Magellanpingvinen, Spheniscus magellanicus, er en syd-amerikansk
pingvin, som hekker langs kysten av Argentina, Chile og på
Falklandsøyene, og enkelte kan trekke nordover til Brasil.
Det er den mest tallrike av Spheniscus pingvinene. Dens nærmeste
slektninger er Kappingvin, the Humboldtpingvin
og Galápagospingvin..
Magellanpingvinene er av mellomstørrelse, og blir mellom
6176 cm høye og veier mellom 2.7 kg og 6.5 kg.
Hannene er større enn hunnen og vekten av begge går
drastisk ned mens foreldrene får fram ungene.
Voksne har svarte og hvite mager. Det er to svarte bånd mellom
hodet og brysten, med det lavere som likner en omvendt hestesko.
Hodet er svart, med en bred hvit kant som går fra bakenfor
øyet, rundt ørehulene og kinnet, og forenes igjen
på halsen.
Kyllinger og yngre pingviner har gråblå rygg, og en
mer gråblå farge på brystet. Disse pingvinene
kan leve opp til 25 år i det fri,
men helt opp til 30 år i fangenskap.
Magellanpingviner finner føden i havet, og lever av cuttlefish,
sardiner, blekksprut, krill, og andre krepsdyr.
Siden saltvann følger med maten, har de en kjertel som sørger
for at saltet blir filtrert ut.
Magellanpingvinene drar ut i store flokker for å hente mat.
I hekkesesongen samles de i store hekkekolonier på kystene
av Argentina, det sydlige Chile og Falklandsøyene, hvor redene
har en tetthet på 20 pr 100 kvadratmeter (10x10m).
En av de største av disse koloniene ligger ved Punta Tombo.
Redene lages i busker eller huler..
To egg blir lagt. Inkubasjonstiden er fra 3942 dager, noe
foreldrene deler i 10-15 dagers skift.
Ungene blir tatt vare på av begge foreldrene i en måned,
og fødes hver 2-3 dag.
Normalt vokser bnegge ungene opp til voksen alder, men tidvis vokser
bare den ene ungen opp.
Magellanpingvinene parrer seg med samme partner år etter
år. Mannen hevder sitt 'revir' fra tidligere år, og
dette binder ham
til sin make. Hunnen er også istand til å gjenkjenne
sin partner ved hans rop alene.
Punta Tombo
Miollioner av magellanpingvinene lever langs kysten av Chile og
Argentina, men de er allikevel klassifisert som en truet art,
først og fremst på grunn av sårbare hekkekolonier
som følge av oljeutslipp, som tar livet av 20.000 voksne
og 22.000 unger
hvert år utenfor kysten av Argentina. Minkingen i fiskebestanden
er også ansvarlig, så vel som rovdyr som sjøløver
og store petreller, som tar ungene.
Magellanpingviners hekkeplasser og kolonier ved Punta Tombo
Mens forskere tror at overfiske og industriutvikling
på kysten kan ha ansvaret for en viss del av forurensingen,
spiller oljeutslipp også en viss rolle. Ettersom pingvinene
får i seg olje når de pusser fjærdrakten,
blir fuglenes
immunsysten skadet, og de blir mer utsatt for sykdommer. I
tillegg er oljen årsak til lesjoner i pinvinenes mage,
og som resultat får de vanskeligheter med å fordøye
føden.
Om ikke dette er nok, vil oljen fuglene får
på seg ute på havet, gi dem problemer med å
holde seg varme i
syd-atlantioske farvann. De oljetilsølte pingvinene
søker tilflukt på land, men mange pingviner vil
skjelvende
av kulde, omkomme der. Det er fordid oljen ødelegger
den isolerende virkningen av pingvinenes fjærdrakt.
Følgelig dør disse oljeskadede pingviner av
hypotermi.
I årevis har nå pingviner blitt vasket opp på
Patagonias
kyster dekket av olje. Ved Punta Tombo er scenen svært
uhyggeligl: ankomne pingviner på passere over døde
pingviner dekket av olje.
Commentary
by Nikolas Kozloff, special to mongabay.com (March 15, 2010).
Falklands Dispute:
Argentine Sovereignty Wont Solve the Problem.
http://news.mongabay.com/2010/0315-penguins_kozloff.html
Magellan-pingvin
(Spheniscus magellanicus)i en grop,
San Julian, Patagonia.
Magellan-pingvin
med unge,
San Julian.
Magellanpingvin
i en grop,
San Julian.
Til forskjell fra alle andre hekkende arter
i Scotia-havet, har Magellanpingvinene sine redene i groper.
Koloniene finnes på strender, sandholdige kyster og
noen ganger i krattet i utkanten av kyst-skogene. De teller
5-10 millioner på det Syd Amerikanske fastland,
men der er også 100,000 par på Falklandsøyene,
og over 600,000 i Tierra
del Fuego. De drar sjelden langt fra stranden
i hekketiden, men drar oppover til Brasil om vinteren. Enkelte
omstreifere har vært registrert så langt borte
som New Zealand og Australia.
Her hevdes
revirer,
San Julian.
Molting
Magellanpingvin-unger i fjærskifte, San Julian.
Magellanpingviner
i le, San Julian.
Noen ganger graver de ikke
en grop, men nøyer seg med
et skjul i
skyggen av en trestubber eller tømmerstokk.
De starter hekkingen i august eller september og legger to
egg.
Magellanpingvin
unge i et 'skjult' rede.
San Julian.
Stor Magellan
pingvin unge, San Julian.
Magellanpingviner holder godt fast på
sitt hekkeområde, men deltar gjerne i felles måltider
ute på havet. Deres hovedføde er små pelagiske
fisk, noen ganger også blekksprut. Antall pingviner
avtar langsomt, særlig i Argentina.
To par krangler
om sitt territorium, San Julian.
Magellanpingviner
ved Punta Tombo, Argentina
http://www.youtube.com/watch?v=iREDCp8hMcc