Vår vidunderlige verden


Fagerklokke       Campanula persicifolia
Fennikel       Foeniculum vulgare
Fiol - eng- og skogs- *        
Fjelldronning Maiden Saxifrage   Fjällbrud Saxifraga cotyledon
Fjellfiol       Viola biflora
Fjellflokk Jacob's-ladder Himmelsleiter Blågull Polemonium caeruleum
Fjellmarikåpe       Alchemilla alpina
Flekkmarihånd       Dactylorhiza maculata
Fjellsmelle       Silene acaulis
Fjelltistel       Saussurea alpina
Fjellvalmue       Papaver radicatum
Fjærekoll * Strandnellik       Armeria maritima
Fredløs       Lysimachia
Fuglevikke       Vicia cracca
Føllblom       Leontodon autumnalis




Fagerklokke



Fagerklokke, Campanula persicifolia
   Smalbladet Klokke Stor blåklocka Peach-leaved Bellflowerl Pfirsichblättrige Glockenblume





Fagerklokke er en flerårig blomst som kan bli nesten
en meter høy. Stilken står stivt oppreist, vanligvis uten
grener med smale lansettliknende blad.

Etymologi. Artsnavnet persicifolia kommer av latinsk persicum (fersken) og folium (blad), og henleder oppmerksomheten på bladene som likner på ferskenblad.



Fennikel


Fennikel, Foeniculum vulgare
       l



Fennikel


Fjelldronning (Bergfrue)
Saxifraga cotyledon

 Bjergfrue Fjällbrud   Maiden Saxifrage  





Fjelldronningen kan ha mellom 100 til 200 blomster på en plante.
Rekorden er dog satt av en plante funnet i Sunndalen, som hadde hele 1.525 blomster!


Fjelldronningen regnes for en av våre
vakreste fjellplanter. Den har en halv
meter høy stengel, og på den kan det
komme i hundrevis av små hvite blomster.

Ved roten sitter en rosett av tykke, harde,
kaktuslignende blad som overvintrer.

Som regel er den meget vanskelig
tilgjengelig idet den hovedsakelig
vokser i stupbratte bergvegger i sprekker
hvor det av og til sildrer litt vann -
eller som på disse tre bildene,
hvor den kun fantes midt ute i den
strie bre-elven, nedenfor Folkefonna.



Fjellfiol


Fjellfiol, Viola biflora
         










Fjellflokk


Fjellflokk, Polemonium caeruleum

     Almindelig Jakobsstige  Blågull  Lehtosinilatva  Jacob's-ladder Himmelsleiter



Fjellflokk er en praktfull blomst, som kan bli opp til
80 cm høy. Hvorfor den ikke har fått et penere navn
på norsk er ikke kjent.

Fjellblokk blomsterer i juli-august med blå blomster,
iblant også med hvite.

Benyttes som hagevekst, og enkelte eksemplarer
ute i naturen kan stamme derfra.

Artsnavnet caeruleum betyr himmelblå og er beslektet
med det latinske caelum (himmel).



Fjellflokk vokser i fuktige enger, men også på steinete steder
ofte på kalkstein, opp til 2.300 moh.


Fjellmarikåpe


Fjellmarikåpe, Alchemilla alpina
         





Fjellsmelle


Fjellsmelle
      




Fjelltistel


navn, latin
         













Fjellvalmue


navn, latin
         










Flekkmarihånd


Flekkmarihånd, Dactylorhiza maculata
Plettet Gøgeurt Jungfru Marie nycklar Maariankämmekkä Brönugras
Heath Spotted-orchid Geflecktes Knabenkraut






click for larger view
klikk for større bilde



Flekkmarihånd er en ofta temmelig høyvokst orkidé
som kan bli nesten en halv meter høy. Bladene er
ganske brede med den største bredden i eller framfor
midten, vanligvis blågrønnaktige på undersiden og
med tydelige mørke flekker på oversiden.

Flekkmarihånd blomstrer i juni-juli, blomstene er
mørke til lyst rosa, iblandt hvitaktige og sitter i en tett blomsteransamling som kan være like bred hele veien,
eller mer eller mindre spiss i toppen.

Dette er en variabel art som forekommer med et par
underarter i vårt land. På kalkfattig mark dominerer
hovedunderarten Flekkmarihånd (ssp. maculata)
som er en tetraploid (2n=80) med firedobbelt kromosomuppsetting. Den har jevnt bred blomsterkrans
med avrundet topp, og blomstene med grunn fliket leppe.

På rikere marker og i kalktrakter dominerer underarten
skogsmarihånd (ssp. fuchsii) som kjennetegnes av en
spiss blomsteransamling og blomster med dypt trefliket
leppe der midtfliken er større en sideflikene.
Denne arten har kun halvparten så mange kromosomer
som hovedarten og betraktes iblandt som en egen art.

Overgangsformer mellom disse to underarter er vanlige
og i fjelltraktene finnes dessuten avvikende populasjoner
som skulle kunne utgjøra en tredje underart.

For å komplisere bildet litt mere kan begge underartene
hybridisere med andre arter i slekten, f.eks.
engmarihånd (D. incarnata), ? (D. sphagnicola) og
smalmarihånd (D. traunsteineri).

Flekkmarihånd er vanlig i hela Skandinavia, den vokser
i løv- og barskog, hager, fuktige enger, krattkanter og
myrer.Underarten skogsmarihånd (ssp. fuchsii) er
uvanligere og mer krevende på voksested, den finnes
mest oftest i kalkrike trakter.

Artsnavnet maculatus kommer av det latinske macula
(flekk) og peker på de flekkete bladene.




Skjervøy, Troms - 07/2005












Fredløs


en eller annen perikum, selv om det ikke likner noen av de norske artene
bildet likner ikke godt nok, og bladene er runde, planten muligen kort. hva er det da?
Fredløs, Lysimachia vulgaris
   Alm.Fredløs  Strandlysing  Ranta-Alpii Yellow Loosestrife Gewöhnlicher Gilbweiderich





Krypfredløs

click for larger view

klikk for større bilde

 

Fredløs er en ganske høytvoksende plante med
kransstilte blad og en grenet klase med gule blomster.
Stilken er oppadstående og kan omtrent 1 meter høy.

Bladene kan sitte parvis, men oftere med tre eller fire
i hver krans. Bladene er egg-runde med en svak
spiss. Blomstringen er i juli-august.

De dypt femflikete begerbladene har brunrøde
sekretganger i kanten, hvilket er typisk for arten.
Blomsterkronen er også dypt femfliket.

Frukten er en rund kapsel.

Fredløs likner den dyrkede og ofte forvillede arten
fagerfredløs (L. punctata), denne har dog helt
grønne begerblad.

Fredløs vokser i fuktige skoger, krattkanter, diker
og andre fuktige steder.

Fredløs har i lang tid vært anvendt som fargevekst
og farger gult, unntatt roten som farger brunt.

Artsnavnet vulgaris kommer av det latinske vulgus, (hop, allmennhet) og betyr 'vanlig'.










Fuglevikke

click for larger view/klikk for større bilde

Fuglevikke, Vicia cracca
     Kråkvicker  Muse-Vikke  Hiirenvirna Tufted Vetch  Vogel-Wicke








click for larger view

klikk for større bilde


Fuglevikke er en flerårig plante med en veik håraktig
stilk som kan bli opp til en meter lang. Bladene sitter to
og to overfor hverandre i rekker på 6-10 sett utover
bladstilken.

Fuglevikken blomstrer fra juni til august med blåfiolette blomster som sitter i riktblomstrende langskaftede klaser.

Fuglevikke kjennes på sine veike stilker og mørkt blåviolette blomster i mangeblomstrede klaser.

Fuglevikke likner dog mye på artene lodnevikke
(V. villosa) og luktvikke (V. tenuifolia), men disse
to er vanligvis større og grovere. Lodnevikke har en
ullhåret stilk. Luktvikke har større krone.

Fuglevikke vokser på all slags mark men forekommer
først og fremst på åpne solrike steder som
bakkeskråninger, skogsbryn, åkrer og veikanter.




















Føllblom

Skjervøy, Troms, 2003-08-07
Føllblom, Leontodon xx?
rightclick for larger view / høyreklikk for større bilde

     -  - - -




Lodneføllblom, Trøndelag, Juli 2003
rightclick for larger view

høyreklikk for større bilde


all pictures. : © www.vulkaner.no
Info om trær og blomster ialt vesentlig funnet på 'Den virtuelle floran'



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver