working on this project, Sunday August 29th 2010
arbeider med dette prosjektet, søndag 29. august 2010

Øya Sumatra er en av 13, 000 øyer som utgjør Indonesia.
Batak-folket lever i den nordlige sentrale del av Sumatra. Deres hjemland ligger vest forMedanc sentrert
rund Toba-innsjøen .De består kollektivt av omkring 4 millioner, og det gjør dem til den største etniske gruppen
i Indonesia. Det er mere enn tre hundre etnolingiske minoriteter i Indonesia.


En Karo Batak kvinne i tradisjonelle klær(1925)
K.J. (Karl Josef) John (Fotograaf/photographer).
Dette bilde blev doneret til Wikimedia Commons af Tropenmuseeet som led i et samarbejde. Tropenmuseet, der er en del af Royal Tropical Institute, indeholder
udelukkende billeder, der enten er taget af eget personale, eller som på anden måde er fri for ophavsret. .

Det området Karo-folket bebor, Karoland (Taneh Karo), er omlag 5,000 kvadratkilometers, og strekker seg mellom 3N og 1.30 og 2.30 V, nesten på Ekvator. Man kan godt si at Karoland kan deles i to hovedområder, Karo høylandet og Karo Lavlandet eller Dusun. Lavlandet ligger på en høyde mellom 40 og 200m, Dusun fra 200 til 700m, og høylands-landsbyene på en høyde fra 700 til 1.400 m over havet. De syv høyeste toppene i Karo-høylandet er fra 1.815 to 2.417 moh. To av disse, Sibajak (2,070m) og Sinabung (2,417m) er aktive vulkaner. Klima og regnfall varierer fra et sted i Karo-landet til et annet. Gjennomsnitts daglig temperatur er i lavlandet omkring 27C. I innlandet lavere på grunn av større høyde over havet. I Kabanjahe på 1.300 moh er minimum og maksimum temperaturene henholdsvis 10 og 30C, og here skiller man mellom to årstider, den tørre og den våte. Det faller mest regn i lavlandet, hvor det kommer omkring 2.200 mm i året, høyere oppe i Dusun omkring 4.000 mm, mens det i høylandet varierer mellom 1.500mm og 1.900mm. Bergen og Oslo har til sammenligning henholdsvis 2.200mm og 800mm i året. Text in this frame from "Kinship, Descent, and Alliance among the Karo Batak "(ISBN: 0520026926 / 0-520-02692-6) by Singarimbun, Masri (C) 1975, by The Regents of the University of California

Batak hustruer er stolte og uavhengige
Kvinnene tar deld i arbeidet både hjemme og på jordene. De lager sine klær av indigo-farget hjemmespunnede stoffer,
og når det gjelder smykker er de snodde sølvøreringene et godt bidrag til hodeplaggene.
(c) National Geographic, February 1930
Språklig og arkeologisk forsking indikerer at Austronesisk talende folk først nådde Sumatra fra Taiwan og Philippinene
via Borneo og/eller Java for omkring 2.500 år siden, og Batak stammer fra disse nybyggerne. [2]

Uttrykket Batak ble først brukt av malayiske nybyggere for å beskrive enhver ikke muslim i denne delen av Sumatra.
Det er seks adskilte Batak-stammer i dette området: Angkola/Sipirok, Karo, Mandailing, Pakpak/Dairi, Simalungun
og Toba. Selv om disse seks gruppe har mange ting felles, er det forskjeller på i deres språk, historie og tradisjoner.


Ris er hovedmatkilden til Batak-folket.
Med lange trestokker skiller kvinnene ut de hvite kjernene og samler dem i kurver.
(c) National Geographic, February 1930
Av Batak-stammene har Karo motstått forandring fra utenforstående påvirkning, og bevart sine tradisjoner mer enn noen
av de andre stammene. Det har imidlertid ikke vært lett - forandringer opp gjennom historien har brakt dem i kontakt
med indisk handels-kultur, hollandske kolonister, kristne misjonærer, japanske militære okkupanter, og sist av den
indonesiske regjeringens politikk.


Toba-Batak hus fra Indonesia
This picture is licensed under the Creative Commons license

Batak-folken er kjent for sin rikdom i arkitektur. Noen av dem er deres store kommunale langhus. Ingen av dem bygges
mer, og de som fortsatt finnes har stått der i opp til tre hundre år. De fleste av dem som fremdeles står, bokstavelig talt,
riktignok, på sine siste ben, er fremdeles bebodd i dag. Så mange som tolv familier kan bo i et av disse husene,
selvom 8 er normen. De ble bygd av naturlige materialer - hovedsakelig tre og bambus - og det ble ikke brukt nagler,
spiker eller skruer, de holdes ganske enkelt sammen av fiber fra Ijuk-palmen, som også er hovedkilden til deres
strådekte tak.

