Vår vidunderlige verden


ISLAND 2004   

Dag 12 og 13



Neste morgen var det igjen et nytt fossefall som fikk vår oppmerksomhet.
Vi tør ikke lenger si hvilket av dem alle som ga den største opplevelsen.
Alle av dem var spesielle på hver sin måte, slik som dette: Goðafoss.



Historien forteller at i år 1000, så fikk Þorgeir, den øverste i Ljósavatn-distriktet,
og lovtaler ved Alltinget, oppgaven å ta den vanskelig avgjørelsen om Island
skulle anta den kristne tro eller ei..
Da avgjørelsen formelt ble vedtatt, dro han hjem og kastet gudebildene av de falske guder ut i fossen.
Navnet Goðafoss (Gudenes foss) sies å ha kommet av denne hendelsen.



Goðafoss er bare 12 meter høy, selv om det føles mye høyere når du står der på siden av
Skjálfandafljót(-elven) som er landets fjerde lengste elv med sine omkring 180 kilometer.



Det neste på vår vei, var stedet vi virkelig hadde sett fram til å besøke.
Den vakre innsjøen Myvatn.



(Photo unknown)
Myvatn dekker et område på omkring 37 kvadrat-kilometer. Adskillige bukter og bekker
bryter dens kystlinje, og i tillegg består sjøen av omkring 50 holmer og småøyer.



Sjøen er ikke særlig dyp, dens gjennomsnittlige dybde regnes til 2,5 meter, og maksimum dybde 4 meter.
(Foto: Erik Braun)



Et bilde til, som viser hvor vakkert det er her om sommeren.
(Foto fra sidene til Nordic Science Parks Conference 2003)
Det naturlige miljøet ved innsjøen er meget forskjelligartet og har en unik karakter,
dannet som følge av vulkansk aktivitet.


  

  

  

Fuglelivet er utrolig mangfoldig, og det sies at der er flere forskjellige slags ender her
ved Myvatn enn noe annet sted i verden.



Noen gang forsøkt å få en fugl til å komme og posere for deg?
Selv om de allikevel kom til deg, så var det en kamp å få den inn i kameraet,
da de små fluene (knott?) var bak brillene, på dem og foran dem, i nesen, i ørene og så videre.
De kunne til og med bite....



Vi ga opp, og endret planen fra å være et døgn ved Myvatn før vi tok tilbake til båten i Seydisfjördur.
Nå bestemte vi oss for å legge ruten nordover sistedet, og det angret vi selvfølgelig heller ikke på.



Ved Mánárbakki hadde vi en utrolig opplevelse.
Så vidunderlig fortryllende at vi ga den en egen side HER.

Dag 13



Som nevnt er vi alltid interessert i fugleliv, så vi dro ut mot Rauðinúpur,
nord for Kópasker. Noen hadde sagt til oss at det var det rette steder for fuglekikking.



På veien ut dit, på en gammel gård på Grjotnes, fant vi denne gamle vognen.
Legg merke til hjulene, navene og andre ting - det er alt sammen laget av tre..
Sansynligvis drivved samlet opp på stranden. Alder? Gammel.



Den hyggelige gamle damen på gården likte imidlertid ikke at folk
gikk oppover langs stranden til tuppen av halvøya, ettersom de fleste fuglene lå på egg nå.
Men vi fikk i alle fall et bilden av fyren ovenfor.



Etter å ha passert Langaneshalvøya, kom vi igjen nær kysten,
og flere fugler dukket atter opp.



På en av de små øyene utenfor Þorvaldsstaðir, fant vi en koloni av skarver.



De liker ofte å komme sammen slik som disse 16 (?) ovenfor.



Ingen flere kommentarer om skarv i denne omgang..



Og ikke skjedde det mer den dagen heller. Vopnafjörður ble valgt ut som overnattingssted.

Fortsett til dag 14

Tilbake til hovedmenyen



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver