![]() DYR over 250 |
![]() FUGLER over 500 |
![]() FLORA over 225 |
|
|
![]() DYR over 250 |
![]() FUGLER over 500 |
![]() FLORA over 225 |
|
|
|
Vår
vidunderlige verden
|

|
Pingviner (Spheniscidae) er en gruppe av fugler som omfatter 17 arter. Pingvinene holder til på den sydlige halvkule, de fleste i Antarktis. Tre arter finnes i den tempererte sonen, og en art lever så langt nord som Galápagos. Pingviner kan ikke fly. På land går pingvinene oppreist. Vingene, som samtidig er som luffelignende svømmeredskaper, gjør dem til dyktige svømmere og dykkere. Det er de eneste fuglene som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Bena brukes til styring under vann og som svømmeføtter i overvannsstilling. Pingviner er usedvanlig dyktige dykkere. De kan oppnå en hastighet på 3040 km/t i neddykket tilstand, og være neddykket i opptil 18 minutter i strekk. De største artene kan dykke ned mot dyp på 265 meter.
Pingvinene har fjær som sitter som et tettpakket lag av stive,
rette fjærbørster og gir god isolasjon sammen med det
tykke som ennå er lite kjente for forskerne. De jakter og spiser sjødyr, som krill, fisk og blekksprut. Pingviner er selv byttedyr for haier, seler og tannhvaler. Spesielt utsatt er pingvinene for angrep fra leopardselen og spekkhogger. Noen steder er også røyskatt og rotter et problem for pingvinene. Pingviner regnes som monogame og hekker gjerne på samme plassen
hele livet. Kurtisen er variert og kompleks, Pingvinene legger ett eller to egg (artsavhengig). Både
hannen og hunnen bidrar med ruging og ungepass. |