|
Det er mange som ser to ganger når de ser en svart
svane. Ihvertfall
her i Europa. For denne skapningen holder vanligvis til i
Australia, men har selvfølgelig etterhvert også
kommet til forskjellige dyreparker rundt om.
Svartsvanen har det latinske navnet Cygnus atratus.
Skilles bortsett fra fargen, ved at fjærspissene stritter
på bakkroppen.
I Sør-Amerika finnes det også hvite svaner med
svart hals, med det
latinske navnet Cygnus melanocoryphus. Men det er en
annen historie.
|
Det hender fra tid til annen at svartsvanen rømmer fra dyrehager
eller parker, og kan da
påtreffes andre steder, men hittil har den bare greid å
etablere seg i New Zealand på denne
måten. Ikke alle newzealendere er like glade for dette, idet
de mener at den nå gjør stor
skade på åkre og hager, og at den også skal ha fortrengt
noen av de andre fugleartene på New Zealand i løpet av
de 100 årene den har vært der.
© www.vulkaner.no
Svartsvanen er avhengig av store våtområder,
og de må ikke være dypere enn 1 meter for at
den skal kunne nå ned til føden. Under de noen ganger
temmelig langvarige tørkeperiodene i sitt hjemland Australia,
må den derfor foreta en del turer for å finne vann nok,
og til tider kan så mange som 50.000 svaner samles i enorme
flokker rundt store innsjøer.
Svartsvanen hekker hele året og ruger i store kolonier. Redene
har ofte et tverrsnitt på 1 meter, og ligger tett i tett med
de andre redene. De legger gjerne 5-6 egg hver gang, og rugetiden
er ca. 40 dager.
|