Vår vidunderlige verden

Vulkanøya Surtsey, Island  


FUGLELIV


© Thorleifur Einarsson

 


Fullstendig utkjørt, kom denne lille heipipelerken, Anthus pratensis, til Surtsey etter en flytur
på 20-24 timer fra Skotland. Ved ankomsten var vekten bare 12 gram!



Svartbak, Larus marinus

Sommeren 1986, 23 år etter det første utbruddet, hekket noen få par Larus fuscus i
lavaterrenget på den sydlige delen av Surtsey. De følgende årene økte antalles kraftig, og en koloni blelangsomt til med flere Larus fuscus, Larus marinus og Larus argentatus.

Dannelsen av denne første måkekolonien markerte en ny era i plantekoloniseringen på Surtsey, ettersom disse fuglene hadde betraktelig større inflytelse enn andre hekkende fugler som tidligere hadde etablert seg på øya.

Men det var allerede i de første ukene etter utbruddet i 1963 at man kunne se måker vagle seg
på den nyfødte øya. Siden da har fuglene vært en viktig del av utviklingen av det økologiske systemet på Surtsey gjennom tilførselen av ekskrementer og plantefrø mm.

Havhest (Fulmarus glacialis) og Cepphus grylle var de første fugleartene som hekket og bygde rede på Surtsey i 1970, da man fant ett rede av hver art i klippene på øyas sydlige del.
Så i 1974 begynte Larus marinus å hekke, etterfulgt av Rissa tridactyla i 1975,
Larus argentatus i 1981, Larus fuscus i 1986 og endelig Larus hyperboreus i 1993.


Måker på yttersiden av et plot inne i måkekolonien.
© c/o www.vulkaner.no

Flere måkeslag bygger rede av vegetasjonen rundt, tang, fjær og annet tilgjengelig materiale,
mens Fulmarus glacialis og Cepphus grylle ikke bruker redemateriale eller bare rett og slett legger noen småstein under eggene for å hindre dem i å rulle bort.

Redene til Cepphus grylle og Rissa tridactyla begrenset til klippene på øya, som er meget ustabile og forandrer seg fra år til år på grunn av bølgeskvulp. Det er derfor ikke
konstatert noen blivende vegetasjon der de holder til. Rissa tridactyla derimot vagler seg
i stort antall på nordsiden av Surtsey og beriker jordsmonnet der med sine ekskrementer.

De første årene holdt måkene stort sett til på de yterste klippene, men i de siste 15 år har de
også bygget reder inne på øya, hovedsakelig i de gamle kratere hvor konsentrasjoner av
5 - 15 par nå finnes på 5 forskjellige lokaliteter. Her har vegetasjonen fulgt med, men
nye planteslag har ikke dukket opp på disse stedene.


Måke vokter over måkekoloniern.


© c/o www.vulkaner.no

I 1986 fant man de første redene til Larus fuscus på lavaflatene syd på øya. Dette markerte begynnelsen på den tettpakkede måkekolonien på øya som nå består av Larus fuscus,
Larus marinus og Larus hyperboreus. Disse slagene, med unntak av Larus marinus,
bygger vanligvis reder i kolonier og redene kan ligge med mindre enn 10 m fra hverandre.
Deres reder består for det meste av plantemateriale.

Her ser man altså tydelig sammenhengen mellom økningen i fuglebestanden og i vegetasjonen.
Jo mere vegetasjon - jo mere redemateriale, og jo flere fugler, jo bedre blir jordsmonnet og
jo flere planter vokser opp.


Et rede med svartbak, (larus marinus) i en krans av honkenya peploides planter 1977

I 1993 hekket over 150 par i kolonien, men man antar at antallet i 1999 hadde økt til hele
300 hekkende par. På ett av de områder som ble avsatt til årlige målinger, vokste det bare 2 planteslag i 1990, og de dekket ca 30% av området. Dette området lå midt inne i
måkekolonien. 8 år senere hadde antallet økt til 10 slag, og dekket nå hele 100% av arealet.

Man trodde til å begynne med at måkene ville ha en negativ innflytelse på utvikling av
plantelivet idet de ville komme til å rive opp planter for å bruke dem som redemateriale.
Det er nå påvist at de istedet er viktige komponenter i den enkle livsformen som
etableres på Surtsey (1981). Så veldig enkel er den nå ikke lengere i 2002, så det er
tydelig at utviklingen fortsetter.

Betydningen av måkenes tilstedeværelse gjaldt heller ikke bare i forbindelse med
redebyggingen. Måkene eller deres unger søker ly i Elymus-tuftene, og etterlater seg
avføring og matrester som igjen beriker jordsmonnet. Det benyter plantene seg av,
og igjen kommer alle insektene..

Fugler funnet i teksten ovenfor:

norwegian
english
latin
picture
 Hettemåke  Black-Headed Gull  Larus ridibundus
 Gråmåke  Herring Gull    Larus argentatus
Svartbak  Great Black-Backed Gull   Larus marinus
 Sildemåke  Lesser Black-Backed Gull  Larus fuscus
 Polarmåke  Glaucous Gull  Larus hyperboreus
 Krykkje  Kittiwake  Rissa tridactyla
 Havhest  Northern Fulmar
Fulmarus glacialis
 Teist  Black Guillemot  Cepphus grylle
       
       

 måke: sjøfugl i Charadriiformes ordenen, underorden Lari, som inkluderer

Hettemåke Black-headed gull  larus ridibundus
Gråmåke Herring gull  larus argentatus
svartbak, great black-backed gull  larus marinus (1,75 m vingespenn)
Sildemåke, Lesser black-backed gull  larus fuscus
Polarmåke Glaucous gull  larus hyperboreus
Krykkje Kittiwake rissa tridactyla

Andre fugler:
Havhest, northern fulmar  fulmarus glacialis
Teist Black guillemot  cepphus grylle

Her kan finne mere om:

 Fugletrekk
 Planter
 Livet i havet
 insekter
 Fossiler på Surtsey
 Hvordan livet kom
 Hvordan øya ble til
 Bilde-revy NY


Tilbake til hovedsiden

Skulle du ha noen spørsmål, eller lyst til å vite mere, så ta gjerne kontakt!

POSTKASSE




Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver