Mandarinand, Aix galericulata, eller bare Mandarin, er en
mellomstor vagleand,
nær i slekt med den Nord-Amerikanske Brudeand, Aix sponsa.
Den er 41-49 cm lang, og har et vingespenn på mellom 65
og 75 cm.
Hannen er stripet,
og umulig ikke å gjenkjenne.
Den har et rødt nebb, store hvite halvmåneformede områder
over øyet og et rødaktig fjes
med 'kinnskjegg'. Brystet er purpur med to vertikale hvite streker,
sidene er rødaktige,
med to orange 'seil' på ryggen.
Hunnen har en hvit øyering og en stripe som løper
bakover fra øyet, den er blere dunder,
og har små hvite striper på siden, og en blek tupp på
nebbet.
©
Jan Harteman
Mandarinand, som av
kineserer blir kalt Yuan-yang, er ofte avbildet i orientalsk kunst,
og sett på som et symbol på ekteskapelig hengivenhet
og troskap.
Et kinesisk ordspråk
for forelskede par bruker mandarinanden som et metafor:
"To mandarinender leker i vannet" (pinyin: yuan yang xì
shui).
Mandarinand som symbol blir også brukt i kinesiske bryllup.
Arten var en gang
utbredt i det østlige Asia, men eksport i stor stil - og
ødeleggelse av skogsområdene - har begrenset bestanden
i det østlige Russland og Kina til vel under 1.000 par,
selv om man i Japan kan ha rundt 5.000 par.
©
Jan Harteman
Enkeltindivider unslipper
stadig fra samlinger, og i det 20. århundrede ble den tatt
inn i Storbritannia,
som 'hyggedyr', i et antall av 1.000.
Selv om de har stor bevaringsverdi, er fuglene ikke beskyttet i
Storbritannia, siden fuglen ikke er hjemmehørende her.
I vill tilstand,
hekker mandarinanden i tette skogsområder nær grunne
innsjøer, våtmarksområder
eller dammer. Den bygger reirene i huler i trær nær
vann. Kort etter at ungene klekkes,
flyr moren til bakken og roper på ungene for å få
dem til å lene seg ut gjennom hullet.
Bilder
fra videoen, i tilfelle du ikke klarer å vise den.
1) Mor roper fra bakken. 2) Ungene kikker ned. 3) Her kommer den
første... 4) Lykkelig sammen.
Den asiatiske bestand
trekker sydover til det østlige Kinas lavland og det sydlige
Japan om vinteren.
Mandarinender finner
føde ved å gå i vannkanten eller på land.
De spiser hovedsakelig planter og frø, spesielt fra bøk.
De spiser helst mot kveld, vagler i trær eller på bakken
i løpet av dagen.
Mandarinender danne
små flokker om vinteren, men blander seg sjelden med andre
ender.
Text:
http://en.wikipedia.org
Aix
sponsa Brudeand Wood Duck na
Wood Duck taking off from
ice, Dec.08.
http://en.wikipedia.org/wiki/File:WoodDuckicetakeoffDec08.jpg
Brudeand, Skogsand (eng: Wood Duck) eller
Carolinaand, Aix sponsa, finnes i Nord-Amerika (Se kart nedenfor).
Den er en av Nord-Amerikas mest fargerike vannfugler.
Brudeanden er en mellomstor gressand. En
typsik voksen er omkring 48 cm lang med et gjennomsnitlig vingespenn
på 73 cm.
Det er omtrent 3/4 av en voksen stokkand.
Den er en av to ender i genus Aix, den andre er den asiatiske Mandarinand,
Aix galericulata.
Den voksne hannen er spesielt fargerik, med
røde øyne. Hunnen, mindre fargerik, har hvit øyering
og hvitaktig hals.
Når de svømmer, vipper de hodet fram og tilbake, noe
som gjør dem lett synlige.
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Brautentenpaar_2008-03-21_072.jpg
De holder til i våte
sumpområder, grunne sjøer, våtmarker og dammer.
De har reirene i huler i trær nær vann, selv om de også
kan dra nytte av bolker i våtmarksområder når
de er tilgjengelige. Ulik de fleste ender, har brudeanden skarpe
klør for å kunne
vagle i trærne, og kan - i sydlige regioner - produsere to
kull på en enkelt sesong, den eneste Nord-Amerikanske and
som kan det.
Hunnen legger mellom 7 og 15 hvitaktige egg,
og ruger i ca 30 dager. Hvis bolker er plasert nær hverandre,
kan hunner legge
egg i reirene til sine naboer, hvilken kan føre til reir
som kan inneholder opp til 40 egg, og naturligvis en mislykket utklekking.
Etter utklekking hopper ungene ned fra reiret
i trærne og tar seg ned til vannkanten. Mødrene kaller
på dem, men hjelper dem
ikke på noen måte. Ungene kan hoppe fra høyder
på opp til 88 meter uten skader!!! De foretrekker allikevel
ofte å ha reiret
over vann, slik at ungene får en myk landing, men de kan ha
reiret opp til 150 m fra vannkanten. Avreisen fra reiret skjer som
regel dagen etter at ungene er utklekket. Babyungene kan svømme
og finne sin egen mat på denne tiden.
Disse fuglene finner vann i vannkanten eller
på land. De spiser oftest bær og frø, men også
insekter, noe som gjør dem altetende.
Hekking (lys
grønn), vinteropphold (blå) og året rundt (mørk
grønn).
text: http://en.wikipedia.org/wiki/Wood_Duck
Pteronetta
hartlaubii Mahogniand Hartlaub's Duck
af
Mahogniand, Pteronetta hartlaubii,
er en mørk nøttebrun-farget and fra de afrikanske
skoger.
Tidligere plassert sammen med de vaglende ender, men da den er ganske
forskjellige fra de typiske gressender,
har den fått sin egen monotome familie, Pteronetta,
for å markere denne forskjell.
Mahognianden er fastboende i det
ekvatoriale Vest- og Sentral-Afrika, fra Guinea og Sierra Leone
østover gjennom Nigeria
til Sudan, og sydover til Gabon, Congo og Zaire.
Fuglen har fått sitt navn
etter den tyske naturforsker Gustav Hartlaub.
http://en.wikipedia.org/wiki/Hartlaub's_Duck
Mahognianden finnes i skogsområder, spesielt der det er våtmark
og dammer, med svamaktig tropisk eviggrønn skog.
Den finnes også langs mindre elver så vell som pæ
trebevokste savanner, tilogmed påvist i saltsjøer i
Congo og Cameroon.
Den krever områder med åpent vann som store elver og
innsjøer når den skifter fjærdrakt.
Den er svært stedbunden, og kun få lokale forflytninger
er kjent. Den hekker vanligvis mellom aujgust og november,
selv om det ikke er sikkert, da reir aldri er funnet hos fugler
i vill tilstand. Den holder sammen i få par, små grupper
dannes under fjærdraktskifte, opp til over 30 eksemplarer.
Arachnida
Den tar gjerne til seg føden om natten, og spiser da virvelløse
dyr, (innsekter, edderkoppdyr, Arachnida,
skalldyr og bløtdyr, Mollusca), frø og røtter.
Som nevnt over har man aldri funnet noen reir, men basert på
fugler i fangenskap,
anslås at reirene sansynligvis er i huler i trær eller
kanskje på bakken i tett vegetasjon.
Her ligger muligheten for en spennende oppdagelsestur til Afrika
for den som vil ha sitt navn i bøkene....
Den største truselen til denne artern
er tap av område på grunn av skogsødeleggelser.
Andre trusler inkluderer jakt,
økende tendeser til å brenne skog for å få
nytt jordbruksland, vannforgifting fra gruvedrift, og gift fra fiske,
samt hydrologiske
endringer på grunn av tømmerhogst. Arten jages og fanges
for å bli solgt på tradisjonelle medisinmarkeder i Nigeria.
BirdLife International (2010)
Species factsheet: Pteronetta hartlaubii.
Downloaded from http://www.birdlife.org on 1/11/2010
Sarkidiornis
melanotos Kamand Comb Duck, Knob-billed Duck af
Male, taken at Disney's
Animal Kingdom by Raul654 on January 16, 2005
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Comb_duck.jpg
Kamand, Sarkidiornis melanotos, er en uvanlig
pan-tropisk and, som finnes i tropiske våtlandsomjråder
i Sub-Sahara, Afrika, Madagaskar og i Syd-Asia fra Pakistan til
Laos og det ytterste sydlige Kina. Den kan også forekomme
på det
Syd-Amerikanske kontinent, i grenselandet mellom Paraguay, Brasil
og Argentina.
Den er den eneste som har familienavnet Sarkidiornis.
Denne er det ikke mulig å ta feil av. Voksne har et hvitt
hode dekket av svarte flekker, og med en ren hvit nakke og underdel.
Overdelen er blåsvart, .med et blå- og grønn-aktig
skjær på de nederste fjærene på vingene.
Hannen er større enn hunnen, og har en stor svart knopp på
nebbet.
Kamanden er stille, unntatt for et lavt 'kvakk' når den blir
skremt.
Ettersom den finnes både i Asia og i Syd-Amerika, er det
naturlig at det nevnes to underarter, begge forskjellige.
Lahugala Kitulana National
Park, Sri Lanka
Photo: BS Thurner Hof
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Amerikanische_H%C3%B6ckerglanzgans_Sarcidiornis_sylvicolor_05_(1).jpg
Kamand, også kallt 'Nakta' i Syd-Asia, og den gamle verdens
kamand, Sarkidiornis melanotos melanotos.
Den er større, sidene lysere (lys grå, hos hunnen nloen
ganger hvitaktig).
Kamand, Sarkidiornis melanotos sylvicola, fra Syd- Amerika
Mindre, sidene mørkere (svart hos hannen, mellomgrå
hos hunnen)
Igjend strides 'de lærde' om hvor denne hører hjemme.
Den var før plassert i gressand-familien Anatinae.
Senere ble den flyttet til de vaglende ender og senere osv. osv.
Hunnfugl, Sarkidiornis
melanotos, i Kolkata, West Bengal, India.
Photo
© J.M. Garg
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Comb_Duck_(female)_I_IMG_0985.jpg
Den hekker i ferskvannssumper i tropene. Den er ganske stedbundet,
med unntak av flytting under regntiden.
Føden består av gress på land eller i vannkanten,
og i mindre grad til små fisk og hvirvelløse dyr, samt
frø.
Den kan være et problem for ris-dyrkered. Den vagler ofte
i trærne. Det er en typisk flokkfugl, små under regntiden,
opp til 100 i den tørre årsdiden. Noen ganger splittes
de i forhold til kjønn.
Også denne lager reiret i hule trær, og dekker det med
gress, fjær og lignende. Hannen kan ha to partnere samtidig,
eller noen ganger opp til 5! De forsvarer hunnene og ungene, men
ikke reirene.
'Ugifte' hanner vagler seg i trærne og venter på en
anledning til å 'gifte seg'.
Hunnen legger 7 to 15 gul-hvite egg. Flere hunner kan legge opp
til 50 egg i et såkalt dumpingsreir.
http://en.wikipedia.org/wiki/Knob-billed_Duck
Cairina
moschata Knoppand (Moskusand) Muscovy Duck am
Muscovy Ducks in Texas,
USA. Male on right and female on right.
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Cairina_moschata_-Texas_-USA-8.jpg
Knoppand,
også kalt moskusand, Cairina moschata, er en stor and
hjemmehørende i Mexico og Sentral- og Syd-Amerika.
