Vi lærte snart at bak hver eneste sving på veien ,
så dukket det et 'nytt' Island opp.
Fra den ene overraskelsen til den andre. Her var en av dem : Jökulsárlón.
En lagune full av isfjell, rett ved siden av hovedveien (Nr. 1).

 

 
Noen mindre isfjell var strandet, og noe som virkelig overrasket oss,
var at isen nå ikke lenger var en kompakt masse, men på en eller annen måte krystallisert.



Det var interessant, og det var mange vakre variasjoner. Sammenlign isstykket ovenfor
med isfjellene som driver rundt på det neste bildet:



I bakgrunnen kan du se selve isbreen, Vatnajökull, komme ned til vannet,
og langs kanten kalver den og legger fra seg større og mindre isfjell.
Jeg tror ikke alle de svarte flekkene er forurensing, de kan like gjerne
være aske og vulkansk materiale fra tidligere vulkan-utbrudd i området.(?)


  
Det er vanskelig å tro at noen dyr kan leve her i denne kalde lagunen med en temperatur
som må være meget, meget nær frysepunktet,
men jo mer vi så oss omkring, jo mere liv dukket opp.
Sel og ærfugl var over hele området, inne imellom isfjellene.



Dette var virkelig en dag med overraskelser. Denne anda er ikke akkurat den mest vanlig hjemme.
Vi møtte en gang en i Malmö i Sveige for mange år siden, og ifølge den norske fugleboken vår
har det hittil bare vært observert 7 slike i Norge, den seneste observasjonen i 1994.
Den er imidlertid almindelig i Island, Sibir og Canada.
Dens navn? Histrionicus histrionicus, ja ganske enkelt, ikke sant?
Eller Harlequin-and hvis du foretrekker et mer almindelig navn.







Tilbake til hovedmenyen