Batak-folket er organisert i klaner - store familiegrupper kalt margas. Det er 5 hovedklaner: Ginting, Karo-Karo,
Perangin-Angin, Sembiring og Tarigan. Karo-klanen tror at disse 5 klanene var opprinnelsen til deres folk. De kaller
seg derfor "de 5 klaners folk". Det er meget viktig å vite hvilken klan man tilhører i Karo-samfunnet.
Deres tradisjonelle lov, som blir kalt adat, forteller dem hva slags oppførsel de må følge - spesielle forpliktelser
overfor klanen og til andre slektninger. Disse forpliktelser er vel så viktige for inngiftede slektninger som for kjødelige
slektninger. For eksempel så tillater ikke adat at to mennesker fra samme klan kan gifte seg med hverandre - selv om de
ikke er noe kjødelig slektskap kjent blant dem. Dette tabu er strengt fulgt den dag i dag. Når en kvinne gifter seg,
bytter hun identitet til mannens klan, noe som omgående gir henne mange nye slektninger.


© 1999 - 2010, Ray Waddington. All rights reserved
The Peoples of the World Foundation
En meget omstentlig Karo seremoni er bryllupsmottaklsen. Avhengig av rikdommen til brudgommens familie
(som betaler for mottakelsen), kan så mange som 500 gjester bli invitert. Den formelle lovmessige siden av ekteskapet
er en langt mindre affære. Den tar mye mindre tid, og involverer færre gjester. Men så snart vielsen er over,
tar mottakelsen til, og den kan vare i timesvis. Kvinnene er spesielt fargerike i sine tradisjonelle klesdrakter.
Bruden selv kan bære så mye som 2,5 kg solidt gull!

En viktig side av deres tradisjoner, er musikken. Det blir sagt at enhver Karo kan spille på sin gitar!
Selv om det kanskje ikke er helt sant nå i våre dager, er det den yngre generasjon som holder de musikalske tradisjoner
ved like. Unge gutter samles ofte for å synge tradisjonelle Karo-sanger, som de synger på sitt eget karonesiske språk.
(Alle Karo er idag i stand til å snakke Bahasa Indonesisk, landets nasjonale språk.)
Deres sanger forteller fra deres folks histore og legender, så vel som om åndene fra fjellene og skogene.
I tidligere tider mener man at sangene også inneholdt mystiske krefter..


© 1999 - 2010, Ray Waddington. All rights reserved
The Peoples of the World Foundation

Under en bryllupsmottakelse tar medlemmer av begge familiene del i tradisjonelle karonesiske danser.
Dette er en meget rolig form for dans, der de fleste av bevegelsene gjøres med hendene. Mennene og kvinnene
danser hver for seg - unntatt selvfølgelig de nygifte selv. Dansen fortsetter under hele seremonien, kun avbrutt av
taler som skal holdes, bryllupspresanger som overrekkes, og naturligvis måltider.

Source for above text:
Waddington, R. (2002), The Karo Batak. The Peoples of the World Foundation. Retrieved August 30, 2010,
from The Peoples of the World Foundation.
<http://www.peoplesoftheworld.org/text?people=Karo Batak>
[2] Wikipedia


Suka og Sarinembah ikke funnet på kartet enda. (Google map)
Sinabung vulkanen - klick her

Det var tidligere 5 fremstående Karo landsbyer før den politiske innflytelsen fra Acehene og hollenderne.
Hver av disse fem landsbyer ble grunnlagt av Sibayak, den grunnleggende forsamling. Sibayak av Suka hvis familienavn
var Ginting Suka grunnla landsbyen Suka. Sibayak av Lingga også kalt Karo-karo Sinulingga grunnla
landsbyen Lingga. Sibayak av Barusjahe hvis familienavn var Karo-karo Barus grunnla landsbyen
Barusjahe. Sibayak av Sarinembah, kalt Sembiring Meliala grunnla landsbyen Sarinembah.
Sibayak av Kutabuluh kalt Perangin-angin grunnla landsbyen Kutabuluh.


Rismarker ovenfor Toba-innsjøen, verdens største kratersjø.
Krateret er antakelig et resultat av det kraftigste vulkanutbruddet i jordens historie..
Sjøen er 87 kilometer lang og 27 kilometer bred.
(c) National Geographic, February 1930

Hver av disse fem landsbyene har sine egne satellit-landsbyer bebodd av familier som kommer fra hovedlandsbyene.
Satellitlandsbyene ble etablert for at de innbyggere i hovedlandsbyen som hadde lang vei til sine jordstykker skulle
få kortere vei. Hensikten var å spare dem tid ved å slippe å reise fram og tilbake mellom hovedlandsbyen og
jordstykkene deres. I dag har disse satellitlandsbyene utviklet seg og vokst til å bli uavhengige av hovedlandsbyen.
I gammel tid var det vanlig at satellitlandsbyene pleide å be hovedlandsbyene om hjelp ved naturkatastrofer,
stamme-uoverensstemmelser samt sykdommer og sult.

I dag er en av disse hovedlandsbyene i Karoområdet byen Berastagi. Det administrative senteret er i byen Kabanjahe.
Source for this part: http://en.wikipedia.org/wiki/Karo_people_(Indonesia)

Videre til del II, Naturen, klikk her.

-------------------------
http://www.peoplesoftheworld.org/text?people=Karo%20Batak http://en.wikipedia.org/wiki/Batak_(Indonesia) http://en.wikipedia.org/wiki/Karo_people_(Indonesia) book on subject <-->