Vår vidunderlige verden

Skjesnipe, Eurynorhynchus pygmeus/Calidris pygmeus  
alias pygmaeus

Hvorfor to vitenskapelige navn? Klikk her.
(Engelsk)



Vi vil presentere flere fugler fra den from RØDE LISTE i løpet av
de neste måneder
for å hjelpe deg til å forstå hva som foregår i denne miserable verden.

Se også http://www.rarebirdsyearbook.com (engelsk)

 
Skjesnipe, Eurynorhynchus pygmeus/Calidris pygmeus
Foto: PIPAT SUTHIWISADESAK
 
Skjesnipe, Eurynorhynchus pygmeus/Calidris pygmeus
© Photo: C. Zöckler, Chukotka, 2000 and © Photo: Chris Schenk 2000

Skjesnipe, Eurynorhynchus pygmaeus
Bestanden er i dag beregnet til <3.000 fugler, hvorav kun <1.000 par, fra
den østlige tuppen av det Asiatiske kontinent ned til Kamchatka.
Ifølge www.wetlands.org

Skjesnipen, Eurynorhynchus pygmeus er unik blant vaderne og,
med sin sjeldne tilstedeværelse og lokale hekkeområder i det Nordøstlige Russland,
en meget karismatisk art.
Den er den eneste av verdens truede sniper som hekker i arktiske områder.
Nyere forskning utført i 2000 ved utvalgte hekkesteder indikerer en dramatisk nedgang.

Den nåværende globale bestanden antas å ligge mellom 4.000 og 6.000 fugler.
Det er imidlertid ting som tyder på at den nåværende bestand ikke
overstiger 1.000 hekkende par. (år 2000)

Under trekket er fuglene funnet i Russland langs stillehavskysten og øyene der.
Den er også vanligvis observert i Japan, Nord- og Syd Korea, Kina og Hong Kong,
Taiwan, India, Bangladesh, muligens i Maldivene, Sri Lanka, Myanmar, Thailand,
Vietnam, Philippinene, Malaysia (en gang) og Singapore
(Collar et al. 2000).
Den er imidlertid en sjelden fugl langs ruten og på vinteroppholdsstedene.
Den største flokk som er sett var på 257 fugler i Ganges-deltaet, Bangladesh
(Howes & Parish 1989).

OPPDATERING 1: Pavel Tomkovich sendte oss tilleggsinformasjon i august 2002:
"Situasjonen for denne arten er virkelig alarmerende.
Vi ble klar over for to år siden at situasjonen ikke var god, og denne sommer foretok vi en ny undersøkelse til Belyaka Spit, på det nordlige Chukotsky halvøya.
Resultatet bekreftet våre verste forventninger: bestanden var redusert med
2,5 ganger i de siste 15 år siden forrige undersøkelse, og fugle hadde
også avtatt eller helt forsvunnet fra andre undersøkte steder.
Grunnen til denne situasjonen er ikke klarlagt: imidlertid så er et nedgang over hele
hekkeområdet et tegn på at årsaken er den samme for hele bestanden, og ligger muligens
utenfor hekkeområdet, selv om lav produktivitet også kan være en mulig faktor.

Saemankeum er en av nøkkelstedene på trekket for denne arten,
og rehabiliteringen av dette området kan være meget bestemmende
for den resterende bestand av skjesnipen. "

From "Spoon-billed Sandpiper: Probable Population Crash"
By: Pavel Tomkovich, Christoph Zockler et al


OPPDATERING 2:
Tabell 1: Bestandsendring
Periode
Anslått
(i par)
Kommentar
Kilde
1970s
2,000 – 2,800
Basert på kalkulerte anslag
fra et begrenset antall undersøkelser
Flint & Kondratyev 1977
2000
<1,000
Basert på nylige ekspedisjoner
til hekkeområder med tildligere
kjente opptellinger
Tomkovich et al. 2002
2002
560-900
Nåværende antall hvis nedgangen
er 3-5 ganger siden midten av 1975
Syroechkovskiy unpubl.data.
2003
402-572
Basert på undersøkelser foretatt fram til 2003 med 30% feilmargin
Syroechkovskiy, 2004
2005
350 - 380
Nåværende optimistiske anslag
basert på 70 % dekning av områdene
(Syroechkovskiy & Zöckler
in prep) Zöckler


Hovedårsaken til nedgangen har vært antatt å henge sammen
med forholdene langs trekk-ruten.
(Syroechkovskiy, 2004; Zöckler et al. 2006, Syroechkovskiy. & Zöckler in prep).

Ifølge den sisste verdensomfattende vadefugl opptellig er 40%
av vadefuglbestanden

for nedadgående, men prosentdelen er antakelig høyere, på 59% for
vannfuglbestanden i den Asiatiske region.
(Wetlands International 2006),

For den Asiatiske Stillehavsregionen ble Sibirtrane-handlingsplanen
[ the Siberian Crane AP (Action Plan)] utviklet i 1993.
(UNEP/CMS 1999).
I 1995, ble en liknende plan utarbeidet for svarthodesnipen av BirdLife partnere
i Asia
(Severinghaus et al. 1995).
Begge har fungert glimrende, og vil tjene som en modell også for Skjesnipen.


Krekling vegetasjon
© www.vulkaner.no

Skjesnipen er en fast hekkefugl i de Nord-østlige Russland.
Den hekker kun på kyst-tundraen langs en usammenhengende linje på 4.500km.
Arten er aldri funnet hekkende lengere enn 5 (unntaksvis 7 km) fra kystlinjen, og hekker
kun i begrenset landskap, hovedsakelig der laguner og krekling-vegetasjonen møtes.
(Tomkovich 1995; Tomkovich et al., 2002, Zöckler 2003, Syroechkovskiy 2004).
Dens helt spesielle nebb brukes på forskjellige måter til å fange mat oftest under vann
og på mudderflater, men den tar også større insekter i tundraens vegetasjon.


Polarrev
" I nord er hekkeresultatet mye lavere på grunn av jakten til rever og andre rovdyr,
og andre ukjente årsaker.
Sydligere hekkeområder viser til bedre resultater i fleste år.

Fuglen hekker i Chukotka og helt nord på Kamchatka-halvøya i NØ Russland,
hvor til den kommer først i juni måned..
De første ungene kommer sist i juni, og de er flygeferdige sist i juli og i august.

De fleste fuglene har forlatt hekkeområdene i august, og fløyet over Okhotskhavet.
Tidlig i august, men med en topp sent i september,
observeres trekkfugl i Japan og Korea.
Sist i oktober kommer de første til vinteroppholdsstedene i Thailand-gulfen, og sist i november til steder i Bangladesh. Der blir de fram til april.

De fleste fugler har så passert den kinesiske kysten i løpet av mars-mai, de første når
Korea i april med en topp midt i mai, og så kommer de til Kamchatka sist i mai,
før de igjen er tilbake på hekkeplassene.

Bangladesh: Tidligere betraktet som det viktigste vinter-oppholdsstedet med flokker på
godt over 200 fugler sist på 1980-tallet, og fremdeles et av de viktigste overvintrings-
stedene med regelmessige observasjoner av opp til 25 fugler i året.
-
Myanmar: Meget nylige data gir indikasjoner på at dette landet er et viktig potensielt overvintringssted. Nyere data trenger bekreftelse.

1) Ødeleggelse av tilholdssteder

Betydelig degradering av hekkeområdene ble observert i 5 av 30 besøkte hekkelokaliteter. På vestkysten av Provideniya-bukten er omlag 80% av området endret som følge av
militær aktivitet, noe som har ført til totalt fravær av skjesnipen i dette området.

Bygging av hus i tidligere skjesnipe-hekkelokaliteter er rapportert fra Lakhtina-lagunen,
og veikonstruksjoner har endret hekkeområdet nær byen Egvekinot.
Alvorlige ødeleggelser på mange kvadratkilometer av de beste kreklingområdene
som skjesnipen er avhengig av, er blitt observert på tuppen av Uel'kal' i Nord og
ved Meinypilgyno, Syd-Chukotka.


Kreklingbær
© www.vulkaner.no

Store veiarbeider med kjempestore maskiner har påvirket området syd for
Anadyr lufthavn og i nord ved Nikolaya.

Til tross for lav befolkningstetthet i hekkeområdene, vil endringene påført av mennesker
ha berørt noen av de beste hekkeområdene idag til skjesnipen.

2) Naturlige fiender
Naturlig fangst av rovdyr for skjesnipens vedkommende, er lavere enn for mange andre arktiske vadefugler. I den sydlige delen av området er det bare rødreven, Vulpes vulpes,
samt måker og joer.


Rødrev, Vulpes vulpes
© www.vulkaner.no
I den nordlige delen av Chukotka-halvøya er Fjellreven, Alopex alopex, ansvarlig
for betraktelig høyere tap av reder og unger. Mellom 1950 og midten av 1990 var fjellrev-bestanden under kraftig press fra lokalbefolkningen, som jaktet på reven langs havkysten, hvor den største delen (80%) av denne jakten tradisjonelt foregikk.

Siden midten av 1990-tallet har antall rever tatt seg opp igjen. Den årlige fangsten av rev lå på 2.200-8.100 dyr fra 1933 og fram til 1988. Etter 'perestroikaen' falt prisen for pels kraftig og det årlige antall av fangede rever falt til mellom 100 og 300 dyr årlig.
(K.B.Klokov in lit).

Selv om ingen nøyaktige tall er tilgjengelig, er det mest sansynlig av revebestanden
har økt betraktelig. Nøyaktige studier er nødvendige for å bekrefte trenden,
og likeledes påvirkningen.
Uansett så er nedgangen av skjesnipen i andre områder UTEN fjellrev, noe som må få forskere til å se etter årsaker bortenfor fjellreven og andre lokale fiender.

Forsking og overvåking, spesielt innfanging av voksne hekkende fugler på redet,
kan føre til betraktelige forstyrrelser, til tross for at det er vesentlig for forsking med
hensyn på bevaring av arten.

  
Skjesnipen har reder bare langs kysten i Kamchatka. Den er den sjeldneste fuglen i de arktiske områder.
Bestanden har falt fra 2000 til 200 på seks år, grunnet tap av hvilesteder under trekket via Korea.

Photo: From the homepages of Vladimir Dinets

  
Skjesnipen tar føde fra utallige innsjøer i tundraen. De bruker øyensynlig deres brede nebb til å
hente bitte små innsekter fra mudderet i sjøene.

Photo: From the homepages of Vladimir Dinets

Skjesnipen reagerer på tilstedeværelsen av observatører.
Derfor er det bare erfarne, vel instruerte og trenede forskere som burde få tillatelse
til å fange og ringmerke disse fuglene.
.
I mange andre tilfeller har vi fått rapporter fra fugle-utstoppere og muntlige rapporter fra lokalbefolkningen som har ledet høyt betalende samlere av skjesniper til hekkeplasser.

De fleste av disse tilfeller er blitt bekreftet av forskjellige kilder, og det er ikke tvil om at det pågår aktivitet når det gjelder å samle utstoppede fugler og egg.
Det er mindt tre steder hvor man ikke har funnet hekkende skjesniper i flere år på rad,
etter at ekspedisjoner med samlere har vært der.
Kivak Lagoon og Plover Spit nær Provideniya ble besøkt av private amerikanske samlere, som kom via Nome tidlig i 1996-98, samt ved Gek Spit nær Anadyr Estuary, som ble
besøkt av en sveitsisk-fransk 'utstopper' ekspedisjon i midten av 1990 årene.

I årene 2005-06 har adskillige private samlere fra Vest-Europa tilbudt å betale adskillige tusen amerikanske dollar for én død skjesnipe. Annonsering foregikk blandt et netverk av biologer og jakt-turisme agenter i Moskva, Saint-Petersburg og Anadyr.

I et tilfelle vedgikk en slik lovbryter sine handlinger, og nevnte at verdien av et kull egg
var nok til å dekke hans reiseomkostninger samt en god ekstrainntekt attpåtil.

Klimaendringer:
Når det gjelder kysten av Bering- og Chukchi-havets kyster er det bevis for:
1)Mionking av isdekket i juni-juli, som øker muligheten for flom under hekketiden
og erosjon fra havsbølger av de beste hekkelokalitetene.

2) Økning av den årlige- og av sommertemperaturene, med endring i vegetasjonen av krekling-tundra til rikere, høyere buskvegetasjon, noe som er dårlig egnet til lokaliteter.

3) Nedgang i nedbæren både vinter og vår, med uttørking av tundraområdene,
som allerede er blitt observert flere steder. Lokale myndigheter i Anadyr rapporterer
en økning av tundrabranner rundt Anadyr i løpet av de siste 20 år.

En nylig undersøkelse foretatt av universitetet i Fairbanks i det nærliggende Alaska,
konkluderte med at arktiske innsjøer tørker opp med tap av overflatens størrelse
på 11% siden 1973.
(Hinzman et al. 2005).


Skjesnipens stoppesteder og vinteroppholdssteder før og nå.
© Copyright
Waterbirds around the world
A global overview of the conservation,
management and research of the world's waterbird flyways
www.jncc.gov.uk
www.jncc.gov.uk/worldwaterbirds

Text from:
International Single species Action Plan
for the Conservation of the Spoon-billed Sandpiper, Eurynorhynchus pygmeus

Consultation Draft
© Copyright
http://www.chinabirdnet.org
www.birdlife-asia.org

LATEST
October 12th, 2007
Only 200-300 pairs are believed to be left of this charismatic wader and recent
research in the Chukotka region in north-eastern Siberia indicates a 70% decline
at some nesting sites over the last couple of years. Loss of breeding grounds
and habitat destruction on migration stop-over and wintering sites, especially
in South Korea and Bangladesh are believed to be the major causes.
BirdLife International press release 12th October 2007
http://www.rarebirdsyearbook.com/


HELT SISTE NYTT

SJELDEN SKJESNIPE FUNNET I Myanmar
Februar 14, 2008 8:43 a.m. EST
Nidhi Sharma - AHN News Writer

Bangkok, Thailand (AHN) - En naturvernere har funnet 84 skjesniper på
en kyststrekning i Myanmar(Burma). Denne oppdagelsen tidlig i februar
kommer kun måneder etter at russiske forskere rapporterte at antallet av
disse små fuglene har avtatt hurtig.

Ifølge Englands naturvernergruppe 'BirdLife International', er antallet av denne fuglen
med sitt karakteristiske skjeformede nebb, falt med 70 prosent i de siste få år
på deres hekkelokaliteter i Sibir. I tillegg har det ikke vært sett noen fugler på deres
tradisjonelle vinter-oppholdssteder i Bangladesh.

Denne nye oppdagelsen i Myanmar øker håpet om at nye hekkeområder for denne arten kan eksistere andre steder. Det skal i dag kun finnes 200 til 300 par i vill tilstand i hele verden.
http://www.allheadlinenews.com


Back to the Kamchatka-menu - Back to the Birds of Kamchatka


Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver