Vår vidunderlige verden

Hegg


Hegg i blomstring - Prunus padus

      
Bird Cherry Echte Traubenkirsche





Kirsebærslekten, Prunus, er en slekt i rosefamilien som innbefatter kjente arter som hegg og morell
og flere frukttrær som kirsebær og plomme.
Slekten har over 200 arter. Frukttypen er felles i slekten og er av typen steinfrukt.

Et tydelig felles kjennetegn er tverrgående bånd av barkporer.
Blomstene er vanligvis roselignende og hvite til rosa.
Fruktene er typiske steinfrukter, med saftig fruktkjøtt rundt en forholdsvis stor "stein",
som er et frø omgitt av et steinhardt skall.
Frøet, som ligger løst inne i det harde skallet er også beskyttet mot frøspisere ved
at det inneholder ganske mye av stoffer som spaltes til cyanider, slik at frøene er giftige for de fleste dyr.

Det er imidlertid noen som har spesialisert seg på å spise dem, som fuglearten kjernebiter.
Hos fruktetende fugler og pattedyr passerer disse frøene normalt uskadet
gjennom fordøyelseskanalen og spres med avføringen.






Hegg, Prunus padus, er et løvtre som vokser over hele Norge.
Prunus er et gammelt navn på plommetre, padus var navnet på en busk i gamle Hellas.
Vanlig i Europa og store deler av Asia.

Hegg kan bli opptil 18 meter høy, ofte flere stammer i lag som danner et tre.
Stammen er mørk, bladene langsmale, dråpeformede og mørkegrønne.
Blomstrene sitter flere i lag på en 10-15 cm lang stilk og er hvite, og har en aromatisk duft.
Hele treet blomstrer kraftig om våren etter løvsprett (mai og juni).



Senere blir blomstrene til sorte bær av ertestørrelse med en stein i midten.
I juli-august er bærene modne. De har en bitter smak og er astringerende.
Treet formerer seg ved hjelp av fugler som sprer bærene.
Hegg kan dessuten formere seg ved både rot- og stubbeskudd.

Treet vokser nær elver, bekker og vann. Trives i fuktig, næringsrik og basisk gjørme- og leirjord.
Den vokser helst i halvskyggede områder, ofte som busksjikt i gråorskog.
I Sør-Norge kan treet følge elvedaler opp til 1200 meters høyde.



Treet brukes som prydbusk i flere hager.
Bærene kan brukes til gelé, saft, vin og likør.
Steinkjernene kan imidlertid gi forgiftninger, særlig som knust.

Treet egner seg brukbart som ved.
Treverket er sterkt, seigt og fint til dreiearbeider.
Er brukt til skaft, sløydemner, smørbutter og rivetinder.
De seige stubbeskuddene av hegg, blir brukt til tønnebånd.
Blir også brukt som elementer i møbler og musikkinstrumenter.

Hegg angrepet av heggspinnmøll
Lokkrustsopp kan forekomme på hegg. Dette er en soppart som er vertvekslende mellom hegg og gran, og gran smittes alltid av infisert hegg.

Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) spiser enkelte år opp alle bladene på heggen og etterlater trærne som spøkelser dekket av spinn:



Spøkelsestre i skogen etter angrep av heggspinnmøllen




Kolonier på opp til 50 larver spinner seg inn mens de spiser et blad.
Deretter flytter hele kolonien videre til et nytt spisested, og spinner på nytt.




Legg merke til larvene ute til høyre på bildet.




Etter et par uker forpupper larvene seg.

Fjellhegg, Prunus padus ssp. , er en nordlig underart av hegg, med lodne kvister og skudd
og med blader som brune hår på undersiden av bladplaten.
Nervene er tydelig opphøyd på undersiden.
Blomstene som sitter på høyreiste klaser har ingen lukt.
Fruktkjernen (steinen) har kantlist og er glatt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hegg



all pictures. : © www.vulkaner.no


Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver