Vår vidunderlige verden

Ender / Andefugler
Dykkere, Lappedykkere, Podicipediformes
   english here!
Dykkender, Fiskender og Gressender


(Anatidae Andefamilien Ducks, Geese and Swans)



Jobber med disse sidene, og tro meg, det kommer til å ta tid..


Dykkere, også kalt lappedykkere, Podicipediformes, fugleorden. Omfatter én familie med i alt 22 arter hvorav 3 utdødde,
som opptrer i alle verdensdeler. Fem arter opptrer i Norge. Dvergdykker, gråstrupedykker, horndykker og toppdykker
er funnet hekkende i Norge. Svarthalsdykker hekker i Sverige.

Hann og hunn er like, begge er mer uanselige, hvite og blekt gråbrune om vinteren. Bena er festet langt bak på kroppen,
liksom hos lommene, og tærne har brede svømmelapper eller fliker (se lappefot). Halen er meget kort, og de er dyktige
svømmere og dykkere. I hekketiden lever de ved tjern og innsjøer med tett sivvegetasjon og bygger oftest flytende reir.
Små unger sitter gjerne på foreldrenes rygg under svømmingen. Både unger og voksne spiser betydelige mengder egne fjær,
og dette må ha sammenheng med fordøyelsen. Flere av våre dykkerarter sees langs norskekysten om vinteren,
men de fleste trekker ut av landet.
Store norske leksikon, snl.no, Per Ole Syvertsen, 2010-10-28, http://www.snl.no/dykkere


Podicipediformes

Genus Tachybaptus
Toppdykker*, Podiceps cristatus, Great Crested Grebe, (hovedside for Tachybaptus)
Dvergdykker, Tachybaptus ruficollis, Little Grebe or Dabchick
Australdvergdykker, Tachybaptus novaehollandiae, Australasian Grebe
Madagaskardykker, Tachybaptus pelzelnii, Madagascar Grebe,
Alaotradykker, Tachybaptus rufolavatus, Alaotra Grebe,— extinct (2010)
Pygmédykker, Tachybaptus dominicus, Least Grebe,

Titicacadykker*, Rollandia microptera, Titicaca Flightless Grebe, (hovedside)
Genus Podilymbus
Ringnebbdykker, Podilymbus podiceps, Pied-billed Grebe,
Atitlandykker, Podilymbus gigas, Atitlán Grebe, — extinct (1989)
Genus Rollandia
Hvitøredykker, Rollandia rolland, White-tufted Grebe,
Titicacadykker*, Rollandia microptera, Titicaca Flightless Grebe,
Genus Aechmophorus
Svanedykker, Aechmophorus occidentalis, Western Grebe,
Gulnebbdykker, Aechmophorus clarkii, Clark's Grebe,
Genus Poliocephalus
Sølvhodedykker, Poliocephalus poliocephalus, Hoary-headed Grebe,
Maoridykker, Poliocephalus rufopectus, New Zealand Dabchick/Grebe,


Genus Podiceps

Horndykker*, Podiceps auritus, Slavonian Grebe or Horned Grebe
Gråstrupedykker, Podiceps grisegena, Red-necked Grebe,
Toppdykker*, Podiceps cristatus, Great Crested Grebe, (hovedside for Tachybaptus)
Svarthalsdykker, Podiceps nigricollis, Black-necked Grebe or Eared Grebe,
Colombiadykker, Podiceps andinus, Colombian Grebe,— extinct (1977)
Spydnebbdykker, Podiceps major, Great Grebe
Sølvdykker, Podiceps occipitalis, Silvery Grebe,
Junindykker, Podiceps taczanowskii, Junin Flightless Grebe,
Tiaradykker, Podiceps gallardoi, Hooded Grebe,

*Ovenstående ender finnes på 3 forskjellige samlesider, hver med ett hovedemne.

Dykkere, lappedykkere, er ikke samme gruppe som 'Dykkender'.
Til 'dykkender' hører stordykkender, Mergini, f.eks. sjøorre, svartand og fiskender.
Også andre andearter er habile dykkere. Ferskvanns- eller smådykkerender, Aythyini, med arter som toppand,
bergand, taffeland og rødhodeand kan nevnes. Vi har også gruppene havdykkerender, Somateriini, med bl.a. ærfugl, praktærfugl og stellersand, samt skarvender, Oxyurini:


Dykkender, en gruppe slekter i andefamilien. Tilsvarende samlebetegnelser er gressender og fiskender.
Dykkender ferdes på relativt dypt vann og dykker der etter føden, som hovedsakelig er bløtdyr og andre lavere vanndyr.
De ligger dypt på vannet når de svømmer, og de må springe bortover vannflaten før de klarer å lette.
Nebbet er bredt som hos gressendene, og bakre tå har bred svømmelapp som hos fiskeendene. De fleste dykkender anlegger en
sensommerdrakt fra ca. midten av juli til ut i august eller september (oktober). Sensommerdrakten gir hannen et utseende som mer
eller mindre ligner hunnenes. Bortsett fra hos havella anlegges praktdrakten allerede i september–oktober.

Dykkendene er utbredt over hele Jorden. Noen hekker ved ferskvann, andre ved saltvann.
Følgende dykkandarter hekker i Norge: taffeland, toppand, bergand, ærfugl, praktærfugl, havelle, svartand, sjøorre og kvinand.
Sjeldne gjester er rødhodeand, ringand, hvitøyeand, purpurhodeand, brilleærfugl, harlekinand, brilleand og islandsand.
Stellerand er vanlig i Øst-Finnmark, men er ikke påvist rugende.

Systematisk tilhører dykkendene stamme Aythyini og stamme Merginii andefamilien. Mergini omfatter foruten dykkender også fiskendene.
Store norske leksikon, snl.no, Per Ole Syvertsen, 2010-10-30, http://www.snl.no/dykkender

Aythya ferina Common Pochard , Taffeland
Aythya valisineria Kanvasand Canvasback
Aythya americana Kobberhodeand Redhead
Aythya collaris Ringand Ring-necked Duck
Aythya nyroca Hvitøyeand Ferruginous Pochard
Aythya innotata Alaotraand Madagascar Pochard
frykta å være utrydda, gjenoppdaga (2006)
Aythya baeri Amurand Baer's Pochard
Aythya australis Australdykkand White-eyed Duck
Aythya fuligula Toppand Tufted Duck
Aythya novaeseelandiae Maoridykkand New Zealand Scaup
Aythya marila Bergand Greater Scaup
Aythya affinis Purpurhodeand Lesser Scaup


Somateria mollissima Ærfugl Common Eider
Somateria spectabilis Praktærfugl King Eider
Somateria fischeri Brilleærfugl Spectacled Eider
Polysticta stelleri Stellerand Steller's Eider
Netta caryophyllacea, Rosenhodeand,
- av og til Rhodonessa; trolig utdødd (1945?)
Netta rufina Rødhodeand Red-crested Pochard
Netta peposaca Peposacaand Rosy-billed Pochard
Netta erythrophthalma Fløyelsand Southern Pochard


Bucephala clangula Kvinand Common Goldeneye
Bucephala islandica Islandsand Barrow's Goldeneye
Bucephala albeola Bøffeland Bufflehead

Clangula hyemalis Havelle Long-tailed Duck
Histrionicus histrionicus Harlekinand Harlequin Duck

Melanitta nigra Svartand Black Scoter
Melanitta perspicillata Brilleand Surf Scoter
Melanitta fusca Sjøorre White-winged Scoter


Heteronetta atricapilla Gjøkand Black-headed Duck
DK:Snylteand
Oxyura jamaicensis Stivhaleand Ruddy Duck
Oxyura ferruginea Andesand Andean Duck
Oxyura leucocephala Hvithodeand White-headed Duck
Oxyura maccoa Kafferand Maccoa Duck
Oxyura vittata Trommeand Lake Duck / Argentine Ruddy Duck
Oxyura australis Blånebband Blue-billed Duck
Oxyura dominica, Masked Duck
Nomonyx dominica Maskeand Masked Duck
DK:Bisamand
Biziura lobata Pungand Musk Duck
http://en.wikipedia.org/wiki/Musk_Duck
Thalassornis leuconotus Hvitryggand White-backed Duck

se mer om Oxyura-slekten her: http://digitalcommons.unl.edu

-----------------------------

Vadeender? dabbling ducks?
Gressender, omfatter flere slekter av ordenen andefugler. Tilsvarende samlegrupper er bl.a. dykkender og fiskender.
Gressender er raske flygere og letter rett opp fra vannet, mens dykk- og fiskender må springe bortover vannflaten for å komme opp.
De fleste gressender kan dykke, men gjør det sjelden. Søker helst maten på grunt vann hvor de står på hodet med halen over vann
og napper planter, insekter og mark fra bunnen; eller på vannoverflaten. Dessuten spiser de korn, frø og bær på land.
De har et bredt nebb og har en liten, smal svømmelapp på bakre tå (motsatt fisk- og dykkendene).
Hos de fleste gressender har hann og hunn markert forskjellige farger.

De 7 artene gressender som er funnet hekkende i Norge, alle tilhørende slekten Anas,er overveiende knyttet til ferskvann i hekketiden.
De 7 artene er brunnakke, snadderand, krikkand, stokkand, stjertand, knekkand og skjeand.
Mer fremmede gressandarter som er observert i Norge, er amerikablesand, gulkinnand, amerikakrikkand, rødfotand og blåvingeand.
Også gravand, rustand og mandarinand regnes ofte som gressender.

Flere gressender er nokså typiske trekkfugler, men enkelte overvintrer langs kysten og delvis ved elver og bekker med åpent vann.
Alle våre gressender anlegger en sensommerdrakt fra ca. midten av juli til ut i august eller september (oktober).
Sensommerdrakten gir hannene et utseende som mer eller mindre ligner hunnenes.
Praktdrakten anlegges allerede i september–oktober. Pardannelsen foregår i løpet av høsten.

Gressender brukes også som systematisk betegnelse på stammen Anatini i andefamilien.
Til Anatini regnes i alt ca. 40 (48?) arter fordelt på 2 slekter. Alle unntatt én art tilhører slekten Anas.
Systematisk sett tilhører f.eks. gravand, Tadorna tadorna, ikke samme tribus som de vanlige gressendene.

Store norske leksikon, snl.no, Per Ole Syvertsen, 2010-10-30, http://www.snl.no/gressender

Anatinae er en underfamilie i familen Anatidae (svaner, gjess og ender). Nåværende medlemmer er gressendene, som hovedsakelig får sin føde på overflaten istedet for å dykke.


Når det gjelder gressender har vi forsøkt å samle dem i grupper, enten ved felles latinsk familienavn,
og eller ved engelske navnebetegnelser, og endelig ved å ordne dem geografisk etter verdensdel, slik:

Teal (eng. betegnelse)
Pintail (spisshale)
Wigeon
Shoveler (skovlender)
andre ender, geografisk etter verdensdel


Teal


  
Teal (engelsk) er en mellom-blågrønn farge.
Den er oppkalt etter Krikkanden, hvis engelske navn er 'Common Teal' (Vanlig Teal), et medlem av andefamilien,
hvis øyne er omkranset av nettopp denne fargen.

Euroasian and African Teal-ender   norsk oversettelse kommer

Anas crecca Krikkand Eurasian Teal, Common Teal eu-as
Marmaronetta angustirostris Marmorand Marbled Teal eu-as

Anas albogularis Hvitstrupekrikkand Andaman Teal as
Anas gibberifrons Gråkrikkand Sunda Teal indo


Anas capensis Kappand Cape Teal af
Anas bernieri Gasserkrikkand Bernier's Teal af

Anas hottentota Hottentottand Hottentot Teal af

Amerikanske Teal-ender   norsk oversettelse kommer
Anas discors  Blåvingeand  Blue-winged Teal na

Anas carolinensis  Amerikakrikkand  Green-winged Teal am

Anas cyanoptera  Kaneland  Cinnamon Teal
am
Anas flavirostris  Gulnebbkrikkand  Speckled Teal sa

Anas puna  Punaand  Puna Teal sa
Anas versicolor  Sølvand  Silver Teal sa

Callonetta leucophrys  Prydand  Ringed Teal sa
Amazonetta brasiliensis  Brasiland   Brazilian Teal sa


Oceanean/Pacific Teal-ender   norsk oversettelse kommer
Anas gracilis Nomadeand Grey Teal oc
Anas castanea Kastanjeand Chestnut Teal oc
Anas aucklandica Bronseand Auckland IslandsTeal oc
Anas nesiotis Campbelland Campbell Islands Teal oc
Anas chlorotis Kobberand Brown Teal
nz
Salvadorina waigiuensis Tigerand Salvadori's Teal oc
Hymenolaimus malacorhynchos, Kaskadeand, Blue Duck oc
Merganetta armata, Strømand, Torrent Duck sa



Anas platyrhynchos Stokkand Mallard w

Anas strepera Snadderand Gadwall eu-as-am

Anas poecilorhyncha Flekknebband (Indian) Spot-billed Duck as
Anas luzonica Filippinerand Philippine Duck as

Anas falcata Sibirand Falcated Duck as
Anas querquedula Knekkand Garganey eu-as

Anas formosa Gulkinnand, Baikal Teal, Bimaculate Duck, or Squawk Duck as


Anas undulata Gulnebband Yellow-billed Duck af
Anas melleri Madagaskarand Meller's Duck af

Anas erythrorhyncha Rødnebband Red-billed Duck af

Anas sparsa Elveand African Black Duck af


Anas fulvigula Golfand Mottled Duck na
Anas rubripes Rødfotand American Black Duck am

Anas specularis Bronsevingeand Spectacled Duck sa
Anas specularioides Duskand Crested Duck sa


Anas laysanensis Laysanand Laysan Duck oc
Anas wyvilliana Hawaiiand Hawaiian Duck oc

Anas superciliosa Stripeand Pacific Black Duck oc


Anas acuta Stjertand Northern Pintail
Anas eatoni Kerguelenand Eaton's Pintail
Anas georgica Spisshaleand Yellow-billed Pintail
Anas bahamensis Hvitkinnand White-cheeked Pintail


Anas penelope Brunnakke Eurasian Wigeon eu-as
Anas americana Amerikablesand American Wigeon am
Anas sibilatrix Sørblesand Chiloe Wigeon sa
Anas marecula † Amsterdamblesand Amsterdam Island Wigeon
af

Anas clypeata Skjeand Northern Shoveler
Anas platalea Prikkskjeand Red Shoveler
Anas smithii Kappskjeand Cape Shoveler
Anas rhynchotis Sigdskjeand Australian Shoveler




Fiskender, fellesbetegnelse for fugleslektene Mergus, Mergellus og Lophodytes i andefamilien.
Omfatter sju arter, de fleste på den nordlige halvkule.
Fiskender lever i ganske andre økologiske nisjer enn både dykk- og gressender. Deres hovedføde består av fisk, som navnet antyder, og de har en rekke tilpasninger for fangst av slik føde.
De har en relativt langstrakt, nærmest torpedoformet kropp, som gjør dem godt skikket til å svømme under vann.
Svømmehuden mellom tærne er bred og solid, og baktåen har svømmelapper på sidene.
Alt dette bidrar til at de kan oppnå stor hastighet under dykking.
Nebbet har form som en smal tang med en nedadrettet krok på spissen.
Langs randen er det ikke vanlige hornlameller, men harde spisse, litt bakoverrettede "horntenner",
som gjør nebbet til et meget velegnet redskap til å holde fast på småfisk.

Fiskender lever vanligvis i klart, åpent vann, men svømmer sjelden langt ut fra bredden. Normalt er det jo også her inne det er rikest
med føde. Det er stor forskjell i utseende på hann og hunn innen alle fiskandarter i den tiden hannen har praktdrakt.
Men begge kjønn har en mer eller mindre utpreget fjærtopp på hodet og i nakken. Hos noen arter virker hodet av denne grunn
merkelig stort, mens fjærene hos andre bare blir en nedhengende nakketopp som kan reises i spesielle situasjoner.
Eksempel på dette er hjelmfiskand, Mergus/Lophodytes cucullatus og siland, Mergus serrator.
En hjelmfiskand med reist fjærtopp har tilsynelatende et imponerende stort hode, hvkitt med svart rand.

Fra "Hele verdens dyreliv", LibreArte AS, 1996

Mergus octosetaceus Brasilfiskand Brazilian Merganser
Mergus serrator Siland Red-breasted Merganser
Mergus merganser Laksand Common Merganser

Mergellus albellus Lappfiskand Smew
Mergus squamatus Skjellfiskand Scaly-sided Merganser
Mergus australis † Aucklandfiskand Auckland Islands Merganser

Lophodytes cucullatus Hjelmfiskand Hooded Merganser*


?
Gravender Shelducks
Gravender, Tadorna, er en gruppe store fugler i Tadorninae , underfamilie i Anatidae, en biologisk familie som inkluder endene
og de mest like vannfuglene, slike som gjess og svaner.

Shelducks er en gruppe av større, ofte halvt land- og halvt vannfugl, som kan sees blant gjess, Anserinae og ender. (?. )
De er middelsstore, omkring 50-60 cm. Kjønnene er farget litt forskjellig hos de fleste arter, alle har et karakteristisk overvinge-fargemønster, det tredje 'remiges'(vingebånd?) danner et grønt 'spilbilde', de andre og første er svarte, og forvingene er hvite.
De lever hovedsakelig av små strandyr (skallfisk, krabber osv), så vel som gress og andre planter.

De var opprinnelig kjent som "sheldrakes" (eng), Dette var den vanligste betegnelsen til slutten av det 19. århundre.
Ordet brukes fremdeles noen ganger for å referere til en hann-'shelduck' og kan også, men sjeldent,
referere til Kanvasand, Aythya valisineria, i Nord-Amerika (se dykkender). .

”Grav-” kommer av artens vane å hakke i, og iblant tilogmed grave ganger i jorden.

shelduck, masculine, sheldrake
shel, probably from dialect sheld pied; related to Middle Dutch schillede variegated]
Collins English Dictionary – Complete and Unabridged © HarperCollins Publishers 1991, 1994, 1998, 2000, 2003


Tadorna tadorna , gravand, Common Shelduck
Tadorna ferruginea Rustand Ruddy Shelduck
Tadorna cana Kapprustand South African Shelduck
Tadorna tadornoides Praktrustand Australian Shelduck
Tadorna variegata Maorirustand Paradise Shelduck
Tadorna cristata Koreagravand Crested Shelduck
Tadorna radjah Beltegravand Radjah Shelduck


Aix galericulata Mandarinand Mandarin Duck as

common page for this group - samleside for denne gruppe
Aix sponsa Brudeand Wood Duck na
Pteronetta hartlaubii Mahogniand Hartlaub's Duck af
Sarkidiornis melanotos Kamand Comb Duck, Knob-billed Duck af
Cairina moschata Knoppand (domestisert: moskusand) Muscovy Duck am
Cairina scutulata Jungeland White-winged Duck as
Stictonetta naevosa Fregneand Freckled Duck
oc


Skovleender
Tachyeres pteneres Chileskovleand Flightless Steamerduck
scotia4
Tachyeres leucocephalus Hvithodeskovleand White-headed Steamerduck scotia4
Tachyeres brachypterus Falklandsskovleand Falkland Steamerduck
scotia4
Tachyeres patachonicus Patagoniaskovleand Flying Steamerduck andes4


Plystreender
Dendrocygna guttata Perleplystreand Spotted Whistling-Duck

Dendrocygna eytoni Prydplystreand Plumed Whistling-Duck
Dendrocygna bicolor Brunplystreand Fulvous Whistling-Duck
Dendrocygna arcuata Hetteplystreand Wandering Whistling-Duck
Dendrocygna javanica Småplystreand Lesser Whistling-Duck
Dendrocygna viduata Maskeplystreand White-faced Whistling-Duck
Dendrocygna arborea Palmeplystreand West Indian Whistling-Duck

Dendrocygna autumnalis Rødnebbplystreand Black-bellied Whistling-Duck


The pygmy geese are a group of very small "perching ducks"
As the "perching ducks"(vaglende?) are a paraphyletic group,[1] they need to be placed elsewhere. The initially assumed relationship
with the dabbling duck subfamily Anatinae[gressender] has been questioned

Nettapus pulchellus Grønndvergand Green Pygmy-goose
Nettapus coromandelianus Beltedvergand Cotton Pygmy-goose
Nettapus auritus Praktdvergand African Pygmy-goose


Sheldgoose, alle innen en andestamme i gruppen Tadornini, (se Gravand), famailien Anatidae (orden Anseriformes).
De mindre medlemmer av stammen kalles shelducks. Sheldgeese finnes i tropiske og subtropiske regioner verden over.
De er små-nebbet og heller langbented, med opprist holdning, none har benete sporer - som fungerer som våpen - ved vingene.
De er ikke virkelige gjess, selv om de ligner dem i noen anatomiske deler.

Chloephaga melanoptera Andesgås Andean Goose
Chloephaga picta Sebragås Upland Goose
Chloephaga hybrida Taregås Kelp Goose
Chloephaga poliocephala Gråhodegås Ashy-headed Goose
Chloephaga rubidiceps Brunhodegås Ruddy-headed Goose

Cereopsis novaehollandiae Hønsegås Cape Barren Goose
Alopochen aegyptiaca Niland Egyptian Goose
Branta er ikke med her
(6 stk)



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver