Det vokser over 6.000 forskjellig planter i Kazakhstan.
I åpne områder et det mulig å møte omkring
500 forskjellige fuglearter, 178 forskjellige pattedyr, 49 reptiler,
12 amfibier, og i elver og innsjøer - 107 forskjellige fiskeslag.
Når det gjelder innsekter, ormer, edderkopper, krepsdyr osv
finnes det ikke mindre enn 30.000 slag. insects.
Det er dessuten også kun i Kazakhstan at du finner slike merkelige
dyr som Transcaspian
urial, long-needle hedgehog
og noen ville kattedyr: caracal og desert cat. Det finnes også
en mengde slim goitred gazelles,
deserted birds - Steppehøne ,Syrrhaptes paradoxus
, wheatear and larks.
Tien
Shan landskap. Her er det lett å observere både fuglekonge,
Regulus regulus,
musvåk, Buteo buteo og tårnfalk, Falco tinnunculus
Copyright
© 2010 10,000 Birds.
Skråpningene på nordsiden av Tien Shan er dekket av
nåleskog, og vest Tien Shan -med lave busker og
enger, dalførene har eple- og nøttetrær med
skoger, mens toppene er dekket med evig snø og isbreer.
Lammegribben,
Gypaetus barbatus, med et vingespenn på over 3 meter!
Photo: Richard Bartz, Munich aka
Makro Freak
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Bartgeier_Gypaetus_barbatus_front_Richard_Bartz.jpg
Bare her er det mulig å møte et skikkelig pelskledt
dyr, Tien Shans brune bjørn, Siberian ibex, og når
det gjelder fugler:
den berømte lammegribben, Gypaetus barbatus,
hvis vingespenn er på over tre meter,
altaihøne, Tetraogallus altaicus (kalles også
fjellkalkun), snow vulture (?),
himalayagribb, Gyps himalayens som er favoritten til jegere
i Kazakhstan, og så har vi kongeørnen,
Aquila
chrysaetos,
og endelig flere finker i fjellene og til slutt alpekråken
Pyrrhocorax pyrrhocorax, for bare å nevne noen.
I Altai-fjellene i Kazakhstan,dekket med taigaskoger, møter
du store elger, vakre østasiatiske wapiti - eller hjorter,
den berømte sobelen og endelig sibirstripeekorn, Eutamias
sibiricus.
Photo credit: Brent Huffman,
http://www.blueplanetbiomes.org/saiga.htm
Saigaen, eller steppeantelopen, Eutamias sibiricus,
en gang kommet flakkende tvers over det eurasiske
kontinent til Alaska. I dag finnes det bare på noen
få steder på de tørre steppene og ørnene
i Mongolia,
Kazakhstan, og Kalmykia.
Steppeantilopen har et pussib utseende. Mest uvanlig er
dens store neseparti. Dens indre struktur er sammensatt
av et innviklet nettverk av ben, hår og annet. Under
sommertrekket hjelper det til å filtrere ut støv
som virvles
opp av hjordene, og det kjøler ned dyrets blod. Om
vinteren varmer nesen opp den kalde luften før den
kommer
ned i lungene, og derved reduserer den varmetapet i kroppen.
Info this frame from http://www.blueplanetbiomes.org/saiga.htm
|
Her i Kazakhstan er det også mulig å se tiur,
Tetrao urogallus, jerpe, Bonasa bonasia og fasaner.
Ved den høytliggende fjell-innsjøen Markakol i syd-Altai
er det laget en nasjonalpark for beskyttelse av flora and fauna,
men spesielt fisk. På mange andre innsjøer er det en
mengde vadefugler. Og i skogene ved innsjøenes kyster, finner
man
hekkeplasser for slike sjeldne fugler som høker og svartstork,
Ciconia nigra, og høyere oppe altaihønen.
Photo from http://petcrunch.blogspot.com/2009_01_01_archive.html
En tam kongeørn jager en hare under en tradisjonell
jaktkonkurranse i sentral-Kazakhstan.
Kazakhstan's nasjionalsport Sayat - eller jakt med kongeørner
- er populær i dette området.
Haren på bildet ovenfor unnslapp ørnen.
|
Kazakhstans stepper er storslåtte. Den spesielle sjarmen
ved dem kommer av de ferske- og salt-holdige innsjøene,
der det er tusenvis av vadefugler og kystfugler - deriblandt mange
arter av ender, gjess, måker, svaler og hegrer.
Ved siden av innsjøene her i det sydlige Kazakhstan er det
områder med beskyttet furuskog.
Mange rovfugler lever både her og på steppene, kongeørn
og mange falkearter.
Storfugl
- eller Tiur, Tetrao urogallus
Source: http://www.belforest-centre.com/images/animals/capercailye/capercailye_002.jpg
Ørknene i Kazakhstan er noe for seg selv. Først og
fremst er det utstrakte leirsletter dekket med busker.
Her finnes en mengde reptiler, den sentralasiatiske skilpadde, den
største av firfislene,
den grå 'monitor' firfislen, Varanus griseus, som bare
lever i Kyzylkum-ørkenen, mange slags gekkoer og 17 arter
av slanger, hvorav tre er giftige.
En spissmusart?, engelsk: The Piebald Shrew ( Diplomesodon
pulchellum) tilhører de minste dyrearter i verden.
world the shrew.Kroppen veier omkring 10 gram. Den
lever i ørkenen i Kazakhstan og Turkmenistan,
men unngår områder med drivende sand. I Russland
finnes den syd for Astrakhan regionen og er anerkjent
som et sjeldent dyr. I Kazakhstan er den inkludert på
den RØDE LISTE som en
truet dyreart.
Musene er noen interessant dyr. Deres stoffskifte
er usedvanlig høyt. De spiser en masse mat veldig fort.
De fleste av dyrene vil dø hvis de ikke får noe
mat i mere enn tre timer. Dieten består hovedesakelig
av firfisler
og innsekter. Musen kan fange en firfisle nesten to ganger
sin egen størrelse og spise den i én jafs.
Nå skal det dog sies at livet i ørkenen
har ført til at musene har klart å tillegge seg
perioder der de nærmest
går i dvale, når vann og mat ikke er tilgjengelig.
Photo and text in this frame: http://www.moscowzoo.ru/get.asp?Id=N232
|
Krøllpelikaner,
Pelecanus crispus, ved Irgiz-Turgay
(photo courtesy GEF/UNDP)
(Courtesy Photo)
The work of conservation groupsMange dyrebeskyttelsesgrupper
og statlige departementer har medvirket
til etableringen av nye naturreservater på steppene
i det nordvestlige Kazakhstan.
Irgiz-Turgay-prosjektet har ført til
økt beskyttelse av den sjeldne saiga-antilopen og til
flere truede fuglearter.
Men miljøforkjempere sier at det kreves mye større
anstrengelser for å beskytte et område på
mere enn
6 millioner hektar av Kazakhstans stepper.
Llandskap
fra Irgiz-Turgay
(photo courtesy Sergey Yerokhov)
Siste år dannet forbundet for bevaring
av biovariasjonen i Kazakhstan to spesielle undersøkelser
ved sjøene
i de lavere deler av Irgiz og Turgay elvedeltaet og fant mer
enn 300 par av dalmatiner-pelikanene, Pelecanus crispus,
og mer enn 300 individer med hivthodeender, Oxyura leucocephala.
Og det totale antall vannfulger
sommeren 2006 var omkring 250.000. Om høsten 2005 var
det rundt 200.000.
Krøllpelikanen's hekkeområder
inkluderer Sentral Asia, Syd Kaukasus, Russland, Ukraine og
Iran.
Etter en kraftig nedgang, ser bestanden nå ut til å
ha stabilisert seg på opp mot 20,000 individer.
Hvithodeendene hekker hovedsakelig i Russland
og Kazakhstan, men også Sentral Asia, Iran,
Afghanistan, og Armenia. Man antar at antall individer har
minsket til rundt 10,000.
text and photo in this frame
http://www.rferl.org/content/article/1075716.html
|
Tilbake til del I - Folket
Tilbake til del II - Naturen
Tilbake til Asia meny
Tilbake til Index
see also
http://www.birds.kz/photosonlye.html
http://aboutkazakhstan.com/about-kazakhstan-flora-and-fauna
http://www.orexca.com/photogalleryfull/1053
|