I 1968 var øya bemannet under toppen av vårtrekket, bare et år etter at
utbruddet endelig opphørte. En grundig observasjon av alle land-fugler som stoppet
på eller passerte øya på veien til fastlandet Island. De fleste fugler ankom etter å ha krysset
havet med en distanse på rundt 1.000 kilometers, som er avstanden mellom Surtsey og de nærmeste delene av de Britiske Øyer hvor de fleste av trekkfuglene uten tvil tar av for Island.

Tidligere observasjoner på Surtsey har vist at denne nye vulkanske øya, som i 1968
dekket et område på omkring . 2.8 km² og nådde en høyde på 160 moh, hadde både sine fordeler og ulemper som en base for trekkfuglstudier. Som den sydligste utpost på Island
var det klart at den kom til å tiltrekke seg mer eller mindre utmattede land-fugler på vei til
Island. På den annen side, de fremdeles nærmest livløse områdene på øya ville ikke kunne
tilby mat eller andre nødvendigheter for å tilfredsstile de fleste trekkfugler, med untak av
rovfugler. Rovfuglene ville naturligvis ha tilgang til et rikt utvalg av ofre blandt de mange
utmattede trekkfuglene, så vel som enkelte måker og noen få vadefugl, og likeledes på
sjødyr og fisk,døde eller levende, som blir vasket opp på strendene på øya.

Den største ulempen for slike studier på Surtsey, er dens beliggenhet helt i det vestre feltet
syd for Island, idet hovedtrekket for de fleste trekkfugler fra de Britiske Øyer følger en
østligere rute. Det er velkjent at under normale forhold kommer de fleste trekkfugler alltid
først om våret til de sydøstlige områdene av Island, for deretter å forflytte seg vestover langs sydkysten, eller norover langs østkysten.

Nå er imidlertid alt dette historie. Observasjonene som nå følger ble utført for 34 år siden,
mye har forandret seg på øya siden den gang. Størrelsen på den delen av Surtsey som
ligger over havoverflaten er redusert til 1.6 km², mens vegetasjonen har økt betraktelig,
slik at øya idag er et langt mere innbydende sted for utmattede trekkfugler.


En annen rapport for årene 1969 og 1970 finnes her
Vi har i øyeblikket ikke mere informasjon om trekkfugler efter 1970,
men vil søke etter mere i nær framtid.

Og så over til hva som kunne observeres i 1968:


cygnus cygnus
©Dick Vuijk

Den 30 april kom to Sangsvaner (cygnus musicus) flygende inn fra sydvest
og fortsatte mot Vestmannaøyene.


©(Iceland Review)

Grågåsen (Anser anser) ble sett den 17., og igjen den 20. og 22.
frs 2 til 12 i små flokker som passerte øya.Noen av de første fuglene kretset noen ganger
over øya for de fortsatte. Senere den uken slo noen av dem seg ned på øya for kortere tid.
In 2002 hekket et par på Surtsey og fikk 3 unger!

Den 29. april fløy to flokker på 20 fugler i hver, over øya på vei nordover. Neste dag fløy
en ny flokk på 32 fugler i samme retning, og omtrent samtidig fløy en annen flokk med
55 fugler fra øst i retning fastlandet vest for Surtsey. Men først etter å ha sirklet over
øya noen ganger. Den 6 mai ble et eksemplar observert sitende blant måkene på
den nordlige stranden.

Hvitkinngås (branta leucopsis) passerte sent i april i flokker på mellom 35 og 65 i
hver flokk. Den 30 april ble 7 stykker observert sittende på øya samtidig.


mergus serrator
©Dick Vuijk

Den 28.mai svømte en Siland (Mergus serrator) nær kysten.
Neste dag ble den sett i lagunen på nordsiden.


falco columbarius
http://www.duke.edu/~cwcook/pix/birds.html (not valid as per Sept. 2010)

30 april oppholdt en Dvergfalk (Falco columbarius) seg på øya hele dagen.
Tidlig neste ble en annen (?) sett mens den var opptatt med å sette til livs en steinskvett.
Senere samme dag ble en hunfugl sett jage en heipipelerke i nærheten av forskingsstasjonen.


© Soenke Morsch
Natur-Lexicon.com

Seks Tjeld (Haematopus ostralegus) ble gjentatte ganger observert
på øya sist i april og tidlig i mai, noen dager ble opp til 18 eksemplarer sett samtidig..


tringa totanus

Nesten daglig kunne man se fra 1 til 9 Rødstilk (Tringa totanus). De fleste av disse
fuglene oppholdt seg gjerne i lengere tid på øya før de fløy videre.

Calidris alpina
©Dick Vuijk

Noen få Myrsniper (Calidris alpina) ble sett på strendene tidlig i mai. En annen art,
Polarsnipen (calidris canutus) ble observert utenfor øya i flokker på mellom 200
og 500 vadere, de fleste av dem sansynligvis polarlsniper.

corvus corax
Dette bildet er enda ikke tilgjengelig, det er tatt av naturfotografen Daniel Bergmann.
En samlig av hans naturbilder fra Island kan sees på: http://www.danielbergmann.com

To Ravner (corvus corax) (et par?) oppholdt seg på øya under hele studieperioden.
(16. april - 10. mai). De ble sett ofte, men det var ingen tegn til redebygging eller kurtise.
De patruljerte fjæren etter et hvert spiselig objekt, som f.eks. døde sjøfugler, fisk eller andre livsformer som ble skylt opp på strendene. Den 3 mai viste en tredje ravn seg på øya,
men ble angrepet voldsomt og jaget vekk av de to 'fastboende' ravnene.


Oenanthe oenanthe
©Dick Vuijk

Steinskvetten (Oenanthe oenanthe). Den første ble observert den 17. april. Den neste
først den 26. De følgende dagene så man opp til 5 eller 10 fugler daglig inntil kl. 15 den 29.
da de, såvel somheipipelerker og linerler begynte å dukke opp i langt større
antall på øya. De neste dagene økte antallet betraktelig, men så den 6 mai ble det kun
observert 2-3 fulger, og så var det slutt.

Efter hva man vet i dag, så overvintrer de islandske steinskvetten sansynligvis i Vest-Afrika, men man tror at den ankommer Island om våren via de vestre deler av de Britiske Øyer, selv om det er mulig at noen av dem flyr direkte fra Vest-Afrika eller den Iberiske halvøy til Island uten å være i nærheten av de Britiske Øyer. Nesten 50% hadde et ganske godt fettlag ved ankomsten. Det er ikke så overraskende, for steinskvetten er en relativt lang-vinget og utholdende flyger. Imidlertid var det 10% av alle steinskvettene som ikke hadde noen fett-reserver tilbake, og som også veide betydelig mindre enn flertallet, bare omkring 2/3 av det de andre veide. Dette kan indikere at disse fuglene kan ha gjennomført en langt lengere reise (direkte fra Vest-Afrika?)

Denne teori kan dog kun aksepteres hvis man tar i betraktning Islands vestlige geografiske posisjon, altså det faktum at den ligger langt lengere mot vest enn noe annet europeisk land.


anthus pratensis
©Dick Vuijk

Den første Heipiplerke (anthus pratensis), ble hørt den 17. april, men det var ikke før
den 24. at man observerte den i noe særlig antall. Flokker på opp til 25-30 fugler
ble observert, men allelrede den 29. var det bare 2-3 fugler igjen på nordsiden av øya.

Det er antatt at heipipelerken en mindre utholdende flyger enn steinskvetten og følgelig
mindre istand til å mestre stresset ved en lengere strekning over havet, noe som igjen fører
til at de tærer på fettreservene i betydelig grad før de når sitt endelige mål. Faktum er at
vekten av dem som ble fanget inn på Surtsey, bare var omkring 50% av den vekten disse
fuglene har når de forlater Island om høsten. Noen fugler søkte til og med ly på selve forskningsstasjonen her, og hadde en markert pjuskete fjærdrakt og skalv av anstrengelse.
Slike fugler kan vel ha møtt døden etter en relaltivt kort tid.


Motacilla alba liker å jakte på insekter nær vannet.
©Dick Vuijk

En fugl som ble sett de fleste av dagene mellom den 24. april og 10.mai var
linerlen (Motacilla alba), men bare noen få fulger hver dag. Linerlen kom ikke i like
store antall som steinskvetten og de var adskillig færre enn heipiplerkene. Bortsett fra det,
så var reisen til linerlen stort sett lik den til steinskvetten og heipipelekene.
Den islandske linerlen overvintrer hovedsakelig i Vest-Afrika, slik som steinskvettene


Sturnus vulgaris
read more about this bird at
http://animaldiversity.ummz.umich.edu/accounts/sturnus/s._vulgaris$narrative.html

Et sjeldent besøk fant sted den 17. april, da en Stær (sturnus vulgaris) viste seg. Hvorfor var det så merkelig? Denne fuglen var øyensynlig en trekkfugl på vidvanke, for den fastboende islandske stæren, som etablerte seg rundt 1940 synes å bestå utelukkende av stasjonære fugler. Derfor tok vi en titt på kartet - og undret oss. Hvorfor trekker de fleste stærer i Norge og resten av Skandinavia til deres vinter-kvarter i Spania, Portugal og Afrika, mens stærene på Island drar nordover om vinteren mot Nordishavet? http://www.birdguides.com/html

grønt = hele året gult   = sommer blått  = vinter

Carduelis flammea

En Gråsisik, (Carduelis flammea) dukket opp den 4 mai. Den kunne ikke identifiseres
helt nøyaktig, men mest sansynlig tilhørte den den Grønlandske rasen C.f. rostrata.


Plectrophenax nivalis
©Dick Vuijk

Snøspurven (Plectrophenax nivalis) ble sett eller hørt på 9 forskjellige dager,
men bare noen få, opp til 4, hver dag. Det antas at snøspurvene var av Grønlandsk
opprinnelse og at de var på vei fra de Britiske Øyer til Grønland.

*** *** ***
Sjøfugler
Sjøfuglene ble ikke vist noen spesiell oppmerksomhet i og rundt øya. Store antall måker
og sjøfugl har slått seg ned på øya, og de har vært sett der helt siden øya dukket opp
over havoverflaten.
For mere info se<https://www.vulkaner.no/n/surtsey/esurtbird.html>
*** *** ***
Hva er det så som er så interessant med trekkfuglene Surtsey? Ikke noe, sier du kanskje.
Og hvorfor skulle deg egentlig være mere interessant å observere fugler som passerer eller mellomlander på Surtsey enn en hvilken som helst annen øy syd for Island?
Men der er interessant. Ja, det er det virkelig.

Disse trekkfuglene stopper her, et øyeblikk, en dag, eller til og med lengere, og alle bidrar
mer eller mindre til å øke mulighetene for en hvilken som helst for for liv skal lykkes
med å leve opp her på denne nye øya. Så trekkfuglene er altså også en del av historien
om hvordan livet utvikler seg på Surtsey.

En annen rapport fra 1969 og 1970 finnes her

Teksten ovenfor er hovedsakelig tatt fra rapporter laget av
Finnur Gudmundsson,
Naturhistorisk Museum, Reykjavik, Island.
Surtsey Research Report No. V and VI

Her kan du finne ut mere om Surtsey:

	Fugler
	Planter
	insekter
	Livet i havet
	Fossiler på Surtsey
	Hvordan livet kom
	Hvordan øya ble til
	Bilde-revy NY

Har du spørsmål, eller har du lyst til å vite mere, ta kontakt!

POSTKASSE