oversettelse pågår
Noen
av disse dyre- og fuglebildene er tatt utenfor Sumatra, men de er
alle sammen mere eller mindre vanlige i Karo-området.
Den beste måten å bli kjent med jungelen
på, er å ta en tur, med muligheten til å få
se et variert
og spennende dyreliv, såvel som nydelige steder som fosser og
svømmekulper.
Courtesy:
http://www.sumatra-indonesia.com
Blåkjedeisfugl,
Alcedo euryzona
http://www.mangoverde.com
This
kingfisher is largely restricted to lowland forested rivers and, as
such, is suspected to have undergone a rapid and continuing population
decline as a result of significant losses in the extent of this habitat
throughout its range.
It is generally sedentary on rocky or slow-flowing streams and larger
rivers running through forest (usually humid
evergreen, but also back-mangroves and mixed dipterocarp-dominated
forest), most commonly in the lowlands,
but ascending locally to at least 1,250 m . It is predominantly piscivorous,
also consuming crustaceans, insects
and small reptiles. Breeding has been recorded from February-June.
Huge areas of lowland forest were removed from the range of this species
during the 20th century.
For example, rates of forest loss in the Sumatra, where they, as per
1998, lost lost almost 30% of its 1985 cover,
owing to a variety of factors, including the escalation of illegal
logging and land conversion, with deliberate targeting
of all remaining stands of valuable timber including those inside
protected areas, plus forest fires.
Its occupation of hill streams, however, provides some hope that it
will survive in this relatively secure habitat.
Text
for this bird: BirdLife International (2001).
Downloaded
from http://www.birdlife.org on 04/09/2010
Rosenringtrogon,
Harpactes diardii
Poring Hot Springs, Sabah, Malaysia
- Sep, 2005
© Leif
Gabrielsen
Rosenringtrogon
betraktes som "nesten truet", ettersom den sansynligvis
minker moderat hurtig på grunn av avskoging
i hele det området den holder til.
Den er spredt
utover Sunda-lavlandet, fra halvøya Thailand, Sabah, Sarawak
og halvøya Malaysia, Singapore (tidligere), Kalimantan og Sumatra
samt Brunei.
Økologi: Rosenringtrogon
finnes i midten og lavere høyder i
eviggrønne skoger i lavlandet og i liene mot høyere
områder. Den finnes hovedsakelig under 600 moh, selv om det
er funn opp til 1.200m på Borneo.
Den er også funnet i svampområder/våte skogsområder,
til og med på kakaoplantasjer.
Hastigheten på avskogingen i det Sundaiske lavland har økt
utrolig raskt, bl.a. på grunn av illegal tømmerhogst
og
utvinning av nytt jordbruksland. Skogsbranner har også hatt
en ødeleggende effekt (særlig i årene 1997-1998).
BirdLife
International (2010) Species factsheet: Harpactes diardii. Downloaded
from http://www.birdlife.org on 31/8/2010
Lenger
nede på denne siden forteller jeg om mere ulovlig tømmerhogst
og også om handel med ville
dyr og fugler. Men noen ganger undrer jeg meg på hvem som
er den skyldige. Vi, i den såkalte industrialiserte
verden, bruker en masse tid og penger på å hindre regnskoger
fra å forsvinne rundt omkring i verden.
Men tenger vi på hva vi selv har gjort med skogene i Europa
og Nord-Amerika? Den gang vi hadde anledning
til å hjelpe de såkalte fattige nasjonene, altså
den gang de var kolonialisert av oss - da vi tok ut det vi
kunne av deres rikdommer. Nå når nesten ingenting er
tilbake, og de selv ønsker å dra litt nytte av det,
gjør vi hva vi kan for å stoppe dem. Hvorfor hjelper
vi ikke disse mennesker, så de ikke er nødt til å
tømme
skogene for tømmer og dyr, men fremdeles har muligheten til
et rimelig liv? Når rike folk i Vesten sier de er
villige til å betale utrolige beløp for dyr som befinner
seg rett utenfor din egen stuedør, og din mor er syk og
din bror trenger penger for å kunne gå på skolen
- ser du hvordan det er lett å gjøre 'gale' ting?
Når vi skriker høyt opp om alle de dårlige tingene
de gjør der, hvorfor ikke istedet tenke over hvordan
vi kan hjelpe disse menneskene der ute? Vel, jeg bare spør
jeg....
Gultoppspett,
Picus flavinucha
Fraser's Hill, Malaysia - Jun, 2004
© Tan Chin Tong
Gultoppspetten,
Picus flavinucha,er en av artene i hakkespettfamilien.
Den finnes idag i Bangladesh, Bhutan,
Cambodia, Kina, India, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar,
Nepal, Thailand,
og Vietnam. Dens naturlige hjemsted er i tropiske skoger sant i
subtropiske eller tropiske regnskoger i lavlandet og
fuktige områder i høylandet.
DEn ne fugler er en stor grønn hakkespett med en kraftig
gulfarget nakke. Mørk olivengrønn underside.
Fraser's Hill, Malaysia - 2003
©
Paul Huang
Av en eller
annen grunn er det omtrent umulig å finne informasjon om denne
fuglen noe sted.????
Orang Utan - Skogsmenneske
Du
kan finne mange forskjellige dyrearter i denne delen av : Orangutan,
Thomas Leaf aper,
Black Gibbons, White Handed Gibbons, SumatraTigeren, Sumatra elepfanter,
leoparder,
marbled cat, krokodiller, sun bear of Sumatran Rhinoceros.
I dag er de fleste imidlertid kun vanligst i Gunung Leuser Nasjonal
Park, som ligger her i Karo-land.
Courtesy: http://www.sumatra-indonesia.com
Orangutangene
er den eneste asiatiske arten av familien 'store aper'. Det er en
av de mest intelligente dyr,
og bruker en mengde sofistikerte redskaper, og lager seg også
soveplasser hver natt av grener og blad.
De er vanligvis ikke aggressive, og lever et behagelig liv. De har
lengre armer enn noen av de andre store aper.
Pelsen er typisk rødbrun, istedet for brun eller svart som
er typisk for andre store aper.
Tidligere hjemmehørende
i hele Indonesia og Malaysia, men idag finnes de kun i regnskogene
på Borneo og Sumatra.
Det er bare to overlevende arter tilbake, begge truet av utryddelse,
Borneo Orangutan, Pongo pygmaeus,
og den enda mere truede Sumatra Orangutan, Pongo abelii.
Ordet "orangutan" kommer fra de malayiske ordene "orang"
(menneske) og "(h)utan" (skogt); altså 'skogmenneske'
Ung Orang-Utan i Bukit Lawang, Gunung Leuser Nasjonal
Park, Nord Sumatra
Photo: Michaël CATANZARITI
GNU
Free Documentation License
En
orangutan som står oppreist rager opp fra 1.2
to 1.5 m
. En gjennomsnittlig orangrutan veier mellom 33 og 82 kg.
Hannene kan veie opp til 110 kg eller mer. Orangutanens hender er
maken til menneskets hender, de har 4 lange fingrer
og en sidestående tommelfinger. Føttene har fire lange
tær, men også der en sidestående storetå.
Orangutaner kan gripe
ting både med sine hender og sine føtter. De støre
hanner har et armspenn på omkring 2 meter.
(C) http://www.solcomhouse.com/orangutans.htm
Orangutanens
hjemsted ødelegges av tømmerhogst, gruvedrift og skogsbranner,
så vel som oppstykking på grunn av veiutbygging, og
har minket betraktelig i omfang de siste tiår. En hovedfaktor
i denne perioden har vært ødeleggelsen av
tropiske skoger for å gi plass til oljepalmer. Dette på
grunn av det stadig større internasjonale behov for palmeole
til
matlaging, kosmetikk, mekanisk industri, og aller sist til en kilde
for biodiesel. Noen FN-vitenskapsfolk mener at dette
kan gi dødsstøtet til orangutanen allerede i år
2012. Noe av den pågående virksomheten er i tillegg
også ulovlig, bl.a.
den som foregår i nasjonalparker, der hverken tømmerhogst,
gruvedrift eller plantasjer er tillatt. Videre er et hovedproblem
også ulovlig jakt og illegal handel med kjæledyr. Blant
lindonesierne selv, er det mange som har små orangutan-babyer
som slike, men mange av de små krypene dør under fangst
og transport.
Text
on the Orangutan from http://en.wikipedia.org/wiki/Orangutan
Hvithånds gibbon
Courtesy:
http://www.sumatra-indonesia.com
Hvithånds
gibbon er lik gorillaen, sjimpansen og orangutaenen, en menneskeape,
ikke en apekatt ( som f.eks makaker, marekatter og kolobusaper -
og som visst har hale i motsetning til menneskeapene?).
Gibbonen deler, sammen med gorilla, orangutan og sjimpanser, slike
egenskaper
som større hjerne, flatere ansikt,
mer eller mindre oppreist gange, bredt bryst og ikke noen hale.
Gibbonnene er små og har runde hoder, meget lenger armer,
lenger enn benene, og en kort kropp. De har et lett skjelett,
og tilbringer det meste av sitt liv høyt oppe i trærne.
Gibbonen er kledt i en lysfarget til meget mørk brun (eller
svart) hårete kledning over det meste av kroppen (untatt i
ansiktet, på fingrene og undersiden av føttene). Pelsen
er utrolig tett, og gir meget god beskyttelse mot regnet. En kvadratcentimeter
hud har over 2.000 enkelt-hår, sammenlignet med 900 hår
pr kvadratcentimeter for andre aper.
Noen arter av gibbonen har et hvit ansiktsring, et
bånd som fullstendig omgir deres svarte fjes.
Hvithåndsgibbon
finnes i forskjellige deler av sørøst Asia, bl.a.
i Burma, Kina, Indonesia,
Malaysia, Nord Sumatra, og Thailand. Den finnes der i gamle
tropiske regnskoger og i eviggrønne tropiske skoger.
Den foretrekker tett bladverk, men kan i sin jakt på mat vise
seg høyeste oppe i trekronene, eller på bakken for
å
spise bambus eller når den skal ha noe å drikke.
Også
hvithåpndsgibbon er truet av mange forskjellige grunner. Noen
steder jaktes den på som føde for mennesker.
Levende fanges de også som kjeledyr, noe som også er
et alvorlig problem. I mange asiatiske land er det 'in' å
eie sitt
eget dyr, og det har ført til døden for mange gibboner,
enten under jakten eller transporten.
Endelig er den største truselen, som for så mange andre
nevnt ovenfor, avskogingen. Regnskogene forsvinner i et
alarmerende tempo på grunn av tømmerhogst og omdanning
til landbruksområder - og lar plassen disse dyrene har bli
stadig mindre og mindre. Noen forsøk blir gjort for å
redde også denne truede dyrearten, slik som i nasjonalparker
og reservater, men de er ikke særlig effektive.
Antall gibbonaper avtar, de er truet av utryddelse. Det antas å
være rundt 80.000 gibbonaper tilbake, hvithånds- eller
vanlig gibbon. De har idag kun 10% tilbake av sitt opprinnelig hjemland.
Livslengden for en hvithåndsape er fra 30 til 40 år..
Se mere om denne her
Text
and pictures (except the first picture) for the white handed gibbon:
www.zooschool.ecsd.net
http://www.zooschool.ecsd.net/white%20handed%20gibbon.htm
Sumatra
tiger
En ung Sumatra-tiger i Ragunan Zoo
i Jakarta, Indonesia. Avskoging på
Sumatra fremskynder konflikter mellom mennesker og utrydningstruede
tigre.
Photo: Reuters and (C)
Allianz SE
http://knowledge.allianz.com/en/news/viewdetail/deforestation_tiger_attacks.html
Sumatra-tigeren,
Panthera tigris sumatrae, er en underart av tigeren som finnels
på Sumatra. Nylig gjennomførte prøver
har åpenbart tilstedeværelsen av unike genetisk kjennetegn,
som isolerer Sumatra-tigeren fra fastlandsartene.
