Denne stien så ikke akkurat ut som den var i bruk særlig ofte,
men det ble en spennende opplevelse
som vi gjerne anbefaler til alle som liker å gå (les: klatre).

Selvfølgelig måtte vi gå mye når vi ikke hadde noen bil til disposisjon.
(Rett og slett fordi vi ikke ville ha noen bil...) På veien opp til Los Llanos de Animas,
(Åndenes slette????) passerte vi dette veiskiltet, og det opplyste oss om
en annen rute tilbake til Puntagorda,selv om den ikke akkurat
brakte oss tilbake midt i sentrum av landsbyen.

Det så ikke ut som stien var i bruk særlig ofte, men vi tok en sjanse,
og heldig for oss var det, for vi hadde en vidunderlig tur
i en natur vi sjelden har sett maken til.

Denne ruten sendte oss ned noen steile skråninger, men viste oss
de allestedsnærværende mandeltrærne, men også flere blomster enn
vi så noe annet sted på våre vandringer her.

Denne stien ble kallt SL PG 62,og du kan finne den på kartet på
'klatring-siden', den tar av fra stien som leder opp til toppen av fjellet,
og tar av omtrent i 1.100m høyde. Derfra går den
rett ned til Fagunda på hovedveien, og derfra fulgte vi den
gamle hovedveien tilbake til sentrum av Puntagorda.

For bare to år siden hadde de en av de største skogbrannene
på flere år på denne siden av øya. Og som vanlig
var det noen vandrere som hadde fyrt opp et bål til grill i skogen
og forårsaket hele greia, de ødela flere tusen kvadratmeter skog,
og tilogmed noen hjem. Heldigvis greide de fleste av de gamle furuene
seg, selv om de ble godt brent på den nederste delen.

Jo nærmere vi kom Puntagorda igjen, jo flere hus dukket opp.
Noen var nye, men det var mye mere interesant å se alle de
gamle gårdene og husene på veien tilbake. Noen steder var for lengst
forlatt, men frukt-trærne (mandeltrærne m.fl.)i hagene, og ikke
å glemme blomstene som en gang var satt ut her, blomstret alle sammen
villigere enn noen gang.