Plystreender
Plystreender er en gruppe i andefamilien. Gruppen
består av 8 arter som er utbredt i tropiske og subtropiske deler
av verden.
Disse fuglene, som navnet tilsier, lager en karakteristisk plystrelyd.
Plystreender er planteetere, hovedsakelig
vannplanter, men spiser også gress og frø.
Plystreender kan ofte bli sett hvilende i
trær, noe som har gitt dem deres vitenskapelige navn,
Dendrocygna, som oversatt til norsk betyr 'tresvaner'.
http://no.wikipedia.org/wiki/Plystreender
Plystreendene har lange ben og hals,
og er meget selskapelige flyr fra og til soveplassene i store
flokker.
Begge kjønn har samme fjærdrakt, og alle viser svarte
undervinger under flukt.
Dendrocygna
guttata Perleplystreand Spotted Whistling-Duck
Photo: Viajar24h.com
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Birds_www.photo.org.es-30.jpg
Perleplystreand finnes fra Philippinene
syd gjennom sentral Indonesia
til New Guinea. den har nylig kolonisert Australia,
med en liten bestand nå med fast tilholdssted ved Weipa på
vest-kysten av Cape York-halvøya.
Perledplystreand
er ganske stille og rolig av seg. Når den sier noe, er det et
nasalt 'gack', og en enkel plystrelyd.
Den eneste aggressive posisjon den normalt inntar, er en 'hode bakover'
stilling.
Gjensidig kos og napping er en vanlig form for sosialt beteende. are
a nasal
Perleplystreand,
Dendrocygna guttata, Lockhart River, Cape York. Dec.r 2008
Photo: Aviceda
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Spotted_whistling-duck_lockhart08.JPG
Perleplystreand finnes over et stort område,
med en anslått global utbredelse fra 100,000-1,000,000 km².
Den har en stor global bestand anslått til mellom 10,000-25,000
individer.
Spotted whistling duck
(Dendrocygna guttata
BBC Natural History Unit
www.arkive.org
Dendrocygna
eytoni Prydplystreand Plumed Whistling-Duck
©
www.arthurgrosset.com
Prydplystreand,
Dendrocygna eytoni, tidligere kjent som Eyton's tre-and.. Den holder
til i det nordlige og østre Australia,
hvor den er kjent som gressplystreand (Grass Whistling Duck) og Tasmania,
tilfeldig også rapportert i New Zealand.
Den foretrekker tropisk gressmark langs elver og sumper.
Kjønnene er like. Fuglen har fått navnet (det engelske
'Plumed Whistling-Duck = Plommefarget plystreand) for sine lange,
gulbrune fjær på sidene. Hodet og brystet er lyst olivenbrunt,
sidene nøttebrune, med svarte striper.
Nebbet er rødt og prikket med svart. Benene og føttene
mørk rosa. Den er den eneste plystreand med orangegule øyne.
Photo:
Glen Fergus
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Plumed_Whistling-Duck_swimming.jpg
Prydplystreanden spiser, som de andre plystreendene, om natten
i små grupper, og hovedsakelig på gress, ris, siv osv,
som de finner i vannkanten eller på gress-sletter. Om dagen
hviler de i laguner, sumper og vannkanter i store grupper.
I vill tilstand varer hekkesesongen fra september til desember,
i fangenskap fra april til juni. De hekker fra det andre året,
noen til og med fra det første. Hannen kan bli nokså
agressiv mot andre plystreender under parringssesongen.
De truer hverandre og slåss noen ganger.
Prydplystreand,
Dendrocygna eytoni, June,
2008
Photo:
Glen Fergus
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Plumed_Whistling-Ducks.jpg
Som andre plystreender foretrekker de å bygge reir i huler
eller bolker. Den legger 10-12 egg som klekkes etter 27-28 dager.
Prydplystreand
finnes over et stort område, med en anslått global utbredelse
fra 100,000-1,000,000 km².
Den har en stor global bestand anslått til mellom 100,000-1,000,000
individer.
Text: ©
Jan Harteman
Dendrocygna bicolor Brunplystreand Fulvous Whistling-Duck
En Brunplystreand, fotografert i Wilhelma, Stuttgart,
2004-08-07
Foto: Branko Kannenberg
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Dendrocygna_bicolor_wilhelma.jpg
Brunplystreand,
også kjent som tre-and, er den oftest sette medlem av sin familie.
Den finnes på fire kontinenter,
Nord- og Syd-Amerika, Afrika og Asia, allikevel er det ingen kjente
underarter. De danner meget store grupper,
noen ganger med andre ølystreender, spesielt der områdene
deres er felles. Kjøenne er like, med hannen noe større
og med et litt anderledes rop.
Som bildet under viser, har denne arten en heller opprettstående
figur. Den har en nesten heldekkende brun farge, med svarte
markeringer på vingene og skuldrene; nakken har fine små
svarte, gulbrune og hvite striper. Lange hvite fjær på
sidene gir
inntrykk av stiper. Deres lange smale nebb er mørkt grått.
Bena har store føtter, og er blågrå.
Hunnene legger som regel eggene på bakken blandt siv, strå¨og
annen vegetasjon, men kan også, som andre plystreender,
finne en bolk. Den legger 8 til 15 egg pr kull, og det tar 24-26
dager før de klekkes. Begge foreldre vil ta seg av ungene,
som er klare til å greie seg selv etter 60 dager. .
Denne arten har en utbredelse på over 10,000,000 km².
Den globale bestand anslås til 1,300,000-1,500,000 individer.
Text partly © Dan Cowell and
Jan Harteman
Brunplystreand, 2006-02-10
Photo: Duncan
Wright
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Fulvous_whistling_duck.JPG
Dendrocygna arcuata Hetteplystreand Wandering Whistling-Duck
Hetteplystreand, Melbourne Zoo
Photo: Fir0002, flagstaffotos.com.au
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wandering_Whistling_Duck_-_melbourne_zoo_cropped.jpg
Hetteplystreand,
Dendrocygna
arcuata, holder til i tropisk og subtropisk Australia, Philippinene,
Indonesia,
Papua New Guinea og Stillehavsøyene.
Det er tre underarter:
Dendrocygna
arcuata arcuata, Indonesia
Dendrocygna
arcuata australis, Australia
Dendrocygna
arcuata pygmaea, New Britain (Bismarck øygruppen)n
Tidligere kalt tre-ender, har nå hetteplystreanden fått
sitt nye navn på grunn av deres høye plystrende rop
og hvesende
støy som deres vinger gir under flukt.
Hetteplystreand har lang hals og lange ben, og ser nesten ut som
en kryssning mellom en gås og en and.
Den har et kraftig hode og hals, med en mørkere krone og
bakhals.
Brystet har svarte flekker og fjærene er hovedsakelig mørkebrune.
De varierer i størrelse mellom 54-60 cm i høyde og
veier gjennomsnitlig 750 gram.
Hoveddieten er gress, vannliljer, vannplanter og sjeldnere også
insekter og hvirvelløse vanndyr.
Hetteplystreanden lever i dype laguner, oversvømte gressenger
og dammer. De liker seg i vannet men holder seg langs land.
De kan svømme og dykke med største letthet.
Hekkingsen finner sted i den tropiske våte årstiden,
vanligvis mellom desember og mai.
I løpet av denne tiden legges fra 6 til 15 egg i et reir
ikke langt fra vannet,
og vanligvis i høyt gress eller lignende beskyttet område.
http://www.avianweb.com/wanderingwhistlingducks.html
Dendrocygna javanica Småplystreand Lesser Whistling-Duck
Småplystreand, Dendrocygna javanica,
in Kolkata, West Bengal, India. 2.2.2007
Photo:
J.M.Garg
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Lesser_Whistling-duck_(Dendrocygna_javanica)-_after_bath_at_Kolkata_I_IMG_2480.jpg
Denne
fuglen er meget stedbunden, men finnes ujevnt fordelt fra Pakistans
nedre elvedaler, østover over det meste av India,
Nepal, Sri Lanka, Bangladesh, Burma, Thailand, Malaysia, Singapore,
Indonesia, Syd-Kina til Vietnam.
Under vanskelige forhold, som under tørke eller flom, kan
fuglen bevege seg over større avstander.
Kinesiske fugler overvintrer lenger sydpå.
De dekker
et område på fra 1 til 10 million km², og den samlede
bestand i verden anslås til mellom 2 og 20 millioner individer.
