Vår vidunderlige verden

Vulkanøya Surtsey, Island  


INSEKTER


© Thorleifur Einarsson




Plansje med forskjellige slag av Arthropods.
Fra en utmerket side på Arthropod.net (not valid as per Sept. 2010)

Tro det eller ei, men antall beboere på Surtsey idag har passert 1 millionindivider.
Selvfølgelig så er ikke alle individene synlige for det menneskelige øye sånn til å begynne
med,. Noen av dem som bor på Surtsey kan du bare se gjennom et mikroskop.
Men de er nå allikevel der.

Noen av dem er større. Så la oss ta en titt på dem først.


En collembol. mere info finnes på:
http://research.amnh.org/grants/REUHTML01/james/sld003.htm

The first mikroarthropoder/collemboler ble funnet på stranden i 1967 og disse hadde
sansynligvis kommet til Surtsey flytende på havet. Siden da har nye mikroarthropoder
ankommet hvert år. Alle collemboler innsamlet i perioden fra 1967 til 1972 ble funnet i
på eller nær stranden. I 1976 ble collemboler for første gang funnet i mosevegetasjonen
på det sydlige lavaområdet, langt fra stranden.

Fram til 1978 var16 arter av mikroarthropoder funnet på Surtsey,og det er antatt at
samtlige har ankommet enten over havet, med fuglene eller med vinden.

Collemboler sammen med annet småkryp, midd, enchytraeids og nematodes utgjør
jordsmonnets meso-fauna. Collembolan lever i luftfyllte porer i jorden og kan ikke grave
sine egne ganger slik som større dyr (macrofauna) som meitemarken.

Og det bringer oss til meitemarkene. De første ble funnet på øya i 1993, i jordprøver
innsamlet i måkekolonien. To ca 3 cm lange unge eksemplrer av arten Lumbricus castaneus.
Ingen meitemarker ble funnet i juli 1995, til tross for en grundig undersøkelse og
prøvetaking i det samme området.

Det er ikke noe enkelt svar på hvordan meitemarken kom seg til Surtsey. Høyst sansynlig
ble den fraktet av fugler fra andre øyer i nærheten eller fra fastlandet.

Tilbake til collembolan igjen: Fem forskjellige arter av collembolans ble funnet i de avmerkede områdene på Surtsey i 1995,
og et av arten i Racomitrium-mose i Gamli Surtur -krateret.
Fire av disse seks var ikke tidligere registert på øya. Den dominerende arten på yttersiden
av måkekolonien var Lesaphorura macrochaeta og inne i måkekolonien var det
Hypogastrura purpurescens som dominerte.

I måkekolonien var tettheten høyest, med 74.724 collembolanspå èn kvadratmeter,
dog mindre i noen av de andre feltene (10.000 - 20.000 pr m²). In 1995 ble 7 slag funnet i undersøkte jordprøver
og et slag på drivved på den nordslige stranden. Antall collembolan
pr m² i de forskjellige områder i 1995 er vist her:

Area
antall
per m²
antall
slag
 J1
10.033
4
J5
72.956
6
J6
67.797
4
J6 E
97.369
4

78 individer av Onychiurus duplopunctatus ble funnet under drivved, men ikke i noen av
de andre områdene. De to ekstra slagene som ble funnet i feltene var 81 Isotomiella minor
i felt J5, og 41 Pseudisotoma sensibilis. Ceratophysella succinea ble kun funnet i J1
(2.397 individider). Det slaget som dominerte mest var Hypogastrura purporescens,
men den var pussig nok ikke tilstede i J1, som er det mest fremtredende feltet med
Honkenya peploides og Leymus arenarius.

Kanskje du synes det er interessant å få å vite at det totale antall av både collemboler
og midd pr. kvadratmeter er tallt opp til å være 340.000 individer i J6 E feltet.
Tilsammen i J1, J5, J5F, J6 og J6E, som tilsvarer 5 kvadratmeter, ble det tallt opp ialt
1.024.064 induvider.

Så langt har vi hatt visse vanskeligheter med å få tilgang til bilder/foto av disse
bitte små skapningene, men vi arbeider med problemet. Enhver hjelp vil være
meget velkommen!

Sniler ble funnet første gang på Surtsey i 1998, og de var også tilstede året etter.
Snilene ble funnet på tett gress i måkekolonien. Noen identifisering har ikke funnet sted,
men arter funnet på Surtsey er maken til de sniler man vanligvis finner på gressfylte
områder i det sydlige Island.





Innsamling av insekter av en entomolog på Surtsey.
© c/o www.vulkaner.no

mere om insekter følger snart (26.09.02)

Mange spørsmål om utviklingen og rekkefølgen av jorddannelsen og jord-faunaen på Surtsey
står tilbake, og ikke minst dens påvirkning av vegetasjonen og utviklingen av måkekolonien
- alt i alt utfordrende objekter for fremtidige undersøkelser og forskning.

Fra Arne Fjellberg, som vet 'litt' om collemboler har vi mottatt følgende:

Enkelte collembolarter tåler langvarig opphold i vann, og de spres med rekved,
planterester o.l. Derfor er det ikke så rart at deraskt inntok øya. Spredning med fugl
og vind er nok også en mulighet.

Deres viktigste rolle i jordøkosystemet er som nedbrytere, dvs. de gjør det samme
som meitemarken og mange andre småkryp: Tygger i seg dødt og råttent plantemateriale
og bidrar dermed til mineraliseringen i jordbunnen. Når detfordøyde plantematerialet
kommer ut i andre enden som "pellets", har det enstor overflate i forhold til det
opprinnelige materialet, og det brytes derfor lettere ned av sopp og bakterier.

Enkelte arter beiter spesielt på sopphyfer og stimulerer derved veksten av hyfene.
Andre arter er rovdyr,bl.a. på nematoder eller andre små collemboler.

Det bildet som er brukt innledningsvis er ok. Det viser en art av slekten
Folsomides, som neppe finnes på Surtsey. Men som eksempel på hvordan
collemboler ser ut, er den bra nok.

Teksten hovedsakelig tatt fra rapporter utført av
Peter Gjelstrup, The Natural History Museum, Aarhus, Denmark,
og Hólmfriður Sigurdardóttir, Iceland (frida@skipulag.is).
Surtsey Research Report No. XI

 Planter
 Fugler
 Fugletrekk
 Livet i havet
 Fossiler på Surtsey
 Hvordan livet kom
 Hvordan øya ble til
 Bilde-revy NY

Spørsmål - eller en følelse av at du burde vite mere; send oss en e-mail!

POSTKASSE




Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver