
Som vi sa ved slutten av dag 5, stoppet vi for natten ved strandkanten, klar
for en morgendukkert.
Hva vi glemte var at det var noe som het tidevann, og det var virkelig effektivt
her.
Da vi våknet opp om morgenen til en ny dag, var vi ikke i nærheten
av vannet i det hele tatt lengere.
Men det samme kunne det være, for vi var klar for nye eventyrlige opplevelser
igjen.
For en gang skyld var ikke været i dag av det helt beste, så vi
bestemte oss for å ta det med ro.
Vi hadde omkring 60 kilometer foran
oss slik at vi kunne ta fergen fra Kilboghamn til Jektvik.
Vi så ikke mye på veien, på grunn av regn og tåke.

Kilboghavn og fergen. Det var langt fra så mange biler den dagen vi
var der, som på dette bildet.
© Fra 'En reise gjennom Rødøy'.
Det var her vi måtte vente i en hel time og et kvarter, så
for å få tiden til å gå tok vi en tur rundt
tuppen ute til venstre.
Skråningene utover var kledd med vierkratt og blomster, og ikke
så helt lett å gå i
men siden vi ikke kunne komme ned til strandkanten, hadde vi ikke annet
valg.
Vi hadde en hyggelig liten tur, med en kopp kaffe før vi snudde,
men så plutselig på tilbaketuren holdt jeg på å tråkke
på :

Dette lille nøstet, hva det nå enn var for noe.
Klikker du på bildet kan kanskje du identifisere det -
i så fall vil jeg gjerne vite det!
Framme i Jektvik med fergen, var det
40 kilometer videre til foten av Svartisen.

Og det var den neste store attraksjonen. 'Svartisen',
som ut på ettermiddagen dukket opp i tåken.

Her kommer en arm av isbreen helt ned til fjorden, den laveste tungen fra
en isbre i Europe.
|
I over hundre år har Svartisen , nærmere
bestemt Engenbreen vært besøkt av turister. Turistskipene
har gått inn Holandsfjorden for at passasjerene skulle få
ta denne mektige naturopplevelsen i nærmere øyesyn.
Norges nest største isbre Svartisen består av to isbreer,
Østisen og Vestisen. |