Låvesvalen er en elegant flyger. Den er 16-22 cm og skiller seg fra de andre skandinaviske svaleartene med sin røde panne
og strupe og sitt sorte brystbånd. Låvesvalehannen har den lengste halen av de tre svaleartene i landet.
Den utvokste låvesvalen er svart med blå metallglans på ryggen og på vingeoversiden, men ungfuglene mangler
denne metallglansen.
Den hekker over hele landet, men er sjelden i Finnmark.



Låvesvalene bygger vanligvis sine reir innendørs, der det er tilgang gjennom dører eller vinduer, oftest i låver og uthus.
Deres latinske navn, rustica, betyr landlig, og tilkjennegir at den er knyttet til landsbygda. [1]



Låvesvalen er en meget alminnelig hekkefugl, selv om bestanden de senere år er gått kraftig tilbake - muligvis som følge
av bedre renhold i staller og fjøs, låvesvalens foretrukne hekkeplasser. Låvesvalene er meget selskapelige og ankommer
omkring 1. mai i flokk, de sitter da ofte tett sammen på strømledningene. Om høsten reiser svalene til deres vinterkvarterer
i det sydlige Afrika. De forlater landet omkring sist i september.



Låvesvaler jager flyvende insekter - f.eks. mygg, døgnfluer, små guldøyer, sommerfugler og flyvende maur - i luften.
Svalene er så dyktige flyvere at de kan drikke av en vannoverflate mens de passerer lavt over i glideflukt.



Kilder:
Hele verdens dyreliv. LibreArte AS, 1996 og Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Låvesvale)