Vår vidunderlige verden

Chukotka   

Del 1:



view
Sommernatt ved Cross Bay, Chukotka, Russland.


En oversettelse av Vladimir Dinets webside på engelsk med tillegg.


Click on flag for english version



1
Chukotka - overblikk
2
Kolyuchin-øya og Tsjuktsjer-halvøya
3
Kystnes- og odder I
4
Kystnes- og odder II
5
Lavlands-tundra I
6
Lavlands-tundra II
7
Fjellene I
8
Fjellene II
9
Syd for Chukota - Kamchatka, Ussiraland
10
Nordlige Stillehav
og Østsibirhavet

Chukotka
Chukotka ligger helt overst i nordøst i Russland. Denne delen av kontinentet er mere interessant for en naturforsker
eller turist enn det som normalt omtales som Siberia. Takket være et mildere klima og en mindre voldsom istid, finnes
det her ly for en meget variert flora og fauna. Fremdeles er naturkreftene ikke mindre voldsomme her enn i Sibir.
Tyfoner, tsunamier, vulkanutbrudd og snøstormer har skapt noen av verdens vakreste landskp. Det er kun noen
få større byer her, så i de fleste områder er miljøet bedre enn eller i Asia. I noen deler, er de innfødte fremdeles
den neste kilden til miljøpåvirkning, og deres antall avtar stadig, mest på grunn av inngifte og emigrasjon fra
deres opprinnelige bosteder.

nest
Beringternes rede
(Sterna aleutica), Anadyr.

Det finnes noen dyktige biologer i området, og hundrevis av ekspedisjoner har arbeidet her de siste 150 årene. Men naturen her i nordøst er så variert at du kan begynne å gjøre små oppdagelser i det samme du kommer ut av flyet. I 1991 fant forfatteren, Vladimir Dinets, et koloni av Aleute-terne innenfor et par kilometer fra flyplassen i Anadyr, hovedstaden i Chukotka. Denne kolonier var den første som noen gang var funnet så langt nord. Klimaendringer har resultert i en voksende innflytelse av sydligere arter, spesielt fugler,
så nå har Aleute-ternen blitt mye mere vanlig og spredt omkring enn for bare 15 år siden.


Beringterne, Sterna aleutica
Photo: Robert E Gill, Jr.
Beringternen hekker kun i Alaska og det østlige Sibir, og har redene sine i spredte kystkolonier. Hekkeområdet når
fra sydøst Alaska til den vestre del av Aleutene, og så langt nord som til Chukchi-havet I Russland hekker de i
Beringhavet, Okhotskhavet og på Kamchatka-halvøya.


Map from USGS

Mere tekst her


Byen Anadyr ligger ved munningen av Anadyr-elven. Elven kommer fra den mystiske og vakre Elgygytgyn sjøen
i et gammelt vulkankrater, og krysser gjennom ubebodde fjell og sletter med piletrær.
Tusenvis av seals and dolphins kommer opp elven hver sommer, på jakt etter laks og sild. Laplandspurven,
Calcarius lapponicus og spesielt Snøspurver, Plectrophenax nivalis, er vanlige byfugler. Nylig har de fått
selvskap av bruntroster, Turdus eunomus, taksvale, Delichon urbica, og gråspurver, Passer domesticus.

Bruntrosten, Turdus eunomus, tilhører slekten Turdidae som hekker østover fra det sentrale Sibir. Den er nært
i slekt med den mere sydlig hekkende bruntrost, Turdus naumanni; de blir ofte sett på som to av samme slag.

Begge disse hekker i åpne skogsområder, men til forskjell fra Turdus naumanni er den første mere tolerant
overfor fjell- og utkanttundra. De er trekkfugler som overvintrer i Sydøstasia, spesielt i Kina og omliggende land.
Den er en sjelden gjest til Vest-Europa.

chick
Laplands
spurveunge

Anadyr.

Fjellpryd, Diapensia lapponica ssp. obovata, Belyaka Spit, Chukotka.

Dette er en herlig del av verden, det er 220 fugleslag og 59 pattedyrslag, 37 på landjorden
og de andre 22 hvaler og seler. 10 hvalarter sees regelmessig ved kystene her::
Gråhval, Echrichtius robustus,
Grønlandshval, Balaena / Eubalaena mysticetus,
Knølhval, (1) Megaptera novaeangliae,
finnhval,
Balaenoptera physalis,
seihval, , (1), Balaenoptera borealis,
Vågehval, (1), Balaenoptera acutorostratus,
blåhval, Balaenoptera musculus,
hvithval, (1), Delphinapterus leucas,
spekkhogger, (1), (2), Orcinus orca,
Narhval, Monodon monoceros.
Av disse er Narhvalen, gråhvalen og knølhvalen de vanligste besøkende.
Se vår side om hvaler.

Nesten 80% av bestanden av Isbjørn, Urus maritimus, i Bering- og Chukchi.havet
har huler og føder ungene på Wrangel- eller Heraldøyene. Omkring halvparten av verdens bestand av
Stillehavshvalross, Odobeus rosmarus divergens, er innom de mange koloniene langs kysten.

sea
Sommeridyll,
Beringhavet sett fra Kapp Kriguigun, Chukotka.

Kilt fast mellom Beringhavet og Chukchihavet, er Chukchi halvøya
en av de mest interessante stedene i nord.

seals
Ringsel, Ph. hispida hispida)og stillehavsblåsel,
uenfor Chukotka.

Her finnes det største biologiske mangfold i hele
det arktiske området, både på land og i havet.
Noen marine patterdyr forekommer i meget
store antall her.
.

seal seal
Unge ringseler , Russkaya Koshka Neset, Chukotka.
(Det finnes flere underarter, denne er fotografert i Archangelskområdet, ikke i Chukotka.)

Pelssel, Callorhinus ursinus, Steinkobbe, Phoca vitulina, og Flekksel, Phoca larga,
er vanlige i den sydlige del av Beringhavet ; Harlekinsel (Båndsel), Phoca fasciata, Ringsel, Phoca hispida,
Stillehavsblåsel, Erignathus barbatus (nauticus), og flekksel, Phoca largha
finnes i de mere nordlige farvann..
Den truede Stellersjøløve, Eumetopias jubatus, lever også i det vestlige Beringhavet..



Polarisbjørnen (Ursus maritimus)
er vanlig på fastlandet om vinteren,
men sjelden om sommeren.
På bildet til venstre kommer
en isbjørn fram fra hulen nær
Egvenkinot, og på bildet til høyre
har vi nærkontakt.
bear

Flekksel - Largasel, Phoca largha
Larga seal / Spottet seal
seal
Flekksel, Anadyr.
Flekkselen er meget vanlig her på Chukotka
seal
Flekksel, Anadyr.
seal
Flekksel, Anadyr.
Foretrekker beskyttede
viker og elvemunninger
whale
Vågehval, Balaenoptera acutrostrata,
Belyaka Spit
.

Mere om flekkselene, klikk her

Alle disse dyrene, med noen få unntak, er avhengige av Chikotkas fiskemengder; i Beringhavet er det alene mer enn 450 fiske og skalldyrarter. Her er bl.a. 5 slag av Stillehavslaksen : kongelaks, Oncorhynchus tshaurytscha, sølvlaks, Oncorhynchus kisutch, rødlaks, Oncorhynchus nerka, ketalaks, Oncorhynchus keta, og rosa(?), Oncorhynchus gorbuscha.
Chukotka har naturligvis også et stort elve- og innsjøfiske.


Pukkellaks, Oncorhynchus gorbuscha
© www.ecosystema.ru/

Pukkellaks, Oncorhynchus gorbuscha, benfiskart i laksefamilien. Får i gytetiden en karakteristisk pukkel på fremryggen,
dessuten har den flere stråler i gattfinnen enn vanlig laks, og overkjeven går bakenfor øyet. Lengde opptil 60 cm, vekt opptil 5 kg.
Alle individer har et fiksert toårig liv der alle dør etter gyting.


Rødlaks, Oncorhynchus nerka
© www.ecosystema.ru/

Stillehavslaks, Oncorhynchus, benfiskslekt i laksefiskfamilien; ferskvannsstasjonære eller anadrome laksefisker med sitt
opprinnelige utbredelsesområde på den nordlige Stillehavskysten fra Japan til California.
Rødlaks (Oncorhynchus nerka), er høstgyter i elver.
Den danner ofte store bestander som foretar lange nærings- og gytevandringer


Tusener av trekkfugl reiser fra side vinteropphold i Amerika, Asia og Europa for å hekke og bo i Chukotska-regionen om sommeren. Sjøfugl og vannfugler, som danner store fuglekolonier langs klippefylte kyster, steinede strender, småøyser, sandfylte nes og odder - inkluderer nær 3,3 millioner sjøfugl på den østre del av Chukotskashalvøya alene.
Blant disse er Beringskarv, Phalacrocorax pelagicus, teister, Cepphus,
lomvier, Uria, alker, Aethia, puffins, lundefugler, Fratercula, måker, Larus, samt forskjellige ender og vadere..

Arktisk tundra


Vi var vist litt for tidlig ute til å få et bilde av ungene litt mere utvokst....
Havelle, Clangula hyemalis
© www.ecosystema.ru/


Havelle,
Clangula hyemalis, er en liten dykkand med en spraglete fjærdrakt i hvitt, brunt og svart. Den har et forholdsvis lite hode og et kort nebb.
Hannen blir ca. 50–62 cm lang, hunnen 38–43 cm, og begge veier mellom 600 og 900 g.
Av hannens lengde utgjør de tynne og svært lange midtre stjertfjærene 10–15 cm.
Havellen har en sirkumpolar utbredelse og hekker fra Alaska (USA) gjennom det nordlige Canada, Grønland, Island, Svalbard,
Fennoskandia, Kolahalvøya (Russland) og Sibir (Russland).
Arten forekommer både i fjellområder og i lavlandet, ofte langt fra kysten.
Det er antatt at havellen er en trekkfugl, men trekkrutene er dårlig kjent.


Havelle.
Foto: B. Frantzen/Norsk Polarinstitutt


Vanligvis hekker havellen nær ferskvannsdammer og tjern på tundraområder.
Arten hekker ikke i kolonier, men flere par kan hekke relativt tett i samme område.
Havellen hekker ofte i eller i nærheten av rødnebbternekolonier og nyter godt av ternenes forsvar mot fjellrev, polarmåke og tyvjo.
http://npweb.npolar.no/tema/Arter/havelle

Virveldyr som lever på den arktiske tundra inklouderer brunlemen, Lemmus trimucronatus, og halsbåndlemen, Dicrostonyx torquatus, polarrev, Alopex lagopus, snøugler, Nyctea scandiaca, fjellrype, Lagopus mutus, snøgås, Chen caerulescens,
alle slags ærfugler, Somateria, haveller, Clangula hyemalis, (se ovenfor)
forskjellige måkeslag, Larus og sniper, Calidris, joer, Catharacta, snøspurver, Plectrophenax nivalis,
og lappspurver, Calcarius lapponicus.


Halsbåndlemen, Dicrostonyx
© http://www.ecosystema.ru/

Halsbåndlemen, Dicrostonyx, gnagerslekt i hamsterfamilien. Smågnagere med gråbrun pelsfarge med lyst halsbånd om
sommeren, mer hvitt om vinteren. Fremføttenes tær får om vinteren utviklet spesielle, brede og forstørrede, kløftede klør,
velegnet til å grave i hard snø med. De har også en viss «truge-effekt». Kroppslengde 130–156 mm; meget kort hale.
To arter, Dicrostonyx torquatus og Dicrostonyx hudsonicus. Utbredt i nordlige Eurasia og Nord-Amerika.
Har som vår lemen bestandsvariasjoner og vandringer, men ikke av så stort omfang som man kan observere hos denne.

  
Snøspurver, Plectrophenax nivalis
© www.ecosystema.ru/

Subantarktisk tundra
.

Med mere vegetasjon enn på den nordlige tundraen, kan denne delen av Chukotka framvise enger og poppelskolger og bjørk.
Plantene dekker nesten overalt, avbrutt kun av steile eller vindfulle skråninger. De er rike matområder for reinsdyr.
Insektmylderet er betydelig....

Vanlige dyr inbefatter gråulv, polarulv eller hvitulv som den også kalles,Canis lupus, røyskatt, Mustela erminea,
vanlig hare, også kalt fjellhare, Lepus timidus, Arktisk jordekorn, Spermophilus parryi, brunlemen og skogslemen,
Myopus schisticolor, småmus, Microtus, raven, Corvus corax, 1, lirype, Lagopus lagopus, kanadatrane, Grus canadensis, tundragås, Anser albifrons, bean goose, sædgås, Anser fabalis, ender, Anas, måker, Larus,
Alaskasnipe, Calidris melanotos, polarsisik, Acanthis/Carduelis hornemanni, snøspurv og lappspurv.


Røyskatt, Mustela erminea
© http://www.ecosystema.ru/

Røyskatt, Mustela erminea, rovdyrart i mårfamilien. Sommerdrakten er gulbrun på ryggen og gulhvit på buken.
Om vinteren er den hvit. I begge drakter er halespissen svart. Hannen blir opptil 29 cm lang, med en hale på ca. 12 cm,
vekt inntil 250 g. Hunnen er noe mindre.
Kan forveksles med snømusa, Mustela nivalis, men den er mindre og har kortere hale uten den svarte spissen.


  
Ulv, Canis lupus
© www.ecosystema.ru/

    
Lurer på hva som har skremt den? (Røyskatt)                                   Hare, Lepus timidus
© www.ecosystema.ru/

lemming
Sibirsk lemen
Lemmus sibiricus,
Pohodsk, Yakutia

Lemen, Lemmus sibericus
Nord for Anadyr-elven er det ingen skoger, bare endeløs tundra og fjell. Hele livssyklusen på tundraen
blir avgjort av 'lemen-årene'. Hvert 4-5 år øker bestanden av lemen 20-50 ganger.
Under slike år produserer kjøttetende fugler og pattedyr langt flere unger enn vanlig.
Andre dyr drar også nytte av lemen-årene, ettersom deres naturlige fiender blir 'distrahert'
av denne 'nye' enorme mengden av mat.
  
T.v.: Skogslemen, Myopus schisticolor
T.h.: Arktisk jordekorn, Spermophilus parryi
© http://www.ecosystema.ru/



Tyvjo, Stercorarius parasiticus
© www.ecosystema.ru/

jaeger1
Fjelljo,
Pevek.

Joene hører med blant de vanligste rovfuglene på den asiatiske tundra.
Det er tre arter:
Tyvjo, Stercorarius parasiticus, Arctic Skua / Parasitic Jaeger
Fjelljo, Stercorarius longicaudus, Long-tailed Skua / Jaeger
Polarjo, Stercorarius pomarinus, Pomarine Skua / Jaeger
jaeger2
Polarjo,
Kapp Schmidt.



Fjelljo, Stercorarius longicaudus
© www.ecosystema.ru/

Av de tre artene er den den langhalete fjelljoen som er mest avhengig av lemen, og antallet er derfor også
gjenstand for store variasjoner. Polarjoen liker best fugleegg og kyllinger om sommeren. Alle tre fugler er kjent
for å stjele fra andre sjøfugl.

   
Kanadatrane, Grus canadensis                                     Tundragås, Anser albifrons
© www.ecosystema.ru/
   


Lappspurv, Calcarius lapponicus
© www.ecosystema.ru/


Lappspurv, Calcarius lapponicus
© http://www.ecosystema.ru/

Lappspurv, Calcarius lapponicus, er en spurvefugl. Fuglene lever helst parvis, men også i små kolonier.

Lappspurven har sin utbredelse i de nordlige tundraområder både i Nord-Amerika, Europa og Asia. I Norge finnes den også i fjellområdene i Sør-Norge. Den hekker helt sør til de nordligste områdene i Aust-Agder.
Det er observert hekking langs kysten i Møre og Romsdal.
Om sommeren spiser de for det meste insekter, om vinteren er ernæringen hovedsakelig frø.

Reiret bygges av mose og strå, det blir gjerne foret med hår (ofte fra reinsdyr), det er oså vanlig at lappspurven forer reiret med
fjær fra ryper. De legger vanligvis fra 5 til 6 egg som varierer i fargen. Eggleggingen er temperaturavhening.
Desto lenger sør de hekker desto tidligere foregår eggleggingen. Hunnen ruger eggene i 13-14 dager, noen ganger får hun hjelp
av hannen. Begge foreldrene mater ungene. De forlater reiret etter 8 til 10 dager, ofte flere dager før de er flyvedyktige.
http://no.wikipedia.org/wiki/Lappspurv


Tundraens skogsområder

Det vestlige Chukotka har spredte områder med skog, som først og fremst består av Dahuria-lerk og furubusker, Pinus pumila,
og - i elvedalene - vierkratt, Chosenia arbutifolia og popler. Men elvedalene har selvfølgelig enda mere å vise til.


Av alle Kamchatkas skoger, fortjener sibirsk dvergfuru, Pinus pumila spesiell oppmerksomhet.
Nøttene (frøene) fra dens kongler er ikke så store som hos sibirfuru, Pinus sibirica, men desto sunnere;
de blir kraftig høstet og bruk i matveien. Olje presses ut og er en viktig eksportartikkel
Photo courtesy: http://www.kamchatka.org.ru 

I det sydlige Chukotka finner man sibirsk dvergfuru, Pinus pumila, som blir opp til 5 m. høye. Disse trærne beholder nålene
mellom 5 og 8 år, og en langsom nedbrytningssyklus beskytter vegetasjonen under mot å utvikle seg. Skogsbranner er hyppige her på grunn av store mengder med lett brennbar vegetasjon.

  
Nøttekråke,Nucifraga caryocatactes                                                   Gråsisik, Acanthis flammea
© www.ecosystema.ru/

De dyrene det er flest av her er brunbjørn, Ursus arctos, elg , Alces canadensis, jerv, Gulo gulo,
sobel, Martes zibellina, hare, småmus, kongeørn, Aquila chrysaetos, hønsehøk, Accipiter gentilis, orrer, Melanitta,
 Skjære
, Pica pica, nøttekråke, Nucifraga caryocatactes, erler, Motacilla, Gråsisik, Acanthis flammea,
løvsangere, Phylloscopus, lerker, Anthus og blåstrupe, Luscinia svecica.

  
Blåstrupe, Luscinia svecica 
© www.ecosystema.ru/


Elver og innsjøer.

Chukotka's største elver er Anadyr, Amguema, Større Anyui, Mindre Anyui og Omolon.
Elvene fryser fullstendig til, med is som dekker dem opp til 8 måneder hvert år, og store isflak i høyere områder smelter ikke
på flere år. Snøsmeltingen er hovedkilden for rent vann i arktiske elver, med nedbør og grunnvann som en sekundær kilde.
Elvebreddene er steinfylte med liten avleiring. De eneste amfibier som finnes i sjøene, når de ikke er dypfrosne, er den sibirske
salamanderen, Salamandrella keyserlingii.



Photo: S.L Kuzmin, © PENSOFT Publishers

Sibirsk salamander, Salamandrella keyserlingii er en helt spesiel amfibie. Dens frosttoleranse: voksne individer er i stand til å overleve temperaturer ned til -35 - -40o°C og kan bevege seg rundt +0.5 - +1.0°C. Yngelen kan overleve kortere perioder nedfrosset i isen. Voksne kan overleve i frossen tilstand i lang tid. Noen frosne salamandere, funnet i permafrost i dybder på
4-14 m, "gjenoppliver" efter smelting. Omkring 10 slike tilfeller er rapportert fra Siberia. Overvintring begynner i september-oktober og slutter de fleste steder fra april til begynnelsen av mai. Overvintringen foregår altså i ca. 45% av årets dager.
Denne tiden øker jo lenger nordover man kommer, til 75% av årets dager. De opvervintrer i råtne trær, under tømmerstokker, i huler - og vanligvis i grupper.

AmphibiaWeb: Information on amphibian biology and conservation. [web application]. 2010. Berkeley, California: AmphibiaWeb. Available: http://amphibiaweb.org/. (Accessed: Oct 19, 2010).

44 fiskearter lever i elvene og innsjøene. Laks er den som blir brukt mest kommersielt.

Tohundredeog tyve - 220 - fuglearter lever også her.

Stillehavshvalross

  whale   
I midten: hvalrosser ved Kapp Dezhnyov, Bering Stredet, Chukotka 
De to andre bilder: USGS

Stjerneattraksjonen her er nok Stillehavshvalross, Odobenus rosmarus divergens. Ulik to andre underarter, som hovedsakelig
holder til på isflak, foretrekker denne å innvadere strender i stort antall.
Hvalrosskolonier forekommer mange steder på Chukotka om sommeren, og på noen få bortgjemte steder i Alaska.
Om vinteren kan man se dem i det østlige Kamchatka og på Kommandørøyene.


© www.ecosystema.ru/

Hvalrossen skiller seg fra øreselene og de ekte selene ved at den utgjør en egen familie med bare en nålevende art.
Men det finnes to underarter:
Stillehavshvalross, Odobenus rosmarus divergens
Atlantisk hvalross, Odobenus rosmarus rosmarus

Mere om Hvalrossene, klikk her


geese
Black brants,
Anser nigricans,
begynner redebygging
tidlig om våren.
Dixon, Taimyr.


Om høsten er det mange fugler som forlater polarområdene.
Noen få arter, slik som McKay's bunting (P. mckayi), drar faktisk til Chukotka
om vinteren. Black brants flyr fra de asiatiske arktiske områder til sine
vintersteder i Amerika via polarregionene.

The Black Brant or Pacific Brent Goose, Branta bernicla nigricans,
også Anser nigricans?, (muligens ringgås?)er en underart av Brent Goose som
hekker i Alaska og overvintrer i Baja California. Det anslås at det er 115,000 black brant i verden, og at omkring 14,000 blir tatt hvert år av jegere. Beskyttelse mot rever som tar eggene, begynte for alvor i 2006, da USA startet et 5 års program for fjerning av rever fra hekkeområdene. Bestanden var så høy som 200,000; i 1981, og så lav som 100,000; i 1987.
http://en.wikipedia.org/wiki/Black_Brant

tracks
Vindskulpturer på spor etter Polarreven
(Vulpes lagopus),
Amderma, Russia
.

view
Sommernatt i Dionisiafjellene, Chukotka, Russia.

Part 2.

Back to menu

All pictures, unless otherwise stated, Copyright © Vladimir Dinets
En del utfyllende tekster på disse sider: Store Norske Leksikon, http://www.snl.no
(disse tekster begynner vanligvis med uthevet skrift)



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver