|
Vår
vidunderlige verden
|
  © Canadian Wildlife Service Denne fuglen er en hurtig og kraftig flyger, men dens korte ben
og store svømmeføtter gjør at landing og 'take
off' blir en Havsulen er en av tre underarter av Morus bassanus i verden: de
andre to forekommer langs sydkysten av Afrika og Hvis fuglen allikvel blir forstyrret, kan havsulen ofte forlate redet, særlig hvis de hekker for første gang. Disse kystøyer og klipper som appelerer så sterkt til havsulene, har noen ganger blitt valgt som egnede steder for fyrhus og fyrlykter, og adskillege havsule-kolonier ble sansynligvis forlatt i det 19. og 20 århundrede fordi fyr ble bygget på dem. Dens korte ben og store svømmeføtter gjør den til en langsom og klumpete fugl på land. I luften derimot er den framragende, men som sagt før, landing og 'take off' på flat mark er håpløse foretagender. Lettere er det når den letter fra et klippeframspring.  Havsulene hekker i store kolonier langs kysten i nordvest Europa, med få kolonier i Nordamerika rundt New Foundland. Når den ikkehekker, tilbringer den sin tid ute i Nord-Atlanteren og sydover til havet utenfor Vest-Afrika. © Arthur Grosset Når fuglen skal letter, løfter den sitt hode, og peker nebbet opp mot himmelen, sprer ut vingene mer eller mindre og trykker ned halen. Så med noen underlige stønn vader og hopper den mot klippekanten eller en mindre ledig plass i kolonien. Hver gang den passerer tett inn på en nabo, blir det bråk, med hakking og høye lyder. Så bruker den både bena og vingene og farer fremover til den er i luften. Men så snart den har luft under vingene, blir det graciøs og hurtig flyger. Omkring 444 000 havsuler hekker i 34 kolonier på den europeiske siden Atlanteren. Det er seks kolonier i Island, med tilsammen 25 000 par. På de britiske øyer, inkludert Irland, Shetlandsøyene og Færøyene, er det 22 havsulekolonier, med en total bestand på 190.000 par. Havsulen ble fast hekkefugl i Norge i 1946, men det er are 5 kolonier med en bestand på 2.300 par. Det er også en koloni i nord-Frankrike med 6.000 par.  En unge eller "guga". Egg og guguer var en hovedkilde til mat for øyboere, f.eks. på St Kilda inntil nylig. © Arthur Grosset Få sjøfugl er mere imponerende i sine fiskemetoder enn denne. Havsulen flyr alene eller som en del av en gruppe, og flyr gjerne 18 til 35 meter over havoverflaten. Når havsulen ser en fisk i vannet under, dykker den mer eller mindre vertikalt, med delvis sammenfoldede vinger og høy hastighet. Møtet med vannet sender en sprut over 3 meter opp i været, og hsstigheten bringer den ned til der fisken måtte være. Når den så når overflaten, eller til og med før, svenger den fisken og opptar jakten på ny, eller vender tilbake til reirplassen med dens fangst. Når en havsule dykker, er det et signal til andre som svever i området, om at fisk kan være tilstede, og de kommer straks for å undersøke. Ved store fiskestimer kan de angripe i stort antall. Source for text: Canadian Wildlife Service (http://www.hww.ca/hww2.asp?id=58) Pelikanfugler (Pelecaniformes) er en orden med mellomstore og store sjøfugler som finnes over hele verden. Disse fuglene skiller seg fra andre fugler gjennom at de har svømmehud mellom tærne og en bar (fjærløs) strupelapp. Neseåpningene i nebbet har dessuten utviklet seg til lite, så disse fuglene puster gjennom munnen. 
Havsule dykker etter fisk Green Umbrella Ltd., Bristol http://www.arkive.org Det er seks nålevende familier i denne gruppen, som hver inneholder en slekt og tilsammen 67 arter. Orden Pelikanfugler (Pelecaniformes) |
