Fullstendig
utkjørt, kom denne lille heipipelerken, Anthus pratensis,
til Surtsey etter en flytur
på 20-24 timer fra Skotland. Ved ankomsten var vekten bare
12 gram!
Svartbak, Larus marinus
Sommeren 1986, 23 år etter det første utbruddet, hekket
noen få par Larus fuscus i
lavaterrenget på den sydlige delen av Surtsey. De følgende
årene økte antalles kraftig, og en koloni blelangsomt
til med flere Larus fuscus, Larus marinus og
Larus argentatus.
Dannelsen av denne første måkekolonien markerte en
ny era i plantekoloniseringen på Surtsey, ettersom disse fuglene
hadde betraktelig større inflytelse enn andre hekkende fugler
som tidligere hadde etablert seg på øya.
Men det var allerede i de første ukene etter utbruddet i
1963 at man kunne se måker vagle seg
på den nyfødte øya. Siden da har fuglene vært
en viktig del av utviklingen av det økologiske systemet på
Surtsey gjennom tilførselen av ekskrementer og plantefrø
mm.
Havhest (Fulmarus glacialis)
og Cepphus grylle var de første fugleartene
som hekket og bygde rede på Surtsey i 1970, da man fant ett
rede av hver art i klippene på øyas sydlige del.
Så i 1974 begynte Larus marinus å hekke,
etterfulgt av Rissa tridactyla i 1975,
Larus argentatus i 1981, Larus fuscus i
1986 og endelig Larus hyperboreus i 1993.
Måker
på yttersiden av et plot inne i måkekolonien.
© c/o www.vulkaner.no
Flere måkeslag bygger rede av vegetasjonen rundt, tang, fjær
og annet tilgjengelig materiale,
mens Fulmarus glacialis og Cepphus grylle
ikke bruker redemateriale eller bare rett og slett legger noen småstein
under eggene for å hindre dem i å rulle bort.
Redene til Cepphus grylle og Rissa tridactyla
begrenset til klippene på øya, som er meget ustabile
og forandrer seg fra år til år på grunn av bølgeskvulp.
Det er derfor ikke
konstatert noen blivende vegetasjon der de holder til. Rissa
tridactyla derimot vagler seg
i stort antall på nordsiden av Surtsey og beriker jordsmonnet
der med sine ekskrementer.
De første årene holdt måkene stort sett til
på de yterste klippene, men i de siste 15 år har de
også bygget reder inne på øya, hovedsakelig i
de gamle kratere hvor konsentrasjoner av
5 - 15 par nå finnes på 5 forskjellige lokaliteter.
Her har vegetasjonen fulgt med, men
nye planteslag har ikke dukket opp på disse stedene.
Måke
vokter over måkekoloniern.
© c/o www.vulkaner.no
I 1986 fant man de første redene til Larus fuscus
på lavaflatene syd på øya. Dette markerte
begynnelsen på den tettpakkede måkekolonien på
øya som nå består av Larus fuscus,
Larus marinus og Larus hyperboreus.
Disse slagene, med unntak av Larus marinus,
bygger vanligvis reder i kolonier og redene kan ligge med mindre
enn 10 m fra hverandre.
Deres reder består for det meste av plantemateriale.
Her ser man altså tydelig sammenhengen mellom økningen
i fuglebestanden og i vegetasjonen.
Jo mere vegetasjon - jo mere redemateriale, og jo flere fugler,
jo bedre blir jordsmonnet og
jo flere planter vokser opp.
Et
rede med svartbak,
(larus marinus) i en krans av honkenya
peploides planter 1977
I 1993 hekket over 150 par i kolonien, men man antar at antallet
i 1999 hadde økt til hele
300 hekkende par. På ett av de områder som ble avsatt
til årlige målinger, vokste det bare 2 planteslag i
1990, og de dekket ca 30% av området. Dette området
lå midt inne i
måkekolonien. 8 år senere hadde antallet økt
til 10 slag, og dekket nå hele 100% av arealet.
Man trodde til å begynne med at måkene ville ha en
negativ innflytelse på utvikling av
plantelivet idet de ville komme til å rive opp planter for
å bruke dem som redemateriale.
Det er nå påvist at de istedet er viktige komponenter
i den enkle livsformen som
etableres på Surtsey (1981). Så veldig enkel er den
nå ikke lengere i 2002, så det er
tydelig at utviklingen fortsetter.
Betydningen av måkenes tilstedeværelse gjaldt heller
ikke bare i forbindelse med
redebyggingen. Måkene eller deres unger søker ly i
Elymus-tuftene, og etterlater seg
avføring og matrester som igjen beriker jordsmonnet. Det
benyter plantene seg av,
og igjen kommer alle insektene..
Fugler funnet i teksten ovenfor:
norwegian
|
english
|
latin
|
picture
|
Hettemåke |
Black-Headed Gull |
Larus ridibundus |
|
Gråmåke |
Herring Gull |
Larus argentatus |
|
Svartbak |
Great Black-Backed Gull |
Larus marinus |
|
Sildemåke |
Lesser Black-Backed Gull |
Larus fuscus |
|
Polarmåke |
Glaucous Gull |
Larus hyperboreus |
|
Krykkje |
Kittiwake |
Rissa tridactyla |
|
Havhest |
Northern Fulmar |
Fulmarus glacialis
|
|
Teist |
Black Guillemot |
Cepphus grylle |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
måke: sjøfugl i Charadriiformes ordenen,
underorden Lari, som inkluderer
Hettemåke
Black-headed gull larus ridibundus
Gråmåke Herring gull
larus argentatus
svartbak, great black-backed
gull larus marinus (1,75 m vingespenn)
Sildemåke, Lesser black-backed
gull larus fuscus
Polarmåke Glaucous gull
larus hyperboreus
Krykkje Kittiwake rissa
tridactyla
Andre fugler:
Havhest, northern fulmar
fulmarus glacialis
Teist Black guillemot
cepphus grylle
|
Her kan finne mere om:
|
Fugletrekk |
|
Planter |
|
Livet i havet |
|
insekter |
|
Fossiler på Surtsey |
|
Hvordan livet kom |
|
Hvordan øya ble til |
|
Bilde-revy NY |
Tilbake til hovedsiden
Skulle du ha noen spørsmål, eller lyst til å
vite mere, så ta gjerne kontakt!
POSTKASSE