Øyene i Melanesia har vært bebodd i minst 3.000
år, mens de første vestlige besøkende,
sjøfarere fra Spania og Portugal, først kom
til øyene i 1526, da de gikk i land på New Guinea.
Solomon-øyene ble oppdaget av vestlige
sjøfarere i 1568, da regionens første vulkanutbrudd
ble sett på Savo. Ny-Hebridene
(nå Vanuatu) ble oppdaget av spanjolene i 1606, et år
etter at hollenderne fikk øye på det nordligste
Australia. Australias vestkyst
forble ukjent til Cook's historiske reise i 1770 og fra 1788
begynte man europeere å bosette seg her.
I 1884 to Tyskland den nordlige delen av New
Guinea i besittelse, og tre dager senere erklærte England
den sydlige delen som et protektorat, og annekterte det så
i 1888. I 1975 ble så Papua New Guinea erkært
selvstendig.
Golden Beach
(Espirito Santo-øya, Vanuatu)
foto:http://www.chez.com/webyumi/kon3_gb.htm
Solomon-øyene hadde bare sporadisk
kontakt med vesten, inntil engelskmennene etablerte et protektorat
der i 1890-årene.
Kaptein Cook undersøkte øyene grundig i 1774,
og ga dem
navnet New Hebrides. Både Frankrike og England opprettet
handelsposter og misjonsstasjoner,
og dannet et anglo-fransk Condominium i 1906, men øyene
var fortsatt ganske isolerte, med
unntak av den ekstra oppmerksomhet de fikk under den annen
verdenskrig.
Republikken Vanuatu ble deklamert i 1980.
Regionens samlede landareal er ikke større
enn California i USA, og med spredt bebyggelse
utgjør befolkningen knapt mere enn Los Angeles. Den
utrolig naturlige havnen i Rabaul,dannet
av et kjempestort vulkanutbrudd i det 6 århundre, var
hovedstaden på Papua New Guinea
fra 1910 til 1941.
Hentet fra
'Regional Volcanology Highlights from Simkin and Siebert,
1994.
|