Vår vidunderlige verden

Plystreender  

Dendrocygna guttata Perleplystreand Spotted Whistling-Duck
Dendrocygna eytoni Prydplystreand Plumed Whistling-Duck
Dendrocygna bicolor Brunplystreand Fulvous Whistling-Duck
Dendrocygna arcuata Hetteplystreand Wandering Whistling-Duck
Dendrocygna javanica Småplystreand Lesser Whistling-Duck
Dendrocygna viduata Maskeplystreand White-faced Whistling-Duck
Dendrocygna arborea Palmeplystreand West Indian Whistling-Duck

Dendrocygna autumnalis Rødnebbplystreand Black-bellied Whistling-Duck



Plystreender


Plystreender er en gruppe i andefamilien. Gruppen består av 8 arter som er utbredt i tropiske og subtropiske deler av verden.
Disse fuglene, som navnet tilsier, lager en karakteristisk plystrelyd.

Plystreender er planteetere, hovedsakelig vannplanter, men spiser også gress og frø.

Plystreender kan ofte bli sett hvilende i trær, noe som har gitt dem deres vitenskapelige navn,
Dendrocygna, som oversatt til norsk betyr 'tresvaner'.
http://no.wikipedia.org/wiki/Plystreender

Plystreendene har lange ben og hals, og er meget selskapelige flyr fra og til soveplassene i store flokker.
Begge kjønn har samme fjærdrakt, og alle viser svarte undervinger under flukt.


Dendrocygna guttata Perleplystreand Spotted Whistling-Duck


Photo: Viajar24h.com
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Birds_www.photo.org.es-30.jpg

Perleplystreand finnes fra Philippinene syd gjennom sentral Indonesia til New Guinea. den har nylig kolonisert Australia,
med en liten bestand nå med fast tilholdssted ved Weipa på vest-kysten av Cape York-halvøya.





Perledplystreand er ganske stille og rolig av seg. Når den sier noe, er det et nasalt 'gack', og en enkel plystrelyd.
Den eneste aggressive posisjon den normalt inntar, er en 'hode bakover' stilling.
Gjensidig kos og napping er en vanlig form for sosialt beteende. are a nasal


Perleplystreand, Dendrocygna guttata, Lockhart River, Cape York. Dec.r 2008
Photo: Aviceda
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Spotted_whistling-duck_lockhart08.JPG

Perleplystreand finnes over et stort område, med en anslått global utbredelse fra 100,000-1,000,000 km².
Den har en stor global bestand anslått til mellom 10,000-25,000 individer.


ARKive video - Spotted whistling duck - overview
Spotted whistling duck (Dendrocygna guttata
BBC Natural History Unit
www.arkive.org

Dendrocygna eytoni Prydplystreand Plumed Whistling-Duck


© www.arthurgrosset.com

Prydplystreand, Dendrocygna eytoni, tidligere kjent som Eyton's tre-and.. Den holder til i det nordlige og østre Australia,
hvor den er kjent som gressplystreand (Grass Whistling Duck) og Tasmania, tilfeldig også rapportert i New Zealand.
Den foretrekker tropisk gressmark langs elver og sumper.

Kjønnene er like. Fuglen har fått navnet (det engelske 'Plumed Whistling-Duck = Plommefarget plystreand) for sine lange,
gulbrune fjær på sidene. Hodet og brystet er lyst olivenbrunt, sidene nøttebrune, med svarte striper.
Nebbet er rødt og prikket med svart. Benene og føttene mørk rosa. Den er den eneste plystreand med orangegule øyne.


Photo: Glen Fergus
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Plumed_Whistling-Duck_swimming.jpg

Prydplystreanden spiser, som de andre plystreendene, om natten i små grupper, og hovedsakelig på gress, ris, siv osv,
som de finner i vannkanten eller på gress-sletter. Om dagen hviler de i laguner, sumper og vannkanter i store grupper.

I vill tilstand varer hekkesesongen fra september til desember, i fangenskap fra april til juni. De hekker fra det andre året,
noen til og med fra det første. Hannen kan bli nokså agressiv mot andre plystreender under parringssesongen.
De truer hverandre og slåss noen ganger.



Prydplystreand, Dendrocygna eytoni, June, 2008
Photo: Glen Fergus
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Plumed_Whistling-Ducks.jpg


Som andre plystreender foretrekker de å bygge reir i huler eller bolker. Den legger 10-12 egg som klekkes etter 27-28 dager.

