Guldå hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras.
Den voksne planten er 20-100 cm høy, med greinet pålerot.
Stengelen er opprett, firkantet, grov, greinet og stivhåret.
Bladene er motsatte, kortstilkete, eggformete, utdratt i spissen, grovtannet
og med spredte hår.
Planten har blomstene i krans i toppen og i bladhjørnene.
Kronen er gul, men med fiolett midtflik i den treflikete underleppen.
Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.
https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1194/
Fægri (1970) om guldå:
"...den er vakker. Allikevel blir den aldri noen populær plante.
For det første er den så stivhåret at den er direkte ubehagelig
å ta i.
For det annet lukter den vondt, og for det tredje er den et ytterst plagsomt
ugress.
Spesielt i de fuktige åkrene, som det gjerne blir langs sjøkanten,
kan guldå ta fullstendig overhånd og tilmed konkurrere ut kraftige
planter som poteter og rotvekster.
Og når man så skal høste det som måtte være
igjen i åkeren, stikker en seg på planten, særlig på
begertennene som på den tid er blitt skarpe og stive".
https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1194/
Hamp-Hanekro
Hampdån 
Kirjopillik 
Large-flowered Hemp-Nettle 
Bunter Hohlzahn 
