Vår vidunderlige verden

Havsule, Morus bassanus


Havsulen er en stor fugl, 1 meter lang med et vingespenn på omlag 1,75 meter
© Arthur Grosset




  
© Canadian Wildlife Service

Denne fuglen er en hurtig og kraftig flyger, men dens korte ben og store svømmeføtter gjør at landing og 'take off' blir en
skikkelig forestilling. Den kan se fremover med begge øynene - hvilket er uvanlig blant fuglene. Den kan også sveve i timesvis
like over bølgetoppene, mens den sjelden beveger vingene, og endelig så okkuperer den samme rede år etter år, intil det blir
så fullt av gjær, fiskebein og andre avfallsprodukter.


Gannets gaper over redemateriale som, og det skal gjerne inrømmes, er meget sjelden vare på havsulekolonien på
Sula Sgeir i Nord-Atlanteren..

© Arthur Grosset

Havsulen er en av tre underarter av Morus bassanus i verden: de andre to forekommer langs sydkysten av Afrika og
på Tasmania og New Zealand.

Voksne havsuler har en hvit fjærdrakt, bortsett fra tuppen på vingene. Under hekkingen har hode og nakke en safrangul nyanse.
Øynene er isblå, og nebbet er blått til glågrått.


A small stack near Muckle Flugga off the coast of Hermaness, Unst, Shetland
© Arthur Grosset

Havsulene holder til på klipper på øyer utenfor kysten. På nesten alle disse steder er det umulig for landdyr å nå redeplassene.
Hvis fuglen allikvel blir forstyrret, kan havsulen ofte forlate redet, særlig hvis de hekker for første gang.

Disse kystøyer og klipper som appelerer så sterkt til havsulene, har noen ganger blitt valgt som egnede steder for fyrhus
og fyrlykter, og adskillege havsule-kolonier ble sansynligvis forlatt i det 19. og 20 århundrede fordi fyr ble bygget på dem.

Dens korte ben og store svømmeføtter gjør den til en langsom og klumpete fugl på land.
I luften derimot er den framragende, men som sagt før, landing og 'take off' på flat mark er håpløse foretagender.
Lettere er det når den letter fra et klippeframspring.


Havsulene hekker i store kolonier langs kysten i nordvest Europa, med få kolonier i Nordamerika rundt New Foundland.
Når den ikkehekker, tilbringer den sin tid ute i Nord-Atlanteren og sydover til havet utenfor Vest-Afrika.

© Arthur Grosset

Når fuglen skal letter, løfter den sitt hode, og peker nebbet opp mot himmelen, sprer ut vingene mer eller mindre og trykker
ned halen. Så med noen underlige stønn vader og hopper den mot klippekanten eller en mindre ledig plass i kolonien.
Hver gang den passerer tett inn på en nabo, blir det bråk, med hakking og høye lyder. Så bruker den både bena og vingene
og farer fremover til den er i luften. Men så snart den har luft under vingene, blir det graciøs og hurtig flyger.

Omkring 444 000 havsuler hekker i 34 kolonier på den europeiske siden Atlanteren. Det er seks kolonier i Island,
med tilsammen 25 000 par. På de britiske øyer, inkludert Irland, Shetlandsøyene og Færøyene, er det 22 havsulekolonier,
med en total bestand på 190.000 par. Havsulen ble fast hekkefugl i Norge i 1946, men det er are 5 kolonier med en
bestand på 2.300 par. Det er også en koloni i nord-Frankrike med 6.000 par.


En unge eller "guga". Egg og guguer var en hovedkilde til mat for øyboere, f.eks. på St Kilda inntil nylig.
© Arthur Grosset

Få sjøfugl er mere imponerende i sine fiskemetoder enn denne. Havsulen flyr alene eller som en del av en gruppe,
og flyr gjerne 18 til 35 meter over havoverflaten. Når havsulen ser en fisk i vannet under, dykker den mer eller mindre
vertikalt, med delvis sammenfoldede vinger og høy hastighet.

Møtet med vannet sender en sprut over 3 meter opp i været, og hsstigheten bringer den ned til der fisken måtte være.
Når den så når overflaten, eller til og med før, svenger den fisken og opptar jakten på ny, eller vender tilbake til reirplassen
med dens fangst. Når en havsule dykker, er det et signal til andre som svever i området, om at fisk kan være tilstede,
og de kommer straks for å undersøke. Ved store fiskestimer kan de angripe i stort antall.

Source for text: Canadian Wildlife Service (http://www.hww.ca/hww2.asp?id=58)

Pelikanfugler (Pelecaniformes) er en orden med mellomstore og store sjøfugler som finnes over hele verden.
Disse fuglene skiller seg fra andre fugler gjennom at de har svømmehud mellom tærne og en bar (fjærløs) strupelapp.
Neseåpningene i nebbet har dessuten utviklet seg til lite, så disse fuglene puster gjennom munnen.

ARKive video - Gannets diving for fish
Havsule dykker etter fisk
Green Umbrella Ltd., Bristol
http://www.arkive.org

Det er seks nålevende familier i denne gruppen, som hver inneholder en slekt og tilsammen 67 arter.

Orden Pelikanfugler (Pelecaniformes)
Familie Fregattfugler (Fregatidae)
Familie Pelikaner (Pelecanidae)
Familie Skarver (Phalacrocoracidae)
Familie Slangehalsfugler (Anhingidae)
Familie Suler (Sulidae)
Familie Tropikfugler (Phaethontidae)



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver