Lørdag 22. oktober , 2011

En nydelig morgen i Mahon, og værvarselet for idag: delvis skyet, lett vind.

Så ned og hente våre sykler, to kvartaler nedover mot havnen, ned 100 trappetrinn for å forkorte veien, og så oppover mot Es Grau, ca 10 km unna.

Vi ankom i lløpet av en kort time, bare en bratt strekning hvor vi måtte gå oppover bakken, men vi er sikre på at innen lenge så klarer vi den også???.



Ved ankomst til Es Grau låste vi sykilene og begynte å vandre bortover den første lange sandstranden.

Mens vi gikk der med føttene i vannkanten, så vi flere små merkelige glassmaneter. Noen lå i vannet og en god del var skyllet opp på stranden
av de små bølgene. Vi visste ikke hva det var, men min kone ble truffet i vannet for et par dager siden, og vi regnet med at det kom fra en slik skapning,
som vi også så noen få av da. Så derfor fortsatte vi utover til høyre på kartet ovenfor,
til den lille ensomme stranden på bildet nedenfor.



Hvis du noen gang har lyst til å finne en liten strand bare for deg selv, er du heldig hvis du er den første til å dukke opp her om morgenen,
i det minste i turistsesongen, som heldigvis nå er over.

Så ut i vannet. En herlig temperatur, men så ÅHHH! På undersiden av overarmen like under armhulen stakk det voldsomt til.
Nå da vi hadde sett adskillige av de små glassmanetene i området idag, fant vi ut at det måtte være en av dem
som hadde truffet meg (eller var det omvendt?).



http://www.rossinglish.com/images/gym/Day2_8841/mon_christel_jellyfish_stin.jpg

Jeg liker ikke bilder av meg selv på nettet, så jeg fant et annet bilde der, men det viser visselig tydelig nok hvordan overarmen min så ut på ionnsiden.
Det stakk og svei i et par timer, og så ga smerten seg langsomt.

Normalt skal ikke små glassmaneter på 4.5 cm gi slike smerter, så hva var dette for en underlig skapning?

Den har selvfølgelig et latinsk navn: Pelagia noctiluca.
På norsk kalles den bare en "middelhavs brennmanet".

Følgende melding ble lagt ut på nettet 05 Oktober 2010, kl. 12:00

Spania strever i øyelbikket med å ta hom om glassmanetplagen, som forskere sier forekommer i stort antall grunnet den stigende sjøtemperaturen.
Middelhavet flommer over av millioner av en spesiell giftig art av brennmaneter, nemlig Pelagia noctiluca.


http://en.wikipedia.org/wiki/File:Pelagia_noctiluca_(Sardinia).jpg
This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license.

Det spanske økologiministeriet annonserte i går at 8 tonn (!) av denne manetet en blitt innsamlet, og de har samlet 200 frivillige til å hjelpe
til med å studere dem og prøve å finne ut hvorfor de nå bokstavelig talt oversvømmer den spanske kystlinjen - i noen områder har en
havforkningsgrupped funnet konsentrasjoner på mer enn ti maneter på en kvadratmeter.
Faktorer er sansynlig stigning i havtemeperaturen og en nedgang i rovdyr, spesielt havskilpadder og tunafiski (også andre fisk).
Ser du hva menneskeheten har gjort med denne stakkars planeten vår???

Spania stoler på de mange utenlandske turister som kommer til strendene deres. De er desperate nå for å forhindre at turistindustrien blir lidende,
men svermene av maneter er så store at noen strender allerede er stengt.Livvakter og førstehjelpspersonell har økt i antall, og en brosjyre utgitt
for å advarere turistene om faren er utgitt, men Røde Kors kan allerede rapportere en økning på 50% fra forrige år i antall pasienjter
som er behandlet for stikk av denne maneten.
http://www.tripadvisor.co.uk/ShowTopic-g187464-i494-k3614456-o10-Jellyfish-Minorca_Balearic_Islands.html


Januar 2010
21. januar ble det fanget ett eksemplar med diameter på 50 mm på nest siste stasjon og to eksemplarer hhv. 32 og 62 mm på siste stasjon
på Svinøysnittet, utenfor Stadt. Avstanden fra land var ca. 180 nm og ca. 205 nm på disse lokalitetene.
Det er nå dokumentert at middelhavsarten Pelagica noctiluca er observert i norske fjorder i Nordsjøen i Kyststrømmen og atlantisk vann.
Akvariet i Ålesund rapporterer om flere observasjoner av arten inne i fjorden der. Forsker Tone Falkenhaug i Flødevigen påpeker at det ser ut til å
være mye av denne arten nå i høst/vinter.
http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2010/january/fant_middelhavs-brennmanet_pa_svinoysnittet/nb-no

Imidlertid er ikke situasjonen her på Menorca så gal som det kanskje ser ut til. Adskillige andre rapporter forteller at monsteret kun finnes på strender
en gang i mellom, ofte med måneder i mellom, og ofte kun en dag eller to, og så har de forsvunnet igjen.

For å unngå å skremme noen fra å komme ned hit, er det en god regel å huske på for å unngå monsteret: Hold deg på land.

Men på den annen side, de populære strendene har livvakter hele dagen, i det minste i turistsesongen, og de begynner gjerne dagen med å se etter slike ting.
Dernest har strendene varselflagg. Er det grønt så er alt i orden, er det gult så er det fare på ferde, og er det rødt så er det forbundt å gå i vannet.

Så å bli på denne lille hyggelige stranden vår med det lille hvite huset på siden, når vi ikke kunne ta sjansen på å bade mer der idag,
bestemte vi oss istedet for å lage en 'gå tur dag'.

   


Vi gikk nordover et par kilometer, og kom til en annen lang strand, men selv om vi ikke kunne se noen brannmaneter der (?), så fant vi ut at stranden lå for nær vandreleden (også brukt til hesteridning og ikke minst mountain-bikes - og dem var det mange av)..

Et skilt markerte veien videre (de har virkelig mange gode skilt og kart langs stien), så vi gikk til en liten lagune med en nydelig sandstrand -
og tilbrakte de neste par timer der mutters alene.



Vannet? 23 grader, saltholdig og absolutt nydelig å svømme rundt i.
Glemte jeg virkelig å si at vi ikke så et eneste av disse små monsterne på denne stranda?




Posidonia oceanica (tilhører ålegrasfamilien) er en slags sjøgress som er hjemmehørende
i Middelhavet. Den opprettholder stabiliteten på kysten, og beskytter strendene mot erosjon.

Det er grunnen til at det på mange strender her finnes hauger med Posidonia som er blitt skyllet opp. Og det ligger der fortsatt, fordi man ønsker
at den skal beskytte stranden, slik at havsbølgene ikke tar med sandet ut igjen. Om sommeren renses strendene omhyggelig
for å presentere dem fine og hvite for turistene, men om vinteren får det lov å ligge.
Ikke fordi det gjør så mye, for havet lager alltid plass til dem som vil bade.
Du kan lese mer om Posidonia oceanica og hva det betyr for Menorca her.
  


Som du ser, etter noen få stormer, ligger det ganske store mengder på noen av strendene..



Som du sikker så på bildet ovenfor, er det et gammelt tårn ute på den halvøya som danner det vi liker å kalle 'lagunen vår'.
Vi gikk opp dit, og ble imponert over hvordan veggene var bygd, ja hvordan de i det hele tatt greide å få det til da de bygde dette tårnet i år 1800.
Det er ialt 15 slike tårn rundt om på øya, og de ble bygd for å beskyttet nettop de rolige vikene mot fiendtlige skip som ville landsette fiendtlige styrker.

Legg merke til døren oppe på veggen. Det var hovedinngangen til tårnet, og de satte ut en lang stige når noen ville opp eller ned.




Det er tre etasjer inne i tårnet. Underst, som vist på dette bildet, lagret de ammuniosjon, krutt og matvarer.
Neste etasje var der soldatene tilbrakte det meste av tiden inne, med kjøkken og senger. På toppen sto kanoene og utkikspostene.




Hele landskapet her ute var noe for seg selv. Alt lava fra gamle vulkanutbrudd med utallige former og figurer.


  

Er det ikke utrolig hva naturen er i stand til å frambringe?
Det blir ofte sagt at hvis en kunstner ønsker å skape noe helt spesielt, så går de ut i naturen for å finne det der.
Men hvem brakte det så dit?

Hvis du spør Carl von Linné   , så er svaret her:

O JEHOVA! Quam ampla funt opera Tua! Quam ea omnia sapienter fecisti ! Quam plena est terra possessione tua! Psalm.CIV 24

Du kan gå omkring her i timesvis og studere alle variantene i steinmassene.




Det har visselig vært en tør periode i sommer - og dette er alt som er tilbake av denne en gang så vakre planten.
I øyeblikket faller fruktene ned på bakken og tørker enda mere inn.




Selv om de har hatt sin tørreste sommer på mange år her på Menorca, så er ikke faunaen helt død enda.
For tre dager siden kom det noen få regnbyger, og se hva som hendte kort tid etter!
Disse små blomsterfrøene må ha ligget her i ikke-vet-jeg-hvor-lenge. Så plutselig på en dag blomstrer de som aldri før. Rett opp av steingrunnen.




Nydelige, ikke sant?



Legg merke til nykommeren til høyre, den kom i dag, bare for noen timer siden?



På en varm solrik dag, er det godt å finne seg en skyggefull plass inne under et gammelt tre.



Slik ser loftet ut inne i en slik liten 'hytte'.




På vår vei videre fikke vi øye på denne skarven nede i vannkanten.



Cami de Cavalls, som går rundt hele øye, er vanligvis veien du kan følge rundt hele kysten her.
Noen ganger går den gjennom fjellgrunn eller steingrunn, andre ganger deilig stille og grønn som på bildet ovenfor.




Her et av de mange skiltene langs stien, og vårt siste stoppested her på Cala de Sa Torreta. (Se kartet øverst på siden).


Og her på Cala de Sa Torreta med et lite båthus i den andre enden, er det også en lang fin strand, men her har de heller ikke vært og fjernet ålegresset.
Men igjen en liten påminnelse - når vinden har stått rett på litt for mye så se opp for monstere. I dag var vi heldige. Vannet? Minst 25 grader,
og vi skriver 1. november.


Vi har tidligere nevnt de mange steingjerne som grenser mellom eiendommene her nede, eller beiteområdene, og det er over 70.000 km av dem.
,På bildet over ser du den dreier mot høyre litt lenger oppe, og forsvinner midt på bildet helt på toppen.

Da vi passerte 40-årene for lenge siden, tok det godt og vel en time å gå tilbake til Es Grau og syklene våre.
Da vi kom forbi på den første stranda igjen, var det kun en eller to brannmaneter å se, resten var stukket ut på dypere vann,
muligens fordi tidevannet hadde kommet inn igjen??

Glemte å si at når vi kom tilbake til parkeringsplassen, så ligger det en liten bar som serverer drinker og kaffe under noen skyggegivende trær helt nede i strandkanten. Og en cappucino smaker noen ganger veldig godt, da. .

Forsettes på side 6 - klikk her

Tilbake til start - klikk her