En liten vill bestand har lurt seg inn i nedre del av Rio Grande-dalen
i Texas. Det er også flere hekkende grupper i og rundt
offentlige parker i nær sagt hver eneste stat i USA og i de
kanadiske provinsene. Også i Europa finnes spredte grupper.
Til tross for at den er en tropisk fugl, så tilpasser den
seg is- og snø-forhold ned til -12°C og derunder uten
negative virkninger.
Head of a Muscovy Duck
(Cairina moschata) at Estrela Garden, Lisbon
The Muscovy drake's distinctive
facial characteristics are unlike those of any other duck
Photo
by Alvesgaspar
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Duck_2007-1.jpg
Allew knoppender
har lange klør på føttene og en vid flat hale.
Hannen når 86 cm i lengde, og veier mellom 4,6 log 6.8kg,
mens hønen er mye mindre, 64 cm lang og veier kun 2,7 til
3.6kg. Som husdyr kan hannen komme opp i 8 kg og hunnen i 5 kg.
En australsk oppfødd fugl kom opp i hele 10 kg.
De ville knoppendene er svarte, med lange
hvite vingespeil. I fangenskap eller parker kan fargene variere
sterkt fra dem
i vill tilstand. Begge kjønn har et nakent svart-og rødt
eller helt rødt ansikt. Hannen har en liten poselignende
knopp på nebbet.
Ung knoppand.
Photo:
Luis Miguel Bugallo Sánchez
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Parrulo_-Muscovy_duckling.jpg
Cairina
scutulata Jungeland White-winged Duck as
White-winged Wood Duck
at Bristol Zoo, Bristol, England.
Photo:
Adrian Pingstone in August 2003
http://en.wikipedia.org/wiki/File:White-winged.wood.duck.arp.jpg
Jungeland,
eller engelsk: Hvitvinged skogsand (The White-winged Wood Duck),
Asarcornis scutulata.
I tidligere tider var jungelanden spredt vidt
omkring fra nord-øst India og Bangladesh, gjennom Sydøst-Asia
til Indonesia.
I år 2002 var bestanden sunket til bare 800, hvorav omkring
200 i Laos, Thailand, Vietnam og Kambodia, 150 på Sumatra,
og 450 i India, Bangladesh og Burma.
Deres områder blir stadig mindre, og bestanden minsker fordi
eggene blir søkt etter, noen ender blir fanget og holdet
som kjæledyr og noen brukt som mat. Jungelanden er vurdert
som truet på IUCNs RED LIST.
http://en.wikipedia.org/wiki/White-winged_Wood_Duck
Read
more about the White-winged Duck here
Stictonetta naevosa Fregneand Freckled Duck
oc
Freckled Duck, Stictonetta naevosa, female;
wild bird
Photo:
Glen Fergus
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Freckled_Duck_female.jpg
Fregneand,
Stictonetta naevosa, er en stor bredbygd and hjemmehørende
i Australia. Fuglen er beskyttet av loven.
Mørk i fargen med fine hvite prikker over kroppen, er den
meget lett å identifisere.
Fregneanden finner føden i vannkanten. Den foretrekker velbevokste
sumper, men drar til mer åpent vann etter hekking
eller i tørre perioder.
Male
and female at Sylvan Heights Waterfowl, USA
Photo: © Jan Harteman
www.harteman.nl
I flukt har den lette gjenkjennelige hurtige vingeslag og den holder
hodet lavt. Den snur ikke hurtig i luften,
og lander temmelig klosset.
I tørre år drar mange til vann i kystområdene,
der konsentrasjonen i befolkede områder, kombinert med deres
vane
å sirkle rundt hurtig i lav høyde når de blir
forstyrret (selv når de blir skutt på) gjør dem
spesielt sårbare overfor jakt. http://en.wikipedia.org/wiki/Freckled_Duck
