Forveksling:
Engsoleie, som ikke har stilket midtflik i bladet. Fægri (1970): "Krypsoleie har litt større og gullgule
blomster enn engsoleien. Dermed kan man kjenne den langt borte fra".
Den voksne planten er 15-30 høy med kraftig trevlerot.
Stengelen er oppstigende ved grunnen og opprett mot toppen, greinet, furet og håret.


"Foto: fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Bladene ved grunnen og de nedre stengelbladene er stilket, trefliket med midtfliken på lang stilk
(til forskjell fra engsoleie som har sittende fliker), flikene er videre delt i 3 tannete avsnitt.
Øvre blad er sittende, mer eller mindre delt i lansettformete avsnitt. Alle blad er som regel hårete.

Planten har blomstene, 2-3 cm i diameter, i kvastliknende blomsterstand.
Blomsterskaftene er furete og hårete. Begerbladene, 5 i tallet, er smalt eggeformete og hårete.
Kronbladene, 5 i tallet, er breit omvendt eggformet med honningkjertler ved basis, gullgule og glinsende.
Blomsterbunnen er håret. Blomstene er tvekjønnet med mange støvbærere og støvveier.

Frukten er en samling smånøtter.
Nøtten (frøet) er skeivt omvendt eggformet i omkrets, flattrykt på sidene og smalt oval i tverrsnitt.
Toppen er uttrukket i et bøyd nebb, basis er tvert avstumpet.
Overflaten er ujevnt porete, og fargen er brun.

Småplanten: Frøplanten har langstilkete, breit eggformete-runde frøblad, 4-8 mm lange og 4-7 mm breie.

Formeringen og spredningen skjer både med frø og ved de krypende, rotslående stenglene.
Plantene kan derved lett danne kloner, med sterk evne til å hindre andre planter i å vokse.

Blomstring i mai-august. Frøspiringen er langsom. Maksimalt spiredyp er 4 cm.
Selv om krypsoleie danner færre frø enn engsoleie, er frøbanken mer persistent enn engsoleie.
Krypsoleie foretrekker næringsrik, fuktig, leirholdig jord, men går også på de fleste jordtyper.

Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet. Til 1230 m i Eidfjord i Hordaland.

tekst: NIBIO Plantevernleksikonet