Vår vidunderlige verden

Furu



Furu, Pinus



Furuslekten, Pinus, er en slekt av trær i furufamilien.
Slekten omfatter ca. 115-130 eviggrønne arter av bartrær, hovedsakelig utbredt på den nordlige halvkule.

I Norge er bare én art viltvoksende, nemlig vanlig furu, men buskfuru har vært innplantet såpass
omfattende siden midt på 1800-tallet at den er naturalisert og har fått stor utbredelse.
Det er også en del innførte hagearter som har spredt seg til skogstrøk, tildels i betydelig omfang.
Blant disse er blant annet sibirsk cembrafuru.

Enkelte forskere deler furuslekten i 3 underslekter:

Pinus – Vanlige furuer, gulfuruer, harde furuer «Hard pines» – Amerika og Eurasia – 76 arter
Strobus – Hvitfuruer, myke furuer «Soft pines» – Amerika og Eurasia – 25 arter
Ducampopinus – Trevlebarkfuruer «Pinyon», «Lacebark»,– Nord-Amerika og Asia – 20 arter


https://no.wikipedia.org/wiki/Furuslekten




Furu, Pinus sylvestris, er et bartre (Pineales) i furuslekten (Pinus) og tilhører furufamilien (Pinaceae).
Arten er eneste furutre som vokser vilt i Norge.
Blomstene er vindbestøvet og kommer i midten av juni (to uker etter grana).
Det tar 2 år fra blomstring til frøet er modent. Frøet er festet til en klype på frøvingen.




Furu kan bli inntil 40 meter høy og er opprett med ofte glissen nedre stamme og
greinene konsentrert i en rund krone i toppen av treet.
Barken er rødbrun og danner tynne flak som detter av.
Hvert år vokser det ut et nytt toppskudd og en ny greinkrans.
Nålene (30–70 mm) er lange og sitter to sammen, de blir 3–5 år gamle.
Konglene er opprette, sitter gjerne tre sammen, og er først klargrønne og deretter matt mellombrune.
De åpnes etter to år. Rota vokser, når den har mulighet, nedover og kalles pælerot.
Dette gjør at den tåler mer vind enn gran før den velter.
Det er funnet furuer som er over 800 år gamle.



Lappfuru
, P. s. var. lapponica, er nordlig, den vokser på Nordkalotten i Norden.
Den har en karakteristisk smal trekrone.
Nålene er 20–50 mm lange, sitter på i inntil 9 år, og er grovere enn hos vanlig furu.

Det er beskrevet 100 påståtte varianter, men bare 3–4 av disse er allment akseptert. Selv lappfuru er genetisk et tvilstilfelle.


Sarpsborg, 2004.05.06
Furutre med nye skudd


De viktigste variantene og underartene er:

Pinus sylvestris, furu
P. s. var. sylvestris, furu (nominatformen), (Spania, Skottland, Norden, Sibir)
P. s. var. lapponica, lappfuru, (Nordkalotten)
P. s. var. hamata (Balkan, Tyrkia, Kaukasus)
P. s. var. mongolica (Mongolia, Sibir, Kina)
P. s. var. nevadensis, nevadafuru, (Spania, Sierra Nevada)



Koreansk furu


Pinus koraiensis, Botanical Garden,
Wroclaw, Poland, May, 2006

Photo: Nova


Pinus koraiensis

Koreansk furu, Pinus koraiensis vokser i det østre Asia, Korea, Manchuria og sentrale Japan.
I nord vokser den opp til 900 moh, lenger sørpå i Japan opp til 2.600 moh.
Det er et stort tre, og kan bli 40-50 m høyt med en diameter på 2 meter.
Nålene er 713 cm lange, konglene opp til 17 dm.


Japansk Rød Furu


Red pine, Pinus densiflora
Source: Shizhao2005

Philipp Franz von Siebold and Joseph Gerhard Zuccarini, Anno 1870


Japanese Rød Furu, Pinus densiflora, hører hjemme i et område som inkluderer Japan,
Korea, nordøstre Kina og det ytterste sydøstlige Russland.

Om vinteren blir den gulaktig.
Høyden på treet er 20–35 m.
De bladaktige nålene blir 8–12 cm lange. Konglene blir 4–7 cm lange.



https://no.wikipedia.org/wiki/Furuslekten




An old pine - or perhaps two?....



...or rather Siameese twins?



all pictures. : © www.vulkaner.no


Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 300
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver