Photo: ©
Arthur Grosset.
Musvåken finnes over det meste av Europa og det nordlige Asia,
helt bort til Japan. Mens den stort sett holder seg 'hjemme' i det
sentrale og vestlige Europa samt i Japan om vinteren, drar de andre
i Asia til det østlige og sydlige Afrika, eller til Kina
og Indo-Kina. Den er en av de vanligste rovfuglene i disse områder,
og er vanligvis lett å se når den vagler seg, eller
når den flyr.
Under flukten har den brede vinger, og en kort hale som ofte er
slått ut i vifteform.
Photo: ©
Arthur Grosset.
Den trives i mange forskjellige området, men krever et eller
annet slags tre for å få laget sitt rede. Den lever
av smådyr som mus
og rotter, kaniner, firfisler osv, og kan også sees langs
veien der biler har kjørt ned dyr.
Photo: ©
Dennis Olsen
Den finner sitt offer ved å glide gjennom luften, eller den
farer plutselig ned fra en gren i et tre, og overrasker byttet på
bakken.
Den har ofte et hvitt eller lyst band over nederste del av brystet.
Text: Arthur
Grosset.
Photo: ©
Arthur Grosset.
|
I Norge er Musvåken knyttet til lavereliggende skogområder
i SØ-Norge, fra Vest-Agder til daførene i Oppland
og Hedmark. Hekker spredt og fgåtallig i Midt-Norge
og på Vestlandet. Synes i de senere år bare unntaksvis
å bosette
seg over 400 m høyde i Norge.
Musvåken hekker i det indre av sammenhengende skogstrekninger
såvel som i små skogholt omkranset av kulturmark.
Foretrekker løvdominert skog på jord av god bonitet.
Det optimale fødesøket er jakt på smågnagere
i åpent terreng på udyrket mark. De lave smågnagertetthetene
som følger av industrialiseringen i jordbruket, gjør
dyrketm mark lite egnet til fødesøk.
Musvåken jakter også i skog, men synes på
grunn av begrenset manøvreringsevne i flukt å
foretrekke åpne skoglandskaper.
Som følge av den utbredte oppfatning blant jegere at
den gjør skade på småviltbestanden, har
musvåken i likhet med hønsehauken blitt offer
for hensynsløs forfølgelse. Da musvåkens
kjerneområder faller sammen med tett befolkede regioner
i SØ-Norge, har etterstrebelsen og reirplyndringen
hatt et slikt omfang at bestanden er redusert.
Musvåken synes å forsvinne som hekkefugl i sterkt
beferdede områder, f.eks. i Vestfold og skogtraktene
nord for Oslo,
sannsynligvis på grunn av forstyrrelser. I Aust-Agder,
Telemark og Vestfold har avdekket avstander på 2 km
mellom reirene i
ytre strøk, og 3 km i indre strøk. Man antar
at det i dag dreier seg om 1mellom 1.000 og 2.000 territorielle
par i Norge.
Gunnar
Hansen. 1994: Nusvåk, Buteo buteo
S. 120 i: Norsk
fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
|
|
