Vår vidunderlige verden

Dyreliv på Afrikas Horn   


Leopard - se mere her
Dette er en side i vår serie om Somalia.
Vennligst gå til vår Somali-hovedside for å se hva mere vi har!
Deretter ønsker du kanskje å se på vår hoved-meny for www.vulkaner.no.
Der vi du finne mange linker til reisergeografi, natur, vulkaner og mange andre emner.



En gruppe strutser i rask ballett-dans tvers over sletten. De har gjerne sine reder langt fra innsjøer for å unngå ville dyr..
© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983




 Wildlife in Africa (uten link er på denne siden)
Cameleon
Serval
Elephants
Giraf
Zebra
Yellow mungo
 
Spotted hyena

Dyreliv på Afrikas Horn
Somalila er rikt når det gjelder større dyr. Blant dem er løven (Somalisk navn l’ibah)
og elefanten, selv om disse for en stor grad er drevet bort fra de nordlige kystområder;
det svarte eller dobbelt-hornede nesehornet, vanlig i det sentrale Ogaden; leoparder, stor bestand i
mange områder, pantere; flekkede og stripede hyener (den siste sjelden); rever, sjakaler, grevlinger,
skjelldyr, servaler og villhunder; giraffer og en mengde forskjellige antiloper.

Antilopene inkluderer Østafrikansk oryx, nokså vanlig og spredt over det hele;
den større eller mindre kuduen (den større finnes ikke på Ogaden platået) ;
Somali kuantilopen (Bubalis Swaynef), finnes bare i Haud og Ogo distriktene;
vannbukken, sjelden untatt langs Webi Shebeli og Nogal; Somali buskbukk;
dibatag eller Clarke’s gazelle; den giraf.liknende gerenuk eller WaIler’s gazelle, meget almindelig;
Soemmering’s gazelle, vanlig forekommende; Speki-Gazellen);
og den lille dikdik or sakaro antelope, som finnes i nesten alle buskas.

Zebraen (Equus grevyi) finnes i Ogaden og steder sydpå, vill-eselet i de nordlige områder.
Vortesvinet (Phacochoerus aethiopicus)http://www.oaklandzoo.org/aom/warthog.html,
http://www.sfzoo.org/cgi-bin/animals.py?ID=48, bavianer (med og uten manke), apekatter,
hoppende spissmus, to slags ekorn, en liten hare, og 'fjell-kaniner'.

Vi jobber med å lage sider med bilder av alle disse dyrene - eller så mange vi kan finne.

Tekst om dyrelivet fra: http://22.1911encyclopedia.org/S/SO/SOMALILAND.htm

Marabu-stork, Leptoptilos crumeniferus

  
© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983
Selv om de først og fremst er åtselsetere så vet man at marabou storkene også kan jakte på flamingoer,
men her er det en som har lært hvordan den skal jakte på duer. Høyst sansynlig ble den vennet til dette
ved overfloden av duer som fulgte en meget regnfull sesong hvor storkene oppdro adskillig flere unger enn vanlig
under særdeles fordelaktige forhold.


Ellers så er vel marabustorken en av de mest kjente avbildede fugler i Norge,
for alle har vel en eller annen gang (eller flere?) gjort bekjentskap med Freias melkesjokolade.
Men hvordan kom storken inn i bildet?


Freia var en av de bedrifter i Norge som utlyste konkurranser både når det gjaldt emaballasje- og plakatdesign,
og datidens mest kjente bildekunstnere deltok. Da Freia skulle markedsføre sitt nye kakaoprodukt i 1912, ble det utlyst en navnekonkurranse - 12.000 bidrag. «Kakao Regia» vant. Som motiv på kakaoboksen ble forslaget med Marabou-fuglen foretrukket. Det ble så populært at en stilisert marabou ble firmaets varemerke fra 1915.
tekst hentet fra Kjetil Høybråtens hjemmeside


Marabustork, Leptoptilos crumeniferus
http://www.odensezoo.dk

Fakta:
Vekt: 4 - 8,9 kg
Høyde: 115-152 cm
Levested: Tropisk Afrika. Lever på savannen, i myrområder og langs elver og innsjøer.

Marabustorken kjennes på et massivt spisst nebb, det nesten fjærløse hode og strupesekk samt den anselige størrelse.
Tross det spisse nebb er marabustorken ikke særlig god til å flå åtsler, så ofte vil den stjeler maten fra de
andre åtseleterne som f.eks. gribbene. Den lever også i nærheten av mennesker, hvor den finder fiskeavfall og annet avfall.
Den holder seg til tider til flokker av pattedyr, som skremmer insekter opp når de beveger seg.


Kameleon, Chamaeleo ....

Et blinkskudd gir kameleonen et deilig gresshoppemåltid. I løpet av et mikro-sekund,
har dens klebrige tunge nådd ut mere enn lengden på dens egen kropp, som måler 15 cm.

(Vinduet på en 17" dataskjerm måler ca 30 cm.)
© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983


Elliot's Kamæleon, Chamaeleo ellipse

Kameleoner (fra gresk khamai, «jord» og leon, «løve», altså en «jordløve») er skjellkrypdyr som lever av insekter
og i noen tilfeller planter. Er kjent for å skifte farge etter omgivelsene eller når de blir opphisset
. De lever i alle biotoper, fra tett jungel på Madagaskar til sanddyner i Afrika.
Det fins ca. 100 arter i Afrika, India, Pakistan samt en art i Europa. De fleste blir mellom 30 og 50 cm lange,
men kan bli opptil 70 cm. Noen arter blir kun rundt 5 cm. Kameleoner har tangformede lemmer og gripehale.
Øynene beveger seg uavhengig av hverandre.




Serval, Felis serval


http://www.awf.org/wildlives/185
Servalen må betraktes som en mellomting mellom gaupene og de øvrige katteartene.
Den er en stor, langbent katt med et lite hode og store ører som står rett opp, kort hale
og en gul pels med tette, svarte flekker og striper.

Servaler er oftest knyttet til savanne, åpen skog og høyereliggende strøk. De trives bvare i områder
hvor det er rikelig tilgang på vann. De jager også i bratte fjellskoger og kan komme opp i en
betydelig hastighet over koretere strekninger.
Dessuten er de meget dyktige til å svømnme(!) og klatre.



De fanger en mengde smågnagere, og man kan nesten sette likhetstegn mellom jordboende
smågnagere og servalens utbredelse. Servaler eter også klippegrevlinger, harer, duiker-antiloper
og oribier. De tar også firfisler og insekter, og enkelte steder har de lært seg å jakte på fugler,
som perlehøns og frankoliner.

ARKive video - Serval stalking and attempting to catch Abdim's storks  
Serval stalking and attempting to catch Abdim's storks
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org


ARKive video - Servals catching and eating Abdim's storks
Servals catching and eating Abdim's storks
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org


(Tekst basert på Hele verdens dyreliv, bind 6, LibriArte 1996)




Gruppe elefanthunner og unger drikke vann i et vannhull.
© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic,
March 1983

Elefanter  

Det finnes to arter av elefanter, den afrikanske elefant, Loxodonta africana, og den indiske elefant, Elephas maximus.
Hvem er så hvem? Først og fremst så finner man naturligvis den afrikanske i Afrika. Der holder den til på savanner, tørre buskstepper, ugjennomtrengelige skoger, myrlendte områder og fjellskrenter opp til 3.500moh.
Den indiske elefant finnes i Burma, Thailand, Malaysia, India, Sumatra og på Sri Lanka.
Den synlige forskjellen om du skulle treffe en, er først og fremst størrelsen på ørene. Den indiske elefant har de minste.
Pannen er også litt brattere enn hos den afrikanske, rygglinjen buet oppover.
På bakføttene har den indiske elefanten 4-5 negler, mens den afrikanske kun har tre negler.


Wildlife Pictures Online - providing quality wildlife photos from Africa

En fullvoksen afrikansk elefant når opp i en vekt på 6.000 kg, og fortærer daglig 300 kg planteføde
og forbruker 150 liter vann, den drikker dog ikke alt sammen, men bruker en del til dusjing.

Man skulle ikke tro at en slik koloss var istand til å klatre. Den kommer seg lett opp tornete lier der selv et godt oppøvd
menneske ville komme til kort. Elefantenes evne til å bestige fjell var kjent av den kartagiske hærføreren Hannibal,
da han førte en hær med krigselefanter over Alpene og beseiret romerne.


Fryser ikke indiske elefanter om natten?
Wildlife Pictures Online - providing quality wildlife photos from Africa

Man sier at elefanten i Afrika har så store ører for å kunne regulere kroppsvarmen. Er det for varmt vifter den
med ørene, og om natten og i de kjølige morgentimene holder den ørene tett inn til kroppen og holder på
kroppsvarmen. Men hvordan greier den indiske seg i varmen uten store ører? Og fryser ikke den om natten?
Jeg bare spør.

ARKive video - Juvenile African elephant trying to climb up muddy bank
Ung afrikansk elefant, Loxodonta africana, prøver å klatre opp en mudderskråning.
Aquavision TV Productions / Wildlife Filmmakers, Buccleuch, South Africa
http://www.arkive.org


Man antar at elefantens syn er så dårlig at den ikke ser forskjell på en trestamme og et menneske på 30 m avstand.
Derimot kan det minste vinddrag gjøre den istand til å lukte et menneske på flere hundrede meters hold.


Wildlife Pictures Online - providing quality wildlife photos from Africa

Elefantkirkegårder - fakta eller fleip?
Dem som har lest beretninger av de første europeiske forskere og oppdagere som på 1800-tallet trengte inn
i det indre av Afrika, kunne lese at elefantene trakk seg tilbake til spesielle steder for å dø. I den tror at det
her fantes mange elfenben var det mange som dro ut for å gjøre seg rike på en elefantkirkegård.

ARKive video - Juvenile African elephant trying to climb up muddy bank
Juvenile African elephant trying to climb up muddy bank
Aquavision TV Productions / Wildlife Filmmakers
Buccleuch, South Africa

http://www.arkive.org


Nå vet vi (?) at en epidemi i en større flokk kan kreve flere dødsofre, og at de kan ha blitt liggende forholdsvis samlet.
Afrikanske stammer kunne også felle og drepe hele hjorder av elefanter, og det førte også til at
skjeletter med elfenben hopet seg opp. For de innfødte var nemlig kjøttet det viktigste.

Se om du er heldig og får øye på en elefant akkurat i dette øyeblikk
ved å klikke deg inn på vårt web-kamera på siden 'Dyreliv i Afrika': KLIKK HER



Hallo!
Wildlife Pictures Online - providing quality wildlife photos from Africa

Giraf, Giraffa camelopardalis
unnskyld, det heter visst Sjifaff

Og jeg som trodde at en sjiraff var en sjiraff. Neida, det finnes hele 8 forskjellige underarter.
Tidligere mente man det var trette, men det for komplisert. Uansett så finnes sjiraffen utbredt over
hele Afrika, fra Sahara til Kapp Gode Håp, og det er mønsteret på kroppen man skiller dem på.
I Somalia lever sjiraffen første og fremst av akasietrærnes blad. Sjiraffene her tilhører nettsjiraffene, med en pels
som ser ut som den er overtrukket amed et stormasket nett. Den går for å være den vakreste av dem alle.

Bein som unslipper de kraftige kjevene
til en hyene, blir ofte funnet og gnagd
på av giraffene. Man tror at dette kan
tilføre giraffen nødvendige mineraler
til dens diett. Fotografen som fanget
dette spesielle øyeblikket, fortalte at
benet ble sugd inn og ut igjen gjentatte
ganger.
© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983

De største oksene blant sjiraffene kan nå en høyde på neste 6 meter. Slik kan de plukke føden fra de høye trekronene
og slippe å måtte krangle med andre bladspisende dyr, som må avfinne seg med grenene lenger nede på stammen.
Sjiraffene er ganske så bofaste, og påtreffes ofte i flokker på 5-8 dyr. Imidlertid så streifer de litt rundt allikevel, og blander
seg med andre flokker, slik at dem som er i en flokk den ene dagen, kan gjenfinnes fordelt på flere andre neste dag.

Sjiraffen er vanligvis ganske så taus, og man trodde før at de var stumme. Den har imidlertid et ganske velutviklet
stemmeorgan. Sjiraffene foretrekker imidlertid å gjøre som mange andre 'stumme' dyr, de bruker kroppen
til å meddele seg. En nervøs halepisking er f.eks. et faresignal til resten av flokken.

ARKive video - Giraffe getting up from floor and running
Giraffe, Giraffa camelopardalis, getting up from floor and running
BBC Natural History Unit
http:///www.arkive.org


Gribb, Trigonoceps ...


Det er bare en måte å gjøre det på, stille seg pent opp i kø og vente til det blir din tur....
Hvitryggribber, Trigonoceps occipitalis
© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic,
March 1983

Ingen synes vel noe særlig om gribbene. De er åtselsfugler, og i utgangspunktet slett ikke vakre å se på.
Allikevel oppfører de noen imponerende skuespill når de samler seg om et åtsel for å spise seg mette.
De oppdager sine bytter lynsnart fra der de enten sitter i et tre eller flyr høyt oppe under himmelen.
Det fortelles at en gepard en gang skal ha nedlagt en gaselle. Efter bare 5 minutter satt det 50 gribber av
flere forskjellig arter rundt åtselet, og prøvde å overta servering.

De 6 vanligste gribbene i Afrika er:
Rüppelgribb, Gyps rüppili,
Hvithodegripp, Trigonoceps occipitalis,
Hvitrygggribb, Pseudogyps africanus,
Øregribb, Torgos tracheliotus,
Åtselgribb, Neophron percnopterus,
Hettegribb, Necrosyrtes monachus.

We are looking for pictures. Can you help?


I heftig konkurranse med en sjakal, kjemper disse hvitryggribbene, Trigonoceps occipitalis om en wildebeest til middagsmat.
© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic,
March 1983

Gribbene utfyller hverandre ernæringsmessig sett, og konkurrerer derfor ikke direkte innbyrdes.
Øregribbene og hvithodegribbene river i stykker skinn og muskler aller først. Så kommer Rüppelgribben og hvitrygggribben
og går løs på innvollene, så snart de blir tilgjengelige. Åtselgribbene og hettegribbene tar de bitene som blir til overs etter
sine større slektninger, og alle blir fornøyde.

ARKive video - White-headed vulture - overview
White-headed vulture, Trigonoceps occipitalis - overview
BBC Natural History Unit
http:///www.arkive.org


Rüppelgribben er den største, og har et vingespenn på 2,40m og veier opp til 9 kg. Nestemann er hvitryggribben
med sine 8 kg og et vingespenn på 2,25m. Åtselgribben og hettegribben, de minste, har et vingespenn på 1,70m
og vekten ligger på rundt de 2 kg. Hettegribben er den som kjennes best da den i det vesentligste holder til
i nærheten av der det finnes mennesker.



Hvithodegribb, Trigonoceps occipitalis
© Luc Viatour



Over restene av en zebra, viser en flekket hyene sin dominans med halen og ørene,
og en oppadstrekt nakke, idet den sier: 'Ikke kom og fortell meg hvem som er sjefen her!'
© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983

Flekkhyene, Crocuta crocuta


Flekket hyene hvalper (Crocuta crocuta)i lekehumør utenfor hulen.
Photo:© Scotch Macaskill.


Om man skal rangere dyrene efter hvor imponerende og fascinerende de er, så er vel Løven den de fleste
tenker på, ihvertfall når man tenker på Afrika. Nederst på listen hos de fleste finner vi hyenen.

Hyenen ser ikke vakker ut med sin tunge og klossete fremtoning. Men den lurvete og skabbete og strihårete pelsen har
den særegne evnen at den nærmest avstæter blod og organiske væsker fra åtselet. Ikke dumt hos et dyr som er kjent for
å stikke hodet dypt ned i buken på et kadaver for å dra ut innvollene.

ARKive video - Spotted hyaenas hunting and eating male topi
Spotted hyaenas, Crocuta crocuta, hunting and eating male topi
BBC Natural History Unit
http:///www.arkive.org


Som når det gjelder også mange andre dyr, så har man hatt feil opfatninger også av hyenens vaner.
Det har vært, og er, en meget utbredt oppfatning at hyener neste kun ernærer seg på åtsler, og kun meget sjelden
går på jakt. Det skyldes ikke minst zoologibøker som i mange år har fremholdt dette syn. Nyere forsking viser
at hyenen i 8 av 10 tilfeller spiser av bytte de selv har nedlagt.


Hyena. Masai Mara NP, Kenya
© Craig Hayslip, 1997




Her er pappa kommet hjem fra nattens jakt, og blir hilst velkommen tilbake av tre unger utenfor hulenedgangen.

© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic,
March 1983

Gulmungo, Cynictis penicillata

Mungofamilien (Herpestidae) tilhører rovdyrene og finnes først og fremst i Afrika, men en art er også spredd over Sør-Europa
og Asia. Flere slekter finnes kun på Madagaskar. I alt finnes det 20 slekter og 36 kjente arter.

Mungoene er små rovdyr, som i lengde varierer fra ca. 23 cm til ca. 75 cm. De veier normalt fra i underkant av 1 kg til 6 kg.
De har vanligvis forholdsvis små hoder med spisse snuter og små runde ører. Skallen er vanligvis lang og flat.

ARKive video - Meerkat - overview
Meerkat, Suricata suricatta - overview
BBC Natural History Unit
http:///www.arkive.org

Mungoene spiser en variert rovdyrkost som består av bl.a. små pattedyr, reptiler, fugler, krabber, fisk, insekter og egg.
Noen arter spiser også frukt og bær og annet vegetabilsk føde. Noen arter er selskaplige og lever i store flokker
på opp mot 50 dyr, mens andre for det meste lever i ensomhet utenom paringstiden.
Gulmungoene kan til tider dele hulesystemene med jordekornet.


En koloni med jordekorn, Spermophilus, som passer på en sjakal som rusler forbi.
© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983

Mungoene er blant annet kjent for sitt umåtelige pågangsmot og sine evner som slangedrepere.
De er ikke immune mot slangegift, slik mange tror, men har lynhurtige reflekser som setter dem i stand til å unngå å bli bitt.



© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983

Sebra, Equus
Ordet sebra er blitt synomymt med 'svart og hvitstripet'. En rekke svart- og hvitstripete dyr har forstavelsen 'sebra'
i navnet, f.eks. sebramangust, sebrahaleiguan, sebrafink, sebrafisk og sebrablad (stueplante).

Er så sebraen rett og slett en 'svart og hvitstripet' hest?. Nei, en sebra er en sebra. Det vil si det finnes faktisk
tre arter, som både skiller seg ut i kroppsbygning og levevis. Her i Somalia-området finner vi en art som er fullt
ut i stand til å tåle både tørke og hete, nemlig Grevysebraen. Det sies forresten at den likner mer på et esel enn en hest.

Steppesebraen finner vi på Øst- og Sør-Afrikas savanner. De er mindre enn sin slektning Grevysebraen, og likner
altså mere på en hest. Grantsebraen fra Nord-Kenya er en av de mest kjente representantene for steppesebraene.

  

I riksvåpenet i Botswana er to sebraer avbildet. I flagget går det sorte og hvite igjen. Der skal de symbolisere den
fargede og den ikke-fargede befolkningens enhet. Sebraens svarte og hvite striper understreker ønsket om
samarbeid mellom landets innbyggere.


© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983

De tre sebraartene er:
Steppesebra, Equus quagga (Øst-Afrika, Angola, Namibia)
Grevysebra, Equus grevyi (Somalia-området)
Fjellsebra, Equus zebra (Syd-Afrika)


© Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983

Stripene - hva er de godt for? Det har man undret seg over i mange hundre år. For tiden går teorien ut på at
stripene har en kamuflerende virkning mot horisonten, når sebraen løper i full fart bortover slettene.
Den hetedirrende og vibrerende luften over de afrikanske savanner bidrar ytterligere til å oppløse konturene
av de stripene sebraene.

ARKive video - Grevy's zebra courtship - male chasing females
Grevy's zebra, Equus grevyi, courtship - male chasing females
BBC Natural History Unit
http:///www.arkive.org



Steppesebraer.

(Tekst mer eller mindre basert på Hele verdens dyreliv, LibriArte 1996)
(Bilder fra National Geographic, March 1983, er illustrasjonsfoto tatt i Namibia, Afrika)


For 250 andre dyr - klikk her




Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




   Free Counter

This page has been made with Macromedia Dreamweaver