|
Vår
vidunderlige verden
|
Dyreliv
på Afrikas Horn
Somalila er rikt når det gjelder større dyr. Blant dem er løven (Somalisk navn l’ibah) og elefanten, selv om disse for en stor grad er drevet bort fra de nordlige kystområder; det svarte eller dobbelt-hornede nesehornet, vanlig i det sentrale Ogaden; leoparder, stor bestand i mange områder, pantere; flekkede og stripede hyener (den siste sjelden); rever, sjakaler, grevlinger, skjelldyr, servaler og villhunder; giraffer og en mengde forskjellige antiloper. Antilopene inkluderer Østafrikansk oryx, nokså vanlig og spredt over det hele; den større eller mindre kuduen (den større finnes ikke på Ogaden platået) ; Somali kuantilopen (Bubalis Swaynef), finnes bare i Haud og Ogo distriktene; vannbukken, sjelden untatt langs Webi Shebeli og Nogal; Somali buskbukk; dibatag eller Clarke’s gazelle; den giraf.liknende gerenuk eller WaIler’s gazelle, meget almindelig; Soemmering’s gazelle, vanlig forekommende; Speki-Gazellen); og den lille dikdik or sakaro antelope, som finnes i nesten alle buskas. Zebraen (Equus grevyi) finnes i Ogaden og steder sydpå, vill-eselet i de nordlige områder. Vortesvinet (Phacochoerus aethiopicus)http://www.oaklandzoo.org/aom/warthog.html, http://www.sfzoo.org/cgi-bin/animals.py?ID=48, bavianer (med og uten manke), apekatter, hoppende spissmus, to slags ekorn, en liten hare, og 'fjell-kaniner'. Vi jobber med å lage sider med bilder av alle disse dyrene - eller så mange vi kan finne. Tekst
om dyrelivet fra: http://22.1911encyclopedia.org/S/SO/SOMALILAND.htm
Marabu-stork, Leptoptilos crumeniferus  © Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983 Selv om de først og fremst er åtselsetere så vet man at marabou storkene også kan jakte på flamingoer, men her er det en som har lært hvordan den skal jakte på duer. Høyst sansynlig ble den vennet til dette ved overfloden av duer som fulgte en meget regnfull sesong hvor storkene oppdro adskillig flere unger enn vanlig under særdeles fordelaktige forhold. Ellers så er vel marabustorken en av de mest kjente avbildede fugler i Norge, for alle har vel en eller annen gang (eller flere?) gjort bekjentskap med Freias melkesjokolade. Men hvordan kom storken inn i bildet?  Freia var en av de bedrifter i Norge som utlyste konkurranser både når det gjaldt emaballasje- og plakatdesign, og datidens mest kjente bildekunstnere deltok. Da Freia skulle markedsføre sitt nye kakaoprodukt i 1912, ble det utlyst en navnekonkurranse - 12.000 bidrag. «Kakao Regia» vant. Som motiv på kakaoboksen ble forslaget med Marabou-fuglen foretrukket. Det ble så populært at en stilisert marabou ble firmaets varemerke fra 1915. tekst hentet fra Kjetil Høybråtens hjemmeside 
Marabustork, Leptoptilos crumeniferus http://www.odensezoo.dk Fakta: Vekt: 4 - 8,9 kg Høyde: 115-152 cm Levested: Tropisk Afrika. Lever på savannen, i myrområder og langs elver og innsjøer. Marabustorken kjennes på et massivt spisst nebb, det nesten fjærløse hode og strupesekk samt den anselige størrelse. Tross det spisse nebb er marabustorken ikke særlig god til å flå åtsler, så ofte vil den stjeler maten fra de andre åtseleterne som f.eks. gribbene. Den lever også i nærheten av mennesker, hvor den finder fiskeavfall og annet avfall. Den holder seg til tider til flokker av pattedyr, som skremmer insekter opp når de beveger seg. Kameleon, Chamaeleo ....  Et blinkskudd gir kameleonen et deilig gresshoppemåltid. I løpet av et mikro-sekund, har dens klebrige tunge nådd ut mere enn lengden på dens egen kropp, som måler 15 cm. (Vinduet på en 17" dataskjerm måler ca 30 cm.) ©
Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983
 Elliot's Kamæleon, Chamaeleo ellipse Kameleoner (fra gresk khamai, «jord» og leon, «løve», altså en «jordløve») er skjellkrypdyr som lever av insekter og i noen tilfeller planter. Er kjent for å skifte farge etter omgivelsene eller når de blir opphisset . De lever i alle biotoper, fra tett jungel på Madagaskar til sanddyner i Afrika. Det fins ca. 100 arter i Afrika, India, Pakistan samt en art i Europa. De fleste blir mellom 30 og 50 cm lange, men kan bli opptil 70 cm. Noen arter blir kun rundt 5 cm. Kameleoner har tangformede lemmer og gripehale. Øynene beveger seg uavhengig av hverandre.
Man skulle ikke tro at en slik koloss var istand til å
klatre. Den kommer seg lett opp tornete lier der selv et godt
oppøvd
De største oksene blant sjiraffene kan nå en høyde på neste 6 meter. Slik kan de plukke føden fra de høye trekronene og slippe å måtte krangle med andre bladspisende dyr, som må avfinne seg med grenene lenger nede på stammen. Sjiraffene er ganske så bofaste, og påtreffes ofte i flokker på 5-8 dyr. Imidlertid så streifer de litt rundt allikevel, og blander seg med andre flokker, slik at dem som er i en flokk den ene dagen, kan gjenfinnes fordelt på flere andre neste dag. Sjiraffen er vanligvis ganske så taus, og man trodde før at de var stumme. Den har imidlertid et ganske velutviklet stemmeorgan. Sjiraffene foretrekker imidlertid å gjøre som mange andre 'stumme' dyr, de bruker kroppen til å meddele seg. En nervøs halepisking er f.eks. et faresignal til resten av flokken. 
Giraffe, Giraffa camelopardalis, getting up from floor and running BBC Natural History Unit http:///www.arkive.org Gribb, Trigonoceps ...  Det er bare en måte å gjøre det på, stille seg pent opp i kø og vente til det blir din tur.... Hvitryggribber, Trigonoceps occipitalis © Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983 Ingen synes vel noe særlig om gribbene. De er åtselsfugler, og i utgangspunktet slett ikke vakre å se på. Allikevel oppfører de noen imponerende skuespill når de samler seg om et åtsel for å spise seg mette. De oppdager sine bytter lynsnart fra der de enten sitter i et tre eller flyr høyt oppe under himmelen. Det fortelles at en gepard en gang skal ha nedlagt en gaselle. Efter bare 5 minutter satt det 50 gribber av flere forskjellig arter rundt åtselet, og prøvde å overta servering. De 6 vanligste gribbene i Afrika er: Rüppelgribb, Gyps rüppili, Hvithodegripp, Trigonoceps occipitalis, Hvitrygggribb, Pseudogyps africanus, Øregribb, Torgos tracheliotus, Åtselgribb, Neophron percnopterus, Hettegribb, Necrosyrtes monachus. We are looking for pictures. Can you help?  I heftig konkurranse med en sjakal, kjemper disse hvitryggribbene, Trigonoceps occipitalis om en wildebeest til middagsmat. © Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983 Gribbene utfyller hverandre ernæringsmessig sett, og konkurrerer derfor ikke direkte innbyrdes. Øregribbene og hvithodegribbene river i stykker skinn og muskler aller først. Så kommer Rüppelgribben og hvitrygggribben og går løs på innvollene, så snart de blir tilgjengelige. Åtselgribbene og hettegribbene tar de bitene som blir til overs etter sine større slektninger, og alle blir fornøyde. 
White-headed vulture, Trigonoceps occipitalis - overview BBC Natural History Unit http:///www.arkive.org Rüppelgribben er den største, og har et vingespenn på 2,40m og veier opp til 9 kg. Nestemann er hvitryggribben med sine 8 kg og et vingespenn på 2,25m. Åtselgribben og hettegribben, de minste, har et vingespenn på 1,70m og vekten ligger på rundt de 2 kg. Hettegribben er den som kjennes best da den i det vesentligste holder til i nærheten av der det finnes mennesker.  Hvithodegribb, Trigonoceps occipitalis © Luc Viatour  Over restene av en zebra, viser en flekket hyene sin dominans med halen og ørene, og en oppadstrekt nakke, idet den sier: 'Ikke kom og fortell meg hvem som er sjefen her!' © Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983 Flekkhyene, Crocuta crocuta 
Flekket hyene hvalper (Crocuta crocuta)i lekehumør utenfor hulen. Photo:© Scotch Macaskill. Om man skal rangere dyrene efter hvor imponerende og fascinerende de er, så er vel Løven den de fleste tenker på, ihvertfall når man tenker på Afrika. Nederst på listen hos de fleste finner vi hyenen. Hyenen ser ikke vakker ut med sin tunge og klossete fremtoning. Men den lurvete og skabbete og strihårete pelsen har den særegne evnen at den nærmest avstæter blod og organiske væsker fra åtselet. Ikke dumt hos et dyr som er kjent for å stikke hodet dypt ned i buken på et kadaver for å dra ut innvollene. 
Spotted hyaenas, Crocuta crocuta, hunting and eating male topi BBC Natural History Unit http:///www.arkive.org Som når det gjelder også mange andre dyr, så har man hatt feil opfatninger også av hyenens vaner. Det har vært, og er, en meget utbredt oppfatning at hyener neste kun ernærer seg på åtsler, og kun meget sjelden går på jakt. Det skyldes ikke minst zoologibøker som i mange år har fremholdt dette syn. Nyere forsking viser at hyenen i 8 av 10 tilfeller spiser av bytte de selv har nedlagt.  Hyena. Masai Mara NP, Kenya © Craig Hayslip, 1997  Her er pappa kommet hjem fra nattens jakt, og blir hilst velkommen tilbake av tre unger utenfor hulenedgangen. © Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983 Gulmungo, Cynictis penicillata Mungofamilien (Herpestidae) tilhører rovdyrene og finnes først og fremst i Afrika, men en art er også spredd over Sør-Europa og Asia. Flere slekter finnes kun på Madagaskar. I alt finnes det 20 slekter og 36 kjente arter. Mungoene er små rovdyr, som i lengde varierer fra ca. 23
cm til ca. 75 cm. De veier normalt fra i underkant av 1 kg til
6 kg. Mungoene spiser en variert rovdyrkost som består av bl.a.
små pattedyr, reptiler, fugler, krabber, fisk, insekter
og egg. Mungoene er blant annet kjent for sitt umåtelige pågangsmot
og sine evner som slangedrepere.  © Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983 Sebra, Equus Ordet sebra er blitt synomymt med 'svart og hvitstripet'. En rekke svart- og hvitstripete dyr har forstavelsen 'sebra' i navnet, f.eks. sebramangust, sebrahaleiguan, sebrafink, sebrafisk og sebrablad (stueplante). Er så sebraen rett og slett en 'svart og hvitstripet' hest?. Nei, en sebra er en sebra. Det vil si det finnes faktisk tre arter, som både skiller seg ut i kroppsbygning og levevis. Her i Somalia-området finner vi en art som er fullt ut i stand til å tåle både tørke og hete, nemlig Grevysebraen. Det sies forresten at den likner mer på et esel enn en hest. Steppesebraen finner vi på Øst- og Sør-Afrikas savanner. De er mindre enn sin slektning Grevysebraen, og likner altså mere på en hest. Grantsebraen fra Nord-Kenya er en av de mest kjente representantene for steppesebraene.   I riksvåpenet i Botswana er to sebraer avbildet. I flagget går det sorte og hvite igjen. Der skal de symbolisere den fargede og den ikke-fargede befolkningens enhet. Sebraens svarte og hvite striper understreker ønsket om samarbeid mellom landets innbyggere.  © Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983 De tre sebraartene er: Steppesebra, Equus quagga (Øst-Afrika, Angola, Namibia) Grevysebra, Equus grevyi (Somalia-området) Fjellsebra, Equus zebra (Syd-Afrika)  © Photo Des & Jen Bartlett, National Geographic, March 1983 Stripene - hva er de godt for? Det har man undret seg over i mange hundre år. For tiden går teorien ut på at stripene har en kamuflerende virkning mot horisonten, når sebraen løper i full fart bortover slettene. Den hetedirrende og vibrerende luften over de afrikanske savanner bidrar ytterligere til å oppløse konturene av de stripene sebraene. 
Grevy's zebra, Equus grevyi, courtship - male chasing females BBC Natural History Unit http:///www.arkive.org  Steppesebraer. (Tekst mer eller mindre basert på Hele verdens dyreliv, LibriArte 1996) (Bilder fra National Geographic, March 1983, er illustrasjonsfoto tatt i Namibia, Afrika) For 250 andre dyr - klikk her |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
