Selje, Salix caprea, er en art av løvtre i vierfamilien. Den har rødgul kjerneved og grå bark.
Selja kan bli opptil 20 m høy, med en diameter på 40 cm og en alder på 80 år.
Rolf Utgård rapporterer fra Hvaler om nålevende Seljer med opptil 140 cm i diameter.
Selja blomstrer tidlig på våren, med hann- og hunnrakler på adskilte trær.
De gule, lodne hannraklene kalles ofte for «gåsunger» eller «puselabber».
Selje vokser best på tørr eller svakt fuktig, sandholdig eller kalkholdig leirjord. Lyskravet er stort.

Selja er utbredt over hele Norge og Norden utenom Island; den forekommer nord til Hammerfest,
og i Sør-Norge når den på Hardangervidda opp til 1140 moh.
. Den vokser ikke på Island, Færøyene eller Svalbard.

Selja har en tydelig kjerneved som i fersk tilstand er rosa, og som ved tørking går over til rødbrunt.
Yteveden er lyst gul med lite tydelige årringer.
Veden er rettfibret og lar seg lett både kløve, skjære, dreie, skrelle og pusse.

Selje er et middels tungt treslag med egenvekt omtrent som gran, mens styrken er noe svakere enn gran.
Yteveden råtner lett i kontakt med jord, mens kjerneveden er bestandig mot råte.
Veden krymper lite ved tørking, men den får lett sprekker.

Seljen er særbu, og unik som vårens viktigste næring for insekter.
Hunnblomstene har mer nektar enn hannene.
Omkring 180 sommerfuglarter har larvestadiet sitt på selje og beslektede vierarter.
Mer enn 75 billearter bor på blader og blomster mens seljen lever, og når treet er dødt,
bidrar mer enn 200 nedbryterbillearter til å resirkulere næringen tilbake til jorden.

Historisk har selja vært brukt til ski, riveskaft og andre bruksgjenstander – og til seljefløyter.
Tynne kvister har vært brukt til fletting, vidjer og til tønneband, og kvister og lauv
har vært brukt til fôrtilskudd på gårdene (styving).
Kjerneveden er på grunn av sin råtebestandighet blitt brukt til gjerdestaur.
Trekull av selje har vært brukt til tegnesaker.
På grunn av sitt høye innhold av garvestoffer er barken blitt brukt til garving.

I dag brukes selje som virke for pyntegjenstander. Noe selje blir også skåret og høvla til panel.
Det produseres også treull og annen emballasje av selje; ellers går virket til sponplateproduksjon
og cellulose. I Sverige brukes selje som energivirke.

Barken høstes om våren når sevja går, barken fra grener og unge trær snittes med kniv og barken vris løs.
Barken kan brukes frisk eller tørket.

Silkeselje (Salix caprea ssp. sphacelata) er en underart med utbredelse i hele den Skandinaviske
jellkjeden, dvs Langfjella og Kjølen samt ut til kysten på Nordkalotten.
Den har hårete knopper og fjorårskvister, og hårete bladflater.
Bladene er noe bredere enn hos selje, og nesten helrandet.
Bladets sidenerver stråler ut i en spiss vinkel på midtnerven.
Bladskaftene kan være om lag 4-8 mm lange, dvs dobbelt så lange som hos selje.

https://no.wikipedia.org/wiki/Selje_(tre)