Omkring 400-500 ville Sumatra-tigrer var trolig i live i 1998, men
deres antall avtar raskt.
Photo:
http://www.tigertrust.info/sumatran_tiger_tiger.asp
Sumatra-tigeren er den minste av alle nålevende tigrer. En
han-tiger kan nå 2 meter i lengde fra hode til hale, og veie
omkring 135 kg. Hunnene er omtrent like lange, men veier mindre,
rundt 90 kg. Stripene er smalere enn på andre arter.
Størrelsen på den gjør det lett for den å¨ta
seg fram i jungelen på Sumatra. Den har en hinne mellom tærne,
som når den
sprer dem, gjør den til en meget hurtig svømmer. Den
er kjent for å jage andre dyr ut i vannet, spesielt hvis dyret
er
en dårlig svømmer.
Photo:
http://www.tigertrust.info/sumatran_tiger_tiger.asp
Sumatra-tigeren finnes som sagt kun i vill tilstand på Sumatra.
Dens område går fra lavlandets skoger til fjellskoger,
også regnskog. Det meste av dens område er ubeskytter,
med bare 400 eksemplarer som nå lever i reservater og nasjonalparker.
Den støre bestanden på omkring 110 tigrer lever Gunung
Leuser Nasjonal
Park. En annen gruppe på 100 leverl i ubeskyttede områder
som nå omdannes til jordbruksområder, med den følge
at enkelte tigrer i mangel på jungelskog kan besøke
landsbyer og skremme befolkningen der. Noen har nylig også
drept tommernhoggere som er ute på ulovlig tømmerhogst.
Photo:
http://www.tigertrust.info/sumatran_tiger_tiger.asp
Avskoging for
å fremme produksjonen av palmeolje er en av de fremste truslene
mot tigeren.
Reservatene gir ikke alltid nok beskyttelse, og mange tigre blir
derfor også drept av krypskyttere.
Text
about the tiger: http://en.wikipedia.org/wiki/Sumatran_Tiger
The Elephants from Tangkahan
Buluh River Tangkahan
Courtesy: http://www.sumatra-indonesia.com
Men
før vi besøker elefantene, hvor er Tangkahan?
Tangkahan er en liten landsby på grensen av Gunung Leuser
Nasjional Park på Nord Sumatra.
Den ligger der to elver flyter sammen, Buluhelven og Batang-elven.
Courtesy:
http://www.sumatra-indonesia.com
Det
er syv opplærte elefanter i Tangkahan som brukes bl.a. til
jungelsafarier, selv om deres fremste oppgave er å patruljere
og beskytte nasjonalparken mot illegal aktivitet som krypskyttere
og ulovlig tømmerhogst. Disse elefanter var opprinnelig
farlige elefanter som var involvert i å ødelegge marker
og hus i omkringliggende landsbyer. Nå tjener de til å
beskytte ikke
bare landsbyene, men også mot andre ville elefanter i jungelen
rundt.
Elefanter avkjøler seg
i elven.
Courtesy:
http://www.sumatra-indonesia.com
Her møtes Buluh- og Batang-elvene
ved Tangahan
Courtesy:
http://www.sumatra-indonesia.com
Hvor er det blitt av mamma?
Courtesy:
http://www.sumatra-indonesia.com
Toba-innsjøen.
Utsikt mot Tuk-Tuk halvøya.
Courtesy:
http://www.sumatra-indonesia.com
Toba-innsjøen,
den største innsjø i hele sydøst Asia, og den
dypeste i verden, ble dannet omkring 75.000 år etter
et kjempemessig vulkansk utbrudd. Det er det største og dypeste
vulkanske krater i verden. Den ligger 906 moh,
og har en gjennomsnittsdypde på 450m. Midt i sjøen
ligger en liten øy kalt Samosir. Toba-innsjøen ligger
midt i
hjemlandet til Batak-folket.
Nær
nordenden av Toba-innsjøen finner du denne fantastiske fossen,
Sipisopiso,med et fall på 110m.
Courtesy:
http://www.sumatra-indonesia.com
mere forventes å følge
