Blåklokken er en ganske sped, flerårig vekst. Den blir
ikke mer enn et par desimeter høy, men vekker alltid
oppsikt der den står, som oftest i klynger på flere stykker.

Blåklokken blomsterer fra juni og til langt ut i september.
Det finnes flere underarter av den, men den må ikke
forveksles med sin storesøster, Fagerklokke.

Den kan også forveksles med Engklokke, Campanula
patula, men denne har rødviolett og dypt fliket
blomsterkrone.

Blåklokka har også mange andre navn. Her er noen:
blåbjelle, klokkeblomst, geitebjelle, blåkåpe
og kirkeklokke

Tidligere ble blåklokka brukt i mange barneleker.
Småjentene brukte den som fingerbøl, og kyr laget av
kongler fikk ei blåklokke-bjelle om halsen.
Barna spiste til og med blomsten, men noen steder het
det seg at det var farlig fordi planten var giftig.
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvmarga/blaaklokke.htm

Naturens blå og røde farger skyldes ofte fargestoffet
antocyanin (rødkål, røde høstfarger og blomster som
blåklokke). Dette fargestoffet skifter farge etter
surhetsgraden. Det er rødt i surt miljø og blått i basisk.
Derfor kan man gi blå blomster røde flekker, hvis man
dasker dem over en mauretue, slik at maurerne kan
sprøyte mauresyre på blomstene
http://www.vestrehus.dk/saere_faenomener.htm