Vår vidunderlige verden

Sildemåke, Larus fuscus  
.
En. Lesser Black-backed Gull, Da. Sildemåge, Du. Kleine Mantelmeeuw, Fi. Selkälokki, Fr. Goéland brun,
Ge. Heringsmöwe, It. Zafferano, No. Sildemåke, Sp. Gaviota sombria, Sw. Silltrut
 


© www.ecosystema.ru/




Lesser Black-backed Gull, Larus fuscus
© Arthur Grosset
Sildemåken er litt mindre enn gråmåken, Larus argentatus,
har mørkere overdel, gult nebb med rødt merke,
nesten ingen hvite flekker på vingetuppene og gulaktige ben.
Undervingene til sildemåken er helt hvite.


© Arthur Grosset
De fleste sildemåkene emigrerer til det vestlige Middelhavet og Vest-Afrika,
men et økende antall velger nå også å overvintre i Storbritannia.




© www.ecosystema.ru/
Dette bildet finnes også på siden med Svartbak. Hva er rett?
Voksne fugler er meget lik Svartbaken, Larus marinus, men de er mindre, og mindre kraftige
og deres mørke grå oversider er noen få grader blekere enn det svarte på vingeguppene.
I Skandinavia dermiot, har sildemåken mørkere rygg og må derfor skilles på deres mindre størrelse,
gule ben og relativt tynt innslag av hvitt på vingetuppene.
De umodne fuglene forveksles lettes med gråmåken spesielt i løpet av den første vinteren,
da ingen av artene har begynt å anta den ferdige fjærdraktens farger.
Imidlertid synes det som sildemåken alltid har mørkere vinger og fjærdrakt, hver enkelt fjær hovedsakelig mørkere med blekere kanter. I flukt har de unge sildemåkene en mørk brun farge på vingene uten et blekt område i de indre delene.

text this frame: http://www.birdguides.com (not valid as per Sept. 2010)



© www.ecosystema.ru/

© www.ecosystema.ru/

© www.ecosystema.ru/
Sildemåken deles (selvfølgelig) inn i adskillige forskjellige underarter,
og de skilles på de mørke nyansene på ryggen.
Nesten alle enkeltindivider som når Nord-Amerika tilhører underarten graellsii som hekker på Island, Storbitannia og Vest-Europa.
Den er den blekeste arten, med en rygg som er mye blekere enn de svarte vintetuppene.


I Norge har vi to underarter av sildemåken som opptrer som hekkefugler,
nemlig intermedius og fuscus. Underarten intermedius
har sitt utbredelsesområde på
kyststrekningen Møre-Bohuslän.

Den vestlige underarten graellsii besøker også norskekysten, og ett par har nylig (1994)hekket på Røst.
Underarten fuscus forekommer på strekningen Sør-Trøndelag-Finnmark.
Underarten intermedius drar hovedsakelig til kystenen av SV-Europa og NV-Afrika, mens fuscus normalt
drar sør og sørøst over land til Middelhavet og Svartehavet. De fleste synes imidlertid å fortsette videre sørover, og fuscus er en vidt utbredt vintergjest i Øst-Afrika.


Situasjonen for underarten fuscus i Norge var i 1994 ganske alvorlig.
Et eksempel som belyser dette er fra den sørligste kjente hekkelokaliteten, på Tarva i Sør-.Trøndelag,
der hekkebestanden var på omlag 2.000 par i tidsrommet 1950-1970.
I 1970 fikk man imidlertid de første varslene om at noe var galt, da bare 35-40 par ble funnet hekkende,
og året etter var antall hekkende par ytterligere redusert.
I Trøndelag og Nordlang, som utgjør kjerneområdet for fuscus, er betandsnedgangen beregnet til å ligge på mellom 70-90% fra 1970 til midten av 80-åra. I Nordland ble hekkebestanden i 1980-83 anslå+tt til ca 2.000 par, de fleste på kysten av Helgeland. I 1988 ble det konkret bare funnet 29 reir i dette området.

Enten er de voksne fuglene eksponert for miljøgifter, eller det er ikke tilstrekkelig næring (som hovedsakelig består av små fisk) på hekkelokalitetene. Konkurranseaspektet ovenfor gråmåke synes
også å kunne spille inn, spesielt ettersom gråmåken i år med stor næringsknapphet opptrer som en
effektiv predator overfor sildemåken.
    Nyere data ønskes!
Avsnittet om norske sildemåker er hentet fra
Per Gustav Thingstad. 1994: Småspove Numenius phaeopus.
S. 236 i: Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.


© www.ecosystema.ru/

I en sildemåke-hekkekoloni, er de umodne, ikke-hekkende voksne, og slike som mislykkes
med hekkingen, og andre som av en eller annen grunn ikke hekker, ofte istand til å danne egne kolonier (klubber) nær kolonien, der de tilbringer tiden med å slappe av og pusse fjærdrakten.
Når det dannes kolonier med andre måkeslag, synes slike klubber allikevel kun å bestå av én enkelt art.



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver