Dag to kom til oss med strålende solskinn fra en blå himmel.
Hva mer kan man be om?
Selv sommerfuglene og andre 'fugler'... var tilfredse og gledet seg i det fine
været:
Når det gjaldt oss og turen vår, så hadde vi enda ikke nådd
det punkt der vi virkelig ønsket å begynne turen.
Vi måtte ut av dalførene her syd på, over til E6 igjen, og
en bit nordover mot
gruvene ved Løkken Verk, så gjennom Orkanger og enda videre 50
kilometer
utover langs Trondheimsfjorden til Valset. Et lite sted der vi kunne ta fergen
over
til der vi ville at turen faktisk skulle begynne.
Herfra var det så å følge kystrikveien RV17 hele veien opp
til Bodø,
det var det som hadde vært drømmen vår i mange, mange år.
Som nevnt i innledningen på denne historien, ønsket vi å
se fjellene
som har gjort kystriksveien så berømt.
Til vår store overraskelse var det første som møtte oss
et sted så flatt at vi ikke en gang kunne se det fra fergen.
kartet er funnet på: http://www.museumsnett.no/yrjarheimbygdslag/bilder/orl_kart.jpg
(Not
valid as per Sept .2010)
Denne delen kalles Ørlandet, og ser du på kartet, kan du se hvor
langt ute vi startet turen vår -
ytterst på halvøya ved tettstedet Garten.
Her lå husene så tett på hverandre at vi bare med nød
og neppe klarte å snu bilen vår,
slik at vi kunne starte helt fra begynnelsen. Lengere ut kom vi heller ikke
uten ferge.
Flere overraskelser ventet oss. Ved nummerne 1 og 3 på kartet ovenfor,
ute til høyre,
fant vi en camping-plass, og av en eller annen ukjent grunn var det en lite
nydelig strand der,
med klart vann og en finfin sandbunn men absolutt uten et eneste menneske på
den -
like nedenfor innkjørselen til campingplassen - mens stranden på
innsiden der
var fullstappet av badende, både i solen og i vannet.....
En usedvanlig kvinne regjerte her for omkring 500 år siden, det var Inger
fra Austrått,
men det er en helt annen historie. Du finner den her: http://oddso.nvg.org/nsh/t-austraatt.html
Etter at vi hadde lagt Austrått bak oss noen timer senere, forstsatte
vi norøstover.
Vi fulgte ikke akkurat kystlinjen her, men vi hadde lyst til å se heiene.
Det høyeste punkt på veien var 290 m o h, og deretter bar det ned
til havet igjen..
Storvik, 20 kilometers syd for Osen, like nord for Brandsfjorden.