Prydplystreand finnes over et stort område, med en anslått global utbredelse fra 100,000-1,000,000 km².
Den har en stor global bestand anslått til mellom 100,000-1,000,000 individer.
Text:
© Jan Harteman


Dendrocygna bicolor Brunplystreand Fulvous Whistling-Duck


En Brunplystreand, fotografert i Wilhelma, Stuttgart, 2004-08-07
Foto: Branko Kannenberg
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Dendrocygna_bicolor_wilhelma.jpg

Brunplystreand, også kjent som tre-and, er den oftest sette medlem av sin familie. Den finnes på fire kontinenter,
Nord- og Syd-Amerika, Afrika og Asia, allikevel er det ingen kjente underarter. De danner meget store grupper,
noen ganger med andre ølystreender, spesielt der områdene deres er felles. Kjøenne er like, med hannen noe større
og med et litt anderledes rop.

Som bildet under viser, har denne arten en heller opprettstående figur. Den har en nesten heldekkende brun farge, med svarte
markeringer på vingene og skuldrene; nakken har fine små svarte, gulbrune og hvite striper. Lange hvite fjær på sidene gir
inntrykk av stiper. Deres lange smale nebb er mørkt grått. Bena har store føtter, og er blågrå.

Hunnene legger som regel eggene på bakken blandt siv, strå¨og annen vegetasjon, men kan også, som andre plystreender,
finne en bolk. Den legger 8 til 15 egg pr kull, og det tar 24-26 dager før de klekkes. Begge foreldre vil ta seg av ungene,
som er klare til å greie seg selv etter 60 dager. .

Denne arten har en utbredelse på over 10,000,000 km². Den globale bestand anslås til 1,300,000-1,500,000 individer.
Text partly © Dan Cowell and Jan Harteman


Brunplystreand,
2006-02-10
Photo: Duncan Wright
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Fulvous_whistling_duck.JPG


Dendrocygna arcuata Hetteplystreand Wandering Whistling-Duck


Hetteplystreand, Melbourne Zoo
Photo: Fir0002, flagstaffotos.com.au
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wandering_Whistling_Duck_-_melbourne_zoo_cropped.jpg


Hetteplystreand, Dendrocygna arcuata, holder til i tropisk og subtropisk Australia, Philippinene, Indonesia,
Papua New Guinea og Stillehavsøyene.

Det er tre underarter:
Dendrocygna arcuata arcuata, Indonesia
Dendrocygna arcuata australis, Australia
Dendrocygna arcuata pygmaea, New Britain (Bismarck øygruppen)n

Tidligere kalt tre-ender, har nå hetteplystreanden fått sitt nye navn på grunn av deres høye plystrende rop og hvesende
støy som deres vinger gir under flukt.

Hetteplystreand har lang hals og lange ben, og ser nesten ut som en kryssning mellom en gås og en and.
Den har et kraftig hode og hals, med en mørkere krone og bakhals.
Brystet har svarte flekker og fjærene er hovedsakelig mørkebrune.
De varierer i størrelse mellom 54-60 cm i høyde og veier gjennomsnitlig 750 gram.
Hoveddieten er gress, vannliljer, vannplanter og sjeldnere også insekter og hvirvelløse vanndyr.


Hetteplystreanden lever i dype laguner, oversvømte gressenger og dammer. De liker seg i vannet men holder seg langs land.
De kan svømme og dykke med største letthet.

Hekkingsen finner sted i den tropiske våte årstiden, vanligvis mellom desember og mai.
I løpet av denne tiden legges fra 6 til 15 egg i et reir ikke langt fra vannet,
og vanligvis i høyt gress eller lignende beskyttet område.
http://www.avianweb.com/wanderingwhistlingducks.html




Dendrocygna javanica Småplystreand Lesser Whistling-Duck


Småplystreand, Dendrocygna javanica, in Kolkata, West Bengal, India. 2.2.2007
Photo: J.M.Garg
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Lesser_Whistling-duck_(Dendrocygna_javanica)-_after_bath_at_Kolkata_I_IMG_2480.jpg


Denne fuglen er meget stedbunden, men finnes ujevnt fordelt fra Pakistans nedre elvedaler, østover over det meste av India,
Nepal, Sri Lanka, Bangladesh, Burma, Thailand, Malaysia, Singapore, Indonesia, Syd-Kina til Vietnam.
Under vanskelige forhold, som under tørke eller flom, kan fuglen bevege seg over større avstander.
Kinesiske fugler overvintrer lenger sydpå.

De dekker et område på fra 1 til 10 million km², og den samlede bestand i verden anslås til mellom 2 og 20 millioner individer.


Småplystreand, Dendrocygna javanica
Photo: coracii
http://www.flickr.com/photos/36207186@N00/773396667/


Småplystreand har et langt grått nebb, langt hode og lange ben. Den har gulbrunt hode, nakke og underside,
og en mørkere krone. Ryggen og vingene er mørk grå, og det er nøttebrune striper på vinghene og halen.
Begge kjønn er like.

Småplystreanden er selskapelig, og på foretrukne steder, slik som på Carambolin-sjøen i India, kan tusener eller flere fugler ankomme ved daggry, noe som er et imponerende syn.

Deres rop er et hvesende, plystrende "sisick, sisick", og høres under flukt.
Men også hvile- og soveplassene kan være støyende. .

Den hekker i huller i trær, gamle reir etter andre fugler, eller på en platform nær bakken, og legger 6 - 12 egg.


Palmeplystreender, Dendrocygna javanica, in Kolkata, West Bengal, India. 2.2.2007
Photo: J.M.Garg
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Lesser_Whistling-ducks_(Dendrocygna_javanica)_at_Kolkata_I_IMG_2447.jpg




Dendrocygna viduata Maskeplystreand White-faced Whistling-Duck


© www.arthurgrosset.com

Maskeplystreand, Dendrocygna viduata, er en plystreand som hekker i sub-Sahara og store deler av Syd-Amerika.

Også denne er selskapelig anlagt, og tusenvis kan komme ved daggry, og er et imponernede syn.
De er, som navnet indikerer, noen støyende fugler, med en klar tre-toners plystresignal.


© www.arthurgrosset.com

Maskeplystreand har langt grått nebb, langt hode og lange ben. Den har et hvitt ansikt og hvit krone, og svart på bakhodet. Ryggen og vingene er mørkebrune til svarte, og undersiden er svart, selv om sidene kan ha fine hvite områder. Nakken er nøttebrun. Begge kjønn er like, ungfuglen har en mye mindre kontrastfyllt fargedrakt.

Reiret legges på en flat platform nær bakken, og hunnen legger 8 - 12 egg. Trær blir noen ganger brukt som reirplass.


Maskeplystreand, Pantanal, Mato Grosse, Brazil, Dec.2006
© www.arthurgrosset.com


White-faced Whistling Duck at Slimbridge Wildfowl and Wetlands Centre, England, June 2003
Photo: Adrian Pingstone
http://en.wikipedia.org/wiki/File:White.faced.whistling.duckARP.jpg



Dendrocygna arborea Palmeplystreand West Indian Whistling-Duck, Black-billed - Cuban- W-D



Palmeplystreand ved Slimbridge Wildfowl and Wetlands Centre, England. Feb. 2004
Photo: Adrian Pingstone
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Black-billed.wh.duck.arp.500pix.jpg

Palmeplystreand, Dendrocygna arborea, hekker over hele Vest-India. Engelske navn er bl.a. oversatt:
Vest-Indisk plystreand, Kubansk plystreand og Svartnebbet plystreand.

Palmeplystreand har en stor hekkende bestand på Bahamas, og mindere antall på Cuba, Caymanøyene, Antigua og Barbuda,
og på Jamaica. Den er stort sett stedbunden, men kan bevege seg 100 km eller mer.


The Royal Palm
1) Photo: Wilder Mendez 2) US Forest Service photo 3) Photo: Lezumbalaberenjena

Fuglene hører til de nattlig spisende, bor i ubebodde skogssumper og mangrover, hvor de vagler seg i trærne og lever
av plantefoder samt frukt fra 'The Royal Palm" (Den kongelige palme)..

Mangrove, skogstype på løst underlag (fra sand til gytje) i tidevannsbeltet ved tropiske og subtropiske kyster og i
brakkvannsdelene av elvene som renner ut der. Skogen varierer i høyde, fra 30 m høye trær til lavvokste busker.
Den består av trearter med eviggrønne, forholdsvis tykke, saltholdige blad, ofte med ånderøtter, pneumatoforer, eller stylterøtter.

Den vagler seg ofte i trærne, hvilket har gitt opphav til dens latinske navn 'arborea'.

Reir er funnet i hule trær, i klumper av blad fra trær i ananasfamilien, eller greiner - og på bakken under tette palmer
eller under tette busker. Vanligvis legges eggene i et antall på mellom 10 og 16 egg.

Palmeplystrean er den største, 48-58 cm, og mørkeste i plystreandfamilien. Den har et langt svart nebb, langt hode og lange ben.
Den har en blek hals og et lyst brunt hode. Kronen, ryggen, brystet og vingene er mørkebrunt til svart, og resten av undersiden
er hvit mede kraftiger svarte markeringer.

Palmeanden har lidt under hyppig jakt på eggene og for sportens skyld. (Hvorfor kalles det 'sport'?).
Det er få våtmarksområder i Karibien, med økende omdannelse til jordbruksland. Mer enn 50% av det gjenværende våtmarksområdet er alvorlig degradert ved hogging av mangrovene og sumpskogen, forurensing
(spesielt overforbruk av pesticider), og naturkatastrofer som tørke og orkaner.

Palmeanden er lovlig beskyttet i det meste av dens område, og det er flere beskyttede områder i regionen,
men passende habitat, spesielt våtmarksområder, er underrepresentert.
Text above mostly from www.avianweb.com

ARKive video - West Indian whistling-duck - overview
West Indian whistling-duck (Dendrocygna arborea
Jurgen Hoppe, Website: http://www.caribemotion.com
www.arkive.org




Dendrocygna autumnalis Rødnebbplystreand Black-bellied Whistling-Duck


Rødnebbplystreand, Dendrocygna autumnalis discolor
Rødnebbplystreand er lett å identifisere med sitt røde nebb og røde ben, grå hode, brun nakke og rygg og svart underside.
Underarten Dendrocygna autumnalis discolor som sees på dette og de neste to bildene
skiller seg fra hovedarten i det den har grått brystbånd mellom den brune nakken og den svarte magen.
Som det fremgår av bildet ovenfor, kan små grupper blande seg med maskeplystreand, noe som ikke er vanlig.

© www.arthurgrosset.com


Denne arten, rødnebbplystreand, Dendrocygna autumnalis, er meget populær og vanlig å holde i store bur i USA,
ikke så ofte i Europa. Det er to underarter, den nordlige,
Dendrocygna autumnalis autumnalis, som er den som oftest
holdes i fangenskap.


Denne underarten forekommer i vill tilstand fra det sydlige Texas, sydover til Panama. Den sydlige rasen,

Dendrocygna autumnalis discolor,
hhører hjemme i Syd-Amerika, fra Panama til Argentina.
Den eneste forskjellen mellom de to underartene, er at den sisste er litt mindre, og har et litt mer grått bryst.
(Se tekst under bildet ovenfor).


Rødnebbplystreand, Pantanal, Mato Grosse, Brazil, Dec.2006
© www.arthurgrosset.com


Begge foretrekker samme slags habitat, og er ofte sett i flokker sammen med Brunplystreand der deres områder
overlapper hverandre.

Kjønnene er like hos de fleste medlemmer av denne familie, men hunnene kan virke litt lysere i fargen. De to tydeligste
kjennetegn på rødnebbplystreand, er som navnet tilsier, det lyste roa-ærøde nebbel og de store rosa føttene.


Rødnbebbplystreand, Aguas de São Paulo, Brazil, Dec. 2006
© www.arthurgrosset.com

I vill tilstand, og i varmere klima, begynner hekkesesongen i april og varer helt til oktober. I nordligere områder,
er sesongen mye kortere, og begynner vanligvis tidlig i mai, og varer til juli. Også her legges eggene på bakken på et tykt
underlag av vekster, eller i bolker. Eggene er store, vanligvis i et antall fra 11 til 15. Både hannen og hunnen ruger ut eggene
under en 30 dagers periode, og de er felles om 'oppdragelsen' til ungene er 6 uker gamle og kan fly selv.

Rødnebbplystreand finnes spredt over et stort område, hele 9,300,000 km².
Den har en global bestand på rundt 1,100,000-2,000,000 individer
Text partly © Dan Cowell and Jan Harteman


Black-Bellied Whistling Duck, Birding Center, Port Aransas, Texas
Photo: Alan D. Wilson
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Whistling_duck_flight02_-_natures_pics-edit1.jpg



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 300
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver