Bean
Geese wintering in Spain
Photo
© Daniel
L. Velasco
Sædgåsa
hekker i Palearktis, med hekkeområder i nordlige skogområder
i Fennoskandia og i taiga- og tundraområder
gjennom Nord-Russland til Stillehavet.
Det er to typer av Sædgåsen, med ulike habitatkrav.
Den langnebbete skogsædgåsa fabalis, og den kortnebbete
tundrasædgåsa rossicus. Det er disse som regelmessig
blir sett i Vest-.Europa untenom hekketiden. Det har vært
uenighet (og er det vel fremdeles)
om artens systematikk, og den har vært inndelt i flere typer
eller underarter (Se den engelske versjonen, klikk på det
engelske
flagget ovenfor). Nye data konkluderer med at gjessene som overvintrer
i Vest-Europa kommer fra tre separate hekkebestander,
fabalis fra Fennoskandia og Vest-Sibirs skogområder øst
for Uralfjellene, og rossicus fra tundraområdene vest
for Ural.
© Läänemaa Bird Club
I Norge hekker sædgåsa i dag meget
fåtallig i barskogsregionen og delvis også i bjørkebeltet.
Den regnes likevel fortsatt
som en relativt vanlig hekkefugl i indre og østlige deler
av Finnmark, mens den i indre deler av Nord-Trøndelag og
sørlige
deler av Nordland er svært fåtallig. Sædgåsa
er en utpreget innlandsfugl, i motsetning til den kysthekkende grågåsa.
Ulik andre gjess, kan sædgåsa hekke i tett barskog og
bjørkeskog. Selv om den foretrekker redet nær vann,
kan det også
ligge opp til en kilometer fra nærmeste vassdrag.
Som det er tilfelle med så mange andre fugler og dyr i Norge
(og andre steder), ansees vannkraftutbygging, skogsdrift med veibygging
og drenering myrer, hyttebygging, økt ferdsel, jakt og forstyrrelser
på hekkeplassen å være årsak til bestandsnedgangen..
Swimming around somewhere in Japan
© http://www.ab.hkd.mlit.go.jp (not
active as per Sept.2010)
Sædgåsa er meget sky og vanskelig
å oppdage i hekketiden, selv i områder der det hekker
flere par. Den kan noen ganger danne
små, løse kolonier. Ungene er flygedyktige etter 40
dager. Det er en fordel den har fordi den hekker så langt
nord.
Sædgåsa er en trekkefugl, som om vinteren drar til Danmark,
Tyskland og Nederland. Et lite antall kan også overvintre
her i landet.
Arne Follestad, 1994: Sædgås,
Anser fabalis.
S. 58 i: Norsk
fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