Småplystreand, Dendrocygna javanica
Photo:
coracii
http://www.flickr.com/photos/36207186@N00/773396667/
Småplystreand
har et langt grått nebb, langt hode og lange ben. Den har
gulbrunt hode, nakke og underside,
og en mørkere krone. Ryggen og vingene er mørk grå,
og det er nøttebrune striper på vinghene og halen.
Begge kjønn er like.
Småplystreanden
er selskapelig, og på foretrukne steder, slik som på
Carambolin-sjøen i India, kan tusener eller flere fugler
ankomme ved daggry, noe som er et imponerende syn.
Deres rop er et hvesende, plystrende "sisick, sisick",
og høres under flukt.
Men også hvile- og soveplassene kan være støyende.
.
Den hekker i huller i trær, gamle reir etter andre fugler,
eller på en platform nær bakken, og legger 6 - 12 egg.
Palmeplystreender,
Dendrocygna javanica, in Kolkata, West Bengal, India. 2.2.2007
Photo:
J.M.Garg
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Lesser_Whistling-ducks_(Dendrocygna_javanica)_at_Kolkata_I_IMG_2447.jpg
Dendrocygna viduata Maskeplystreand White-faced Whistling-Duck
©
www.arthurgrosset.com
Maskeplystreand, Dendrocygna viduata,
er en plystreand som hekker i sub-Sahara og store deler av Syd-Amerika.
Også denne er selskapelig anlagt, og tusenvis kan komme ved
daggry, og er et imponernede syn.
De er, som navnet indikerer, noen støyende fugler, med en
klar tre-toners plystresignal.
©
www.arthurgrosset.com
Maskeplystreand har langt grått nebb, langt hode og lange
ben. Den har et hvitt ansikt og hvit krone, og svart på bakhodet.
Ryggen og vingene er mørkebrune til svarte, og undersiden
er svart, selv om sidene kan ha fine hvite områder. Nakken
er nøttebrun. Begge kjønn er like, ungfuglen har en
mye mindre kontrastfyllt fargedrakt.
Reiret legges på en flat platform nær bakken, og hunnen
legger 8 - 12 egg. Trær blir noen ganger brukt som reirplass.
Maskeplystreand,
Pantanal, Mato Grosse, Brazil, Dec.2006
©
www.arthurgrosset.com
White-faced Whistling Duck at Slimbridge Wildfowl and Wetlands Centre,
England, June 2003
Photo: Adrian
Pingstone
http://en.wikipedia.org/wiki/File:White.faced.whistling.duckARP.jpg
Dendrocygna arborea Palmeplystreand West Indian Whistling-Duck,
Black-billed - Cuban- W-D
Palmeplystreand ved
Slimbridge Wildfowl and Wetlands Centre, England. Feb. 2004
Photo:
Adrian Pingstone
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Black-billed.wh.duck.arp.500pix.jpg
Palmeplystreand, Dendrocygna arborea,
hekker over hele Vest-India. Engelske navn er bl.a. oversatt:
Vest-Indisk plystreand, Kubansk plystreand og Svartnebbet plystreand.
Palmeplystreand har en stor hekkende bestand på Bahamas,
og mindere antall på Cuba, Caymanøyene, Antigua og
Barbuda,
og på Jamaica. Den er stort sett stedbunden, men kan bevege
seg 100 km eller mer.
The
Royal Palm
1) Photo: Wilder Mendez 2) US Forest
Service photo 3) Photo: Lezumbalaberenjena
Fuglene hører til de nattlig spisende, bor i ubebodde skogssumper
og mangrover, hvor de vagler seg i trærne og lever
av plantefoder samt frukt fra 'The Royal Palm" (Den kongelige
palme)..
Mangrove, skogstype på løst underlag (fra sand
til gytje) i tidevannsbeltet ved tropiske og subtropiske kyster
og i
brakkvannsdelene av elvene som renner ut der. Skogen varierer i
høyde, fra 30 m høye trær til lavvokste busker.
Den består av trearter med eviggrønne, forholdsvis
tykke, saltholdige blad, ofte med ånderøtter, pneumatoforer,
eller stylterøtter.
Den vagler seg ofte i trærne, hvilket har gitt opphav til
dens latinske navn 'arborea'.
Reir er funnet i hule trær, i klumper av blad fra trær
i ananasfamilien, eller greiner - og på bakken under tette
palmer
eller under tette busker. Vanligvis legges eggene i et antall på
mellom 10 og 16 egg.
Palmeplystrean er den største, 48-58 cm, og mørkeste
i plystreandfamilien. Den har et langt svart nebb, langt hode og
lange ben.
Den har en blek hals og et lyst brunt hode. Kronen, ryggen, brystet
og vingene er mørkebrunt til svart, og resten av undersiden
er hvit mede kraftiger svarte markeringer.
Palmeanden har lidt under hyppig jakt på eggene og for sportens
skyld. (Hvorfor kalles det 'sport'?).
Det er få våtmarksområder i Karibien, med økende
omdannelse til jordbruksland. Mer enn 50% av det gjenværende
våtmarksområdet er alvorlig degradert ved hogging av
mangrovene og sumpskogen, forurensing
(spesielt overforbruk av pesticider), og naturkatastrofer som tørke
og orkaner.
Palmeanden er lovlig beskyttet i det meste av dens område,
og det er flere beskyttede områder i regionen,
men passende habitat, spesielt våtmarksområder, er underrepresentert.
Text above mostly from www.avianweb.com
West Indian whistling-duck
(Dendrocygna arborea
Jurgen Hoppe, Website: http://www.caribemotion.com
www.arkive.org
Dendrocygna
autumnalis Rødnebbplystreand Black-bellied Whistling-Duck
Rødnebbplystreand,
Dendrocygna autumnalis discolor
Rødnebbplystreand
er lett å identifisere med sitt røde nebb og røde
ben, grå hode, brun nakke og rygg og svart underside.
Underarten Dendrocygna autumnalis discolor som sees på
dette og de neste to bildene
skiller seg fra hovedarten i det den har grått brystbånd
mellom den brune nakken og den svarte magen.
Som det fremgår av bildet ovenfor, kan små grupper blande
seg med maskeplystreand, noe som ikke
er vanlig.
© www.arthurgrosset.com
Denne
arten, rødnebbplystreand, Dendrocygna autumnalis,
er meget populær og vanlig å holde i store bur i USA,
ikke så ofte i Europa. Det er to underarter, den nordlige,
Dendrocygna autumnalis
autumnalis,
som er den som oftest
holdes i fangenskap.
Denne underarten forekommer i vill tilstand fra det sydlige Texas,
sydover til Panama. Den sydlige rasen,
Dendrocygna autumnalis discolor,
hhører hjemme i Syd-Amerika, fra Panama til Argentina.
Den eneste forskjellen mellom de to underartene, er at den sisste
er litt mindre, og har et litt mer grått bryst.
(Se tekst under bildet ovenfor).
Rødnebbplystreand, Pantanal, Mato Grosse,
Brazil, Dec.2006
©
www.arthurgrosset.com
Begge foretrekker samme slags habitat, og er ofte sett i flokker
sammen med Brunplystreand der deres områder
overlapper hverandre.
Kjønnene er like hos de fleste medlemmer av denne familie,
men hunnene kan virke litt lysere i fargen. De to tydeligste
kjennetegn på rødnebbplystreand, er som navnet tilsier,
det lyste roa-ærøde nebbel og de store rosa føttene.
Rødnbebbplystreand, Aguas de São Paulo, Brazil, Dec.
2006
©
www.arthurgrosset.com
I vill tilstand, og i varmere klima, begynner hekkesesongen i april
og varer helt til oktober. I nordligere områder,
er sesongen mye kortere, og begynner vanligvis tidlig i mai, og
varer til juli. Også her legges eggene på bakken på
et tykt
underlag av vekster, eller i bolker. Eggene er store, vanligvis
i et antall fra 11 til 15. Både hannen og hunnen ruger ut
eggene
under en 30 dagers periode, og de er felles om 'oppdragelsen' til
ungene er 6 uker gamle og kan fly selv.
Rødnebbplystreand finnes spredt over et stort område,
hele 9,300,000 km².
Den har en global bestand på rundt 1,100,000-2,000,000 individer
Text
partly © Dan Cowell and Jan Harteman
Black-Bellied Whistling Duck, Birding Center,
Port Aransas, Texas
Photo:
Alan D. Wilson
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Whistling_duck_flight02_-_natures_pics-edit1.jpg