Capelinho-vulkanen på Fayal-øya på Azorene fantes ikke før 1957. Og i løpet av 1957 både fantes den og ikke fantes den, og så fantes den igjen. I likhet med Surtsey på Island, var også
dette til å begynne med et undersjøisk utbrudd. Vanndamp og aske sto 7.000 m til værsk og innbyggerne på Fayal flyktet unna utbruddet og askenedfallet. Så vokste vulkanen seg stor - forsvant - og kom tilbake, for til slutt å fylle hele området inntil selve Fayal-øya og vokse
sammen med den.

 
27.9.1957 - - - 18.12.1957

Utbruddet opviste et fantastisk skue. Aske- vann og sandskyer, eksplosjoner og lavaflommer
er noe folk der fremdeles har i frisk minne. Det vil si dem av dem som fremdeles er i nærheten. Selve landsbyen Capelo ble forlatt for alltid, og de fleste av innbyggerne emigrerte til andre land, bl.a. Canada og USA, hvor de håpet å finne et bedre og mere verdig liv. Bak seg la de sine eiendeler, sine begravde hus, og sin ulykke. Idag kan nok synet av vulkanen være en flott opplevelse, og som sådan er den også idag en turistattraksjon.

 
flere av hustakene brastunder det våte og tykke askelaget, 
etterpå var det bare ålegge på nye takstein.....

Siden utbruddet foregikk på dypt vann, inneholdt
askeskyen også ganske mye vann, som gjorde nedfallet
til en tykk masse.

Vulkanen som kom, fikk navnet 'Ny øy' (Ilha Nova) og sees yttersttil venstre.
Etterhvert vokste den sammen med hovedøya Fayal, som selv er en gammel vulkan.

Teksten er delvis basert på en artikkel i National Geographic, Juni.1958, med tekst av John Scofield, Senior Editorial Staff.
Foto og illustrasjoner av NG-fotografen Robert F. Sisson. ©