Poppelslekten, Populus,
hører til pilefamilien og omfatter ialt omkring 40 viltvoksende
arter.
Det er imidlertid kun Osp som er viltvoksende i Norge.
Den er i dag vanlig i hele landet, og kan finnes opp i 1.200 m høyde.
Ospen kan bli 30 m høy og har som regel en slank, rett og gjennomgående
stamme.
Den vokser hurtig som ung, ja opptil 2 m i året til å
begynne med.
Trærne blir derimot sjelden særlig gamle.
Hos friske, unge trær er barken glatt og lys olivengrønn.
Gamle trær har sprukken og mørk barn nederst, mens oppsprukket
bark med
lav- og mosevekst hos unge trær er sykdomstegn.
Bladene på ospen er runde med lang, sterkt flattryukt bladstilk
som gjør at bladene skjelver ved
det minste vindpust - noe som igjen er ett av de vanligste - og letteste
- kjennetegn på ospen.
Om våren blomster raklene, han- og hunblomstene på hvert
sitt tre.
Blomstringen skjer før løvsprett i mars-april. Raklene
er lodne, mørke, lange og hengende.
Osp er faktisk også en viktig nyttevekst, og brukes bl.a. til
fremstilling av fyrstikker.
Den er det nestviktigste løvtreet, etter bjørk, når
det gjelder økonomisk utnyttelse.
Det mest betagende ved opsen, er når høsten kommer -
og bladene skifter fra grønt til gult,
og så til rødt og sist til brunt. Helst skal det gjerne
en frostnatt eller to til,
men den gjør sitt yterste til å bidra med sitt når
det gjelder å farge den norske naturen om høsten.
|