still working on this page - more text to follow
working on copyrights - more during next days...
jobber fremdeles med siden - mere tekst følger
holder på med copyrights - mere i løpet av noen dager

Høyt oppe i Andes-fjellene ligger Sangay Nasjonalpark , og dyre- og fuglelivet
er selvsagt langt fattigere her oppe enn f.eks i Amazonasbekkenet øst for Sangay, eller
på de vidstrakte gresslettene ved foten av fjellene. Tilværelsen i store høyder stiller krav
som mange ikke makter å etterkomme. Derfor holder seg også borte....

Rundt 400-500 fugleslag er registrert, selv om det ikke foreligger nøyaktige opptegnelser.
To områder alene, Det sentrale Andes-paramo og det Østlige Andes i Ecuador
og Peru, gjemmer hhv 10 og 15 fugleslag som står i fare for å forsvinne helt.

http://www.ecuadortours.com/

For fugler spiller kropstemperaturen problemet ikke på noen måte en så stor rolle
som for amfibier og krypdyr. Fuglers største problem er å finne tilstrekkelig med føde og
egnede redeplasser. Ettersom mange av fuglene liver over tregrensen, må fuglene ofte
plassere redene på bakken, i bergsprekker eller på fjellhyller.

Også mange fugler i Andesfjellene har rede under jorden. Dette byr på flere fordeler.
De finner vern mot nattekulden, og de er i sikkerhet for mange rovdyr. Man kan undres
over at tilsynelatende sarte fugler som kolibrier er i stand til å leve i Andesfjellene.
Noen kolibriarter forekommer faktisk opptil 5.000 moh.

Kondoren hører naturligvis hjemme her, Vultur gryphus, og denne sees spesielt i områdene
rundt Altar, Cubillin og Quilimas, fjellfuglen Rupicola peruviana ecuatorialis, som finnes i
store mengder i de utilgjengelige øvre skogsområder i de østlige skråningene. Den store
kolibrien Patagona gigas og kongegribben Sarcoramphus papa er to andre særegne
fugler i parken.

Kondoren, vultur gryphus

 
foto: http://www.hawk-conservancy.org/priors/george.htm

Bare èn fugleart har større vingespenn enn en andes-kondor, menlig vandrealbatrossen,
og de eneste rovfuglarter som kan oppnå samme vekt som en andeskondor, er den nå
nesten utryddede kaliforniakondor gymnogyps californianus, gåsegribben gyps fulvus og munkegribben aegypius monachus.

Som våre hjemlige store rovfugler, benytter også kondorene seg av varme, oppgående luftstrømmer, og lar seg bære høyt til værs på utspente vinger. Fra flere hundre meters høyde overvåker de sine vidstrakte revirer og glir fra den ene oppstigende luftstrømmen over i den neste. Slik kan den sveve i timesvis så og si uten et vingeslag.

fjellfuglen (Cock-of-the-rock): Rupicola peruviana ecuatorialis

foto: Didier Godreau

Den store kolibrien, Patagona gigas

  
                           foto: B.K.Schmidt                                               foto: Jeremy Barker
These two pictures comes from :
http://www.nmnh.si.edu/vert/birds/brdphot2.html
http://www.camacdonald.com/birding/ZINDEX-G.html

Dette er den store kolibrien. Tro det eller ei, men den veier like mye som et
vanlig lite brev, nemlig hele 20 gram!

Kolibrier lever for det meste av blomsternektar. I store høyder, som her i Andes-fjellene,
er det sparsomt med blomster. Kolibriene i Andes er derfor også innsektetere. Normalt
må kolibriene slite for å få føde nok til å opprettholde en kroppstemperatur på rundt
37°C, men her oppe sover mange av dem i en dvaleliknende tilstand om natten, og
i denne energisparende tilstand kan kroppstemperaturen synke helt ned til 14° C.

Foto: Colección Fotográfica de Animales de Chile

Kongegribben, Sarcoramphus papa

foto: http://www.chaffeezoo.org/zoo/animals/kngvultr.html