Vår vidunderlige verden

Cuckoo, Cuculus canorus  


 Cuckoo Gøg           Gjøk 



© http://www.ecosystema.ru/




Hvor nær kan du komme en gjøk?
© www.vulkaner.no
Gjøken finnes over det meste av Europa og Asia under den nordiske sommeren.
Den har en stor variasjon når det gjelder oppholdssteder, spredt over flere klimatiske soner.

Til Europa ankommer den i april og mai, og vender tilbake til vinteroppholdsstedene i Afrika,
hovedsakelig syd for Ekvator, i august.


© www.vulkaner.no
Den har en blå-grå farge på overkroppen og på hodet og brystet. Magen er hvit med fine svarte striper. Føttene er gule.
Irisen er lys brun til orange.



© www.ecosystema.ru/

Gjøken er kjent for sin snylteaktige måte å oppfostre ungene på. Den legger eggene i andres reder, hvor ungen etterhvert
blir igjen alene, etter å kasten de andre ut. De mest kjente vertene for gjøkunger er heipipelerke, Anthus pratensis,
Jernspurv, Prunella modularis og rørsanger, Acrocephalus scirpaceus.


© www.ecosystema.ru/

ARKive video - Cuckoo - overview
Cuckoo - overview
Granada Wild, c/o ITN Source, London
http://www.arkive.org


ARKive video - Cuckoo chick in nest being fed by reed warbler   ARKive video - Large cuckoo chick in nest being fed by reed warbler
Large cuckoo chick in nest being fed by reed warbler
I - Granada Wild, c/o ITN Source, London

II - BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Gjøkens vertsarter (se ovenfor) utgjøres hovedsakelig av små spurvefugler. Normalt legger gjøken ett egg annen hver dag. Den opererer mest mulig usett ved at den oppsøker vertsreiret på ettermiddagstid i vertens leggeperiode da det er lite sannsynlig at foreldrene er til stede. Den er uhyre rask idet egget er lagt, og et av vertens egg er fjernet på under 10 sekunder. Gjøkegger har kort utviklingstid (10-12 dager) slik at gjøkungen som oftest vil klekkes først. I løpet av de første dagene vil så gjøungen kaste ut vertens egne egg og eventuelle nyklekte unger. Dersom gjøken lykkes, blir altså vertens reproduktive
utbytte lik null. Gjøkungens reirtid er ca 3 uker, men den blir fortsatt matet av pleieforeldrene i en periode etter at den har forlatt reiret.

For å 'lure' verten etterligner gjøken vertsartens egg. De gjøkenesom f.eks. parasitterer heipiplerke, har egg som ligner sterkt på heipiplerkas brunspraglete egg. Man tenker seg gjøken oppdelt i genetisk forskjellige stammer som har spesialisert seg på hver sin vertsart. I Norge er det også påvist gjøker som legger blå egg og som parasitterer buskskvett og rødstjert. Man tror at dette systemet opprettholdes ved at gjøkungen preges på den arten den vokste opp hos, og at kjønnsmodne hunner vender tilbake til samme art når de skal legge egg.

Mange potensielle vertsarter kvitter seg imidlertid med gjøkegget, og er derfor sjeldent brukt. Det gjelder bl.a. løvsanger, gransanger, bokfink, bjørkefink, sivspurv og gulspurv.
Arne Moksnes, 1994: Gjøk, Cuculus canorus.
S. 268 i: Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver