Copyright
© Vladimir Dinets
Bøylepingvinen,
Pygoscelis papua,er lett gjenkjennelig
på den brede hvite stripen som ser ut som en kyse på toppen
av hodet.
Unger har grå rygg og hvit front. Voksne bøylepingviner
kan nå en høyde på mellom 50 og 90 cm, noe som
gjør dem til de
største pngvinene utenom de to kjempeartene
Keiserpingvin
og
Kongepingvin.
Opprinnelsen til det engelske navnet, Gentoo Penguin, er uklart,
men det nevnes at Gentoo var et Anglo-Indisk uttrykk,
brukt så tidlig som i 1638 til å skille Hinduer i India
fra Muslimer, det engelske uttrykket stammer fra det portugisiske
gentio
(sammenlikn det engelske "gentile" [hedning/ikke-jødisk]);
i det 20 årshundre ble uttrykket sett på som nedsettende.
Courtesy: http://www.coolantarctica.com
To underarter av bøylepingvinen finnes idag, : Pygoscelis
papua papua og den mindre Pygoscelis papua ellsworthii.
Hannene har en maksimumvekt på 8.5 kg like før fjærskifte,
og en minimumvekt på omkring 5 kg (10.8 lb)
like før parring. For hunnene er maksimumvekten 8.2 kg (18
lb) like før fjærskifte, men vekten minker til så
lite som
4.5 kg (10 lb) når de vokter ungene i redet.
Courtesy: http://www.coolantarctica.com
Bøylepingvinene er de hurtigste svømmende pingviner,
og når hastigheter på opp mot 36 km/t .
Bøylepingvinene er bygd for et barskt og kaldt klima.
Bøylepingvinen hekker på mange sub-Antarktiske øyer.
Hovedkoloniene er på Falklandsøyene, Syd Georgia og
Kerguelenøyene; mindre bestander finnes på Macquarie
Island, Heard Islands, Syd-Shetlandsøyene og
på den antarktiske halvøy. Det totale antall hekkende
par anslås å ligge rundt 300.000.
Redene lages gjerne av små steiner, ja, faktisk kan de bli
så store som 20 cm høye og 25 cm i diameter. Disse
steinene
blir nidkjært bevokten av deres eiere, og kan bli emne for
lydhøre diskusjoner mellom forskjellige pingvinpar.
Steinene verdsettes høyt blandt hunnene, så langt at
en han-pingvin kan få privilegier hos en hunn ved å
gi henne en stor pen stein.
Courtesy: http://www.coolantarctica.com
To egg legges, begge veier rundt 500 gram. Foreldrenen veksler
på rugingen og skifter daglig på jobben.
Eggene klekkes etter 34 til 36 dager. Ungene blir i redet i enda
30 dager, før de kommer i 'barnehage'.
Deretter når de fjærskifte til voksen drakt, og drar
ut på havet etter omkring 80 til 100 dager.
Bøylepingvinene lever hovedsakelig på skalldyr, som
krill, mens fisk utgjør bare 15% av dieten.
Men pingviner er som alle andre, forskjellig i sine valg, og rundt
Falklandsøyene er bøylepingvinene kjent for å
ta like mye fisk
(Patagonotothen sp., Thysanopsetta naresi, Micromesistius australis),
krepsdyr (Munida gregaria) og
små blekksput (Loligo gahi, Gonatus antarcticus, Moroteuthis
ingens).
En
sjøleopard fanger en
bøylepingvin nær Palmer Station, Antarctica.
Photo: Sean Bonnette, NSF
I havet er sjøleoparder, sjøløver og spekkhoggere
alle glad i bøylepingviner som føde.
På land er det ingen som truer fullvoksne bøylepingviner,
men Skua stjeler eggene;
og noen andre sjøfugler kan ta kyllingene
.
Copyright
© Vladimir Dinets
Bøylepingviner er meget tamme, spesielt ungene: de aksepterer
ofte at man kommer inn i en 'barnehage',
hvis man langsomt krabber inn.
Det å bli nebbet av et dusin varme dunkledde unger er en virkelig
flott opplevelse.
Bøyle-pingvin,
Volunteer Cove, Falkland Islands.
Copyright
© Vladimir Dinets