Den delen av Andesfjellene som ligger i Patagonia er faktisk ubebodd. De høyeste fjellene er dekket med store isbreer. Lengst i syd fortsetter fjellene 'Ildlandet', Tierra del Fuego over i Scotia Arc.

Map obtained http://www.birdtheme.org/maps/chile.jpg

Utsikt mot Cerro Fitzroy, PN Los Glaciares, Argentina.

Torres del Paine, Chile.

De østre skråningene av Andesfjellene er her meget vindfulle og relativt tørre., med daler dekket med steppegress eller fyllt med store sjøer med smeltevann. Den sydligste delen er den mest praktfulle. Torres del Paine NP i Chile og Los Glaciares NP i Argentina har noen av verdens mest imponerende fjell-landskap, som f.eks. Fitzroy kjeden (ovenfor). Bortgjemte og uberørte for noen 10-år siden, nå populære turistmål, på godt og ondt.

Clouds, PN Torres del Paine.

Parque Nacional Los Glaciares, Argentina.		Perito Moreno Glacier in good weather

  
Sebragås, Chloephaga picta, Torres del Paine, Chile
Photo: ©  http://www.arthurgrosset.com

Øverste bilde viser en hann og en hunn. Hannen har svarte ben mens hunnen har gule.
De blir betraktet som en pest av bøndene som dreper dem i store antall, allikevel forblir de temmelig tallrike.

Perito Moreno når ned til skogen om noen få år

Isbreene er lett tilgjengelige. De er også ganske så aktive. De kalver mindre deler så ofte som hver time, og større deler brekker av daglig.

Alfa hann guanako på utsiktspost. Los Glaciares NP.

Photo: © Willam L Franklin, National Geographic, January 1991
Torres del Paine National Park

Pumaen i Patagonia er ikke et dyr man skal komme for nær, ihvertfall ikke når man selv er i en utsatt stilling.
Pumaen, eller fjelløven, også kalt Kouguar, Felis condolor er utbredt over hele Amerika, fra Alaska i nord
til Patagonia i sør, dog er den utryddet i flere områder og finnes i Sør-Amerika helst i nasjonalparker.

Noen kaller den også en fjell-løve, og da spanjolene kom til Amerika og fikk se den der, kalte de den
rett og slett for en løve. F.eks. er pumaen ensfagert som en løve, men hannen mangler selvfølgelig manken
til løven.

Photo:© Willam L Franklin, National Geographic, January 1991
Torres del Paine National Park

Legg merke til øremerkingen og antennen på høyre side av nakken. Den setter forskere i stand til å
følge pumaen over en lengere tidsperiode, og studere dens vaner.
I likhet med sine artfrender i Afrika og Asia, kan pumaer leve av nær sagt hva som helst.


Nandu, en strutseart, Rhea pennata
Det innbefatter både fisk, fugl, (f.eks. nanduen, Rhea pennata,  som ikke kan fly), mus, trepiggsvin, lama, hjort, prerieulv, rev, mår
og vaskebjørn. Med andre ord, et allsidig kosthold.

Når hunn er drektig, oppsøker den gjerne en fjellhule, hvor hun godt skjult setter 1-6 unger til verden.
Ungene åpner øynene etter 14 dager, og 6 uker gamle, veier de omlag 5 kilo.
8 måneder gamle veier de ca 20 kg, og de blir hos moren til der 2 år gamle.

Mer om pumaen - klikk her


En guanaco, Lama guanicoe, kommer til verden, med benene først. Guanakoene utgjør 55% av føden til pumaen,
som har tendens til å jakte på unge guanacoer, kjent som 'chulengos' og harer.
Photo: © Willam L Franklin, National Geographic, January 1991
Torres del Paine National Park

Guanako, huanaco, Lama guanicoe, partået klovdyrart i kamelfamilien. Skittenrødbrun pels med lysere buk. Kroppen er ca. 2 m lang
med en skulderhøyde på opptil 1,1 m, vekt 100–120 kg. Hunner er noe mindre enn hanner. Lever vanligvis i små familiegrupper på
opptil 20 dyr, ledet av en hann. De er ikke avhengige av drikkevann.

Guanakoen er den av lamadyrene som er best tilpasset livet i store høyder, helt opp til 4.000 moh.
Utbredelsesområdet er i dag sterkt redusert, men den finnes fortsatt fra det nordlige Peru, og helt ned
til Tierra del Fuego, Ildlandet.. De er avhengige av tørr luft, og liker seg derfor også best til fjells.


Guanaco, Lama guanicoe, flokken gresser, unger leker, gresser og søker ly for snøstorm
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Som så mange andre dyr, samarbeider også guanakoen med en annen skapning, for å unngå farer.
Den har et nært samhold med nanduer, hvis velutviklede syn, kombinert med guanakoens gode luktesans
og hørsel, utgjør et førsteklasses alarmsystem.

Chile flamingoer Phoenicopterus chilensis, PN Los Glaciares.

Ved foten av Andesfjellene er det et rikt dyre- og fugleliv, med guanakoer, pumaer og en stor konsentrasjon av fugler, spesielt rundt små innsjøer. Om vinteren er det lettere å observere dette, men været kan være brutalt til sine tider.

Chile flamingoer Phoenicopterus chilensis, PN Los Glaciares.

Photo: ©   http://www.whozoo.org/students/chrsmi/chilflam.htm

Det finnes faktisk grunne innsjøer oppe i Andesfjellene som er meget saltholdige. Derfor holder også de
fleste fugler seg borte fra dem. Unntaket er flamingoene. Her oppe hører andes-flamingoen, puna-flamingoen
og chile-flamingoen (Phoenicopterus chilensis) hjemme.

  
Chile-flamingo og Andes-flamingoer. Legg merke til fargen på føttene. Til venstre hos Chile-flamingoen er de røde,
mens Andes-flamingoen har gule føtter. Andes-flamingoen har også dyp purpurrosa hals og bryst.
Photo: ©  http://www.arthurgrosset.com


Chileflamingo, Phoenicopterus chilensis - Overblikk
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Regnbue over Carretera Austral i PN Queluat.

Vestsiden av Andesfjellene i Patagonia er minst like vakker og interessant som østsiden, men sjeldent besøkt. Den labyrint av fjorder, øyer og kanaler, med skråninger som er dekket av tette tempererte regnskoger, mest av sydlig bøk (Notofagus). Man kommer hit med Puerto Montt-Puerto Natales ferjen, eller via Carretera Austral, en av de vakreste og bortgjemte hovedveier i verden. Det meste av regionen er nå beskyttet gjennom et nettverk av veldige nasjojnalparker.

Uidentifisert blomst i Carretera Austral PN Queluat.

Blandt de mest berømte blomster i Chile er det 12 arter av Tøffelblomsten, Calceolaria (tv) og 35 arter av Inkalilje, Alstroemeria (th) med Brachysternus, en bille inne i den ene blomsten). Isla Chiloe.

Inkaliljen har fått navnet sitt etter amatørbotanikeren Clas Alströemer. Denne eksotiske blomsten kommer
opprinnelig fra fra inkaenes rike. Alstroemeria tilhører familien Alstromeriaceae og denne familien omfatter
omtrent 60 arter, som alle kommer fra Sør-Amerika. Du finner den voksende vilt i svært ulikt miljø.
Ved bredkanten i Andesfjellene, i skogkledde områder og i tørre og ørken lignende strøk ute ved kysten.

Norsk produserte.
I Norge produseres det omtrent 2.5 millioner Alstroemeria. Du får den i farger til enhver smak, som knalle
og skarpe farger som gult, oransje, rødt og i noe mer sarte farger som rosa og hvite nyanser.
Opplysningskontoret for blomster og planter

Sørbøkeskog, Notophagus , Parque Nacional Queluat.

Mange deler av regionen har aldri vært utforsket skikkelig. Hvis det var et sted på jorden hvor du fremdeles kunne håpe å finne finosaurer, er det sansynligvis i bortgjemte daler i det sydlige Chile. Sørbøk, Nothofagus, treslekt i bøkefamilien. Nær beslektet med bøk, Fagus, men har tre nøtter i hamsen. 35 arter, alle på den sørlige halvkule, noen er eviggrønne, andre feller løvet årlig. De danner vidstrakte skoger i Sør-Chile, Patagonia, Tasmania og New Zealand, og er også funnet på Ny-Guinea. www.snl.no

Hengende isbre, Parque Nacional Queluat.

Kanten på Perito Moreno isbreen danner et mindre isfjell i vannet.