|
|
|
Vår
vidunderlige verden
|
Istervier er en vill art i vår flora, med en østlig tyngdepunkt - den er ganske vanlig på Østlandet, fra Trøndelag til Troms, spredt i Finnmark, og finnes også noen få steder på Vestlandet, mest på Jæren og i indre fjordstrøk. Den vokser typisk i næringsrik sump og våtmark, svært ofte sammen med gråselje. Svært typisk ser en i sumpkrattene ved lavlandsinnsjøer innimellom de matte, grågrønne, oftest halvkuleformete gråseljebuskene litt høyere, mer normalt treformete busker med glinsende blanke blad. Det er istervier. Den kan skilles fra andre Salix-arter ved at den har langspisse, intenst glinsende blader med kjertler ved overgangen mellom bladplate og bladskaft, og med svært fin og tett, skarp sagtagging i bladkanten. Bladundersiden er noe mattere og lysere, men også den er grønn, ikke hvitaktig eller blågrå, som hos mange andre Salix-arter. |
|
Istervieren har rakler som skiller seg ut fra alle våre andre Salix-arter ved at den har årsrytmen forskjøvet. Den blomstrer etter at bladene har kommet ut (mens andre Salix-arter blomstrer på bar kvist), og til gjengjeld sprer den frøene på høsten og vinteren (mens de andre Salix-artene sprer dem ca én til halvannen måned etter blomstring, for vanlig selje i lavlandet østafjells f.eks. typisk i begynnelsen av juni). Hunbuskene av istervier er derfor svært iøynefallende om vinteren - med "bomullsdotter" hengende i det nakne greinverket. Her er et bilde av en slik "cottonbush" fra Skraperudtjern i Oslo: Spesielt for arten er videre at raklene henger. Allerede i blomst henger de nedover på ganske tynne rakleskaft med blader på. Hos de andre Salix-artene er rakleskaftene kraftigere og står mer rett ut eller opp. Et annet særtrekk for denne arten er antall pollenbærere - den har fem pollenbærere i hver hanblomst (dvs. bak hvert rakleskjell i hanraklene), mens det vanlige i slekta er to (og mandelpil har tre). Det latinske navnet er Salix pentandra - og "pentandra" betyr "fem-hannet". Teksten ovenfor: Jan Wesenberg |
|
all pictures. : © www.vulkaner.no
|
