Øyene i Melanesia har vært bebodd i minst 3.000 år, mens de første vestlige besøkende,
sjøfarere fra Spania og Portugal, først kom til øyene i 1526, da de gikk i land på New Guinea.

Solomon-øyene ble oppdaget av vestlige sjøfarere i 1568, da regionens første vulkanutbrudd ble sett på Savo. Ny-Hebridene (nå Vanuatu) ble oppdaget av spanjolene i 1606, et år etter at hollenderne fikk øye på det nordligste Australia. Australias vestkyst forble ukjent til Cook's historiske reise i 1770 og fra 1788 begynte man europeere å bosette seg her.

I 1884 to Tyskland den nordlige delen av New Guinea i besittelse, og tre dager senere erklærte England den sydlige delen som et protektorat, og annekterte det så i 1888. I 1975 ble så Papua New Guinea erkært selvstendig.

Golden Beach
(Espirito Santo-øya, Vanuatu)
foto:http://www.chez.com/webyumi/kon3_gb.htm

Solomon-øyene hadde bare sporadisk kontakt med vesten, inntil engelskmennene etablerte et protektorat der i 1890-årene. Kaptein Cook undersøkte øyene grundig i 1774, og ga dem
navnet New Hebrides. Både Frankrike og England opprettet handelsposter og misjonsstasjoner,
og dannet et anglo-fransk Condominium i 1906, men øyene var fortsatt ganske isolerte, med
unntak av den ekstra oppmerksomhet de fikk under den annen verdenskrig.
Republikken Vanuatu ble deklamert i 1980.

Regionens samlede landareal er ikke større enn California i USA, og med spredt bebyggelse
utgjør befolkningen knapt mere enn Los Angeles. Den utrolig naturlige havnen i Rabaul,dannet
av et kjempestort vulkanutbrudd i det 6 århundre, var hovedstaden på Papua New Guinea
fra 1910 til 1941.

Hentet fra 'Regional Volcanology Highlights from Simkin and Siebert, 1994.