Til
Gomera-menyen (klikk her!)
Når man ankommer La Gomera med båt til San Sebastian
på østkysten, er førsteinntrykket at
man er kommet til et lite tettsted lik så mange andre fiskelandsbyer
på Islas Canarias. Men her
er visst alt på hodet. Omgitt av høye tørre
solstekte fjellvegger smyger bussen seg i skarpe
svinger oppover mot "tregrensen" på ca 800 moh.
DER oppe begynner skogen!
I en drøy halvtime kjører man gjennom tett urskog
maken til den som fantes i Middelhavs-
landene for flere tusen år siden. De skarpe svingene fortsetter,
og det var tett skog -
og ikke fjell som høyden skulle tilsi, som i over tusen meters
høyde skjulte det som var
bak neste sving. Lenger inne i skogen kjørte vi inn i skyene,
og her blåste vinden
skyene over veien, først fra høyre, så fra venstre,
alt ettersom hvilken vei vinden blåste -
eller veien svingte.
På vestsiden bar det utfor igjen, og til alt hell delvis gjennom
tunneller - for her var
det så langt ned, at hvis man mistet veigrepet her, så
mistet man resten også...
Under tregrensen igjen (!), men så åpenbarte Valle Gran
Rey seg i all sin prakt under oss:
Hvite hus og høye palmer, blomster, bananplantasjer, misteltrær,
appelsintrær
sitrontrær, pinjer og hva det ellers er å finne i denne
grønne dalen - som vider seg mer
og mer ut ned mot Atlanterhavet, hvor dalen sprer seg ut til begge
sider med
La Calera, La Playa og Playa del Ingles til høyre, og Puntilla,
Bopalan og Vueltas
med havnen og diverse badestrender til venstre.
Hva
var det vi egentlig var kommet til nå?
Ikke var denne øya lik Lanzarote, vår ferieøy,
ikke var den lik Fuerte Ventura med
sine bortgjemte sandstrender heller. Og noen turistmaskin som Tenerife
og
Gran Canaria var den ihvertfall ikke.
Hva
skulle vi gjøre her i tre hele uker? Lete etter en ny ensom
strand?
Gå oss bort i urskogen - eller klatre opp og ned alle fjellene?
På menyen
(klikk her!) kan du jo velge ut noen smakebiter selv!
God tur!
retur
til menyen