Besøkte Gaustatoppen i sommer, og forstår ikke
hvorfor det ikke er en gammel vulkan.
Ifølge oppslagsverk, leksikon, internet osv, er det ingen
som antyder dette.
Grunnen til at jeg spør allikevel er følgende:
|
|
På tegningen ovenfor har jeg prøvd å illustrere
hvordan jeg oppfattet det hele.
Fra tårnet t.v. på ryggen og opp til staken helt til
høyre, går det en meget skarp kant, bestående
av store steiner. Bilde t.h.
Bildet t.v. viser samme kant motsatt vei, fra staken og mot tårnet
|
|
Hele fjellet består av store steiner,
dvs fra vi begynte å klatre (ca 1200 moh) til vi nådde
toppen
ca 1.887 moh. En så stor steinhaug blir ikke bygd opp av
noe. Den kommer opp gjennom en
vulkan. Som forsøkt antydet på tegningen over er
høyre side av ryggen ganske slak, dvs helning
på ca 60-70 grader, mens baksiden stuper nesten loddrett
ned. Det så ut for meg som om at
venstre sektor av ryggen på baksiden var buet, slik at det
kunne se ut som halvdelen av et krater.
Neders i dette 'hullet' lå/sto det en hel del steiner på
den ene siden av åpningen, mot dalen nedenfor,
som godt kunne ligne på basaltsteiner - slik som på
bildet nedenfor fra et annet sted. Steinene
her hadde tydeligvis samme fasong, men var grå som resten
av fjellet rundt. |
|
Neste bilde viser kanten og ryggen på baksiden, altså
den siden 'krateret' skal befinne seg på.
Kan ikke la være å sammenligne denne med Batchelor-vulkanen.
|
|
Nytter ikke å si at dette har isen lagt igjen. Så
hvorfor er det ingen som sier at Gaustatoppen er
en gammel vulkan, som en gang hadde et utbrudd på 'baksiden',
og at halve toppen forsvant,
slik som Mt.St.Helens USA, og at resten falt ned i krateret.
Halvdelen av kronen (cone) sto igjen,
og dette forklarer den skarpe kanten. At det hele består
utelukkende av større eller mindre steiner -
kunne ihvertfall ikke se noe fjell som stakk fram i dagen -
får meg altså til å spørre.
Hvem har svaret? Er det noen ett eller annet sted, som har
tid til å ta seg av dette, og eventuelt prøve å
forklare en 'amatør' noe han ikke vet?
|
utsikt fra halvveis til toppen, også her bare stein.
------------------------------------------------------------------------------------
Svar har jeg fått for lenge siden, men
desverre ikke fått lagt det ut før nå.
"Noen geologer har spesialisert seg på forholdene
i Norge under siste istid som sluttet for ca.
10.000 pr siden. Det flere km tykke isdekket formet da landoverflaten,
skurte fjellet, gravde ut
daler og flyttet på stein, grus og sand og la materialet
fra seg i morener."
Men det avstedkommer jo bare et nytt spørsmål.
Hvorfor ble ikke Gaustatoppen skurt?
--------------------------------------------------------------------------------
"Har sett på hjemmesiden din vulkaner.no. Veldig
bra arbeid! Har lært mye selv om jeg har
doktorgrad i geologi. Men denne biten om Gaustadtoppen er dessverre
helt på jordet!
Gaustad toppen består av sedimentærebergarter. Du
kan blant annet finne bølgeslagsmerker
på dem. Gaustadtoppen er erodert under de siste istidene
som har hjemsøkt nordområdene.
Dersom du trenger bedre forklaring vil jeg gjerne gjøre
det en gang, men har dessverre ikke tid nå! Lykke til
videre med veldig bra sider!"
----og det var jo oppmuntrende----
---------------------------------------------------------------------------------------------------
"Alle bergarter som er eldre enn 600 millioner år
kalles med et fellesnavn for grunnfjell. Svenskene kaller det
urberg som vel er et bedre ord. Bergartene i Rjukan området
er av grunnfjellsalder fra 1500 mill til 900 mill år gamle.
På den tiden var terrengforholdene helt anderledes enn
i dag. Det var ingen Gausta-topp."
--------------------------------------------------------------------------------------------------
Etter utseende kunne Gaustatoppen godt være en vulkan,
spesielt når den sees fra N, NV eller NØ.
De lyse stripene nedover sidene slik en ser dem f.eks. fra Miland,
gir inntrykk av at det er noe
som har rent nedover sidene. Det kunne vært lavastrømmer,
men er jo bare rasfurer eller striper
hvor snefonnene ligger så lenge utover våren og
sommeren at vegetasjonen blir forsinket.
Gausta består praktisk talt bare av kvarsitt, altså
en lagdelt bergart, opprinnelig avsatt som sandlag
på havbunn. Sandkorne ble så kittet sammen til sandstein,
som ved omkrystallisering gikk over til
den mer glassaktige harde bergarten kvartsitt. Den består
altså vesentiliig av kvarts
Det havet som sandlagene ble avsatt i, dekket antakelig store
deler av hva soj nå er Syd-Norge.
Her var et stort grunnt havområde. Lagene i Gausta ligger
ikke flatt, slik de opprinnelig ble avsatt,
de står på skrå med steil helling nedover
mot vest. Dette skyldes storstilet folding av hele lagpakken.
Ser en Gaustatoppen nordfra, står den opp som en 800 m
høy kjegle over Hardangervidda-platået
som er på ca. 1.000 m. Isen skjøv, tok med seg
og la fra seg masse av "jord" og stein på sin
vei fra
Hardangervidda, hvis is-skellet lå, og nedover mot SØ.
Isen var så tykk at den også dekket
Gaustatoppen i lange tider. Det er derfor helt naturlig at vi
finner morenemateriale også på Gausta.
Da isen tok til å smelte, stakk nok toppen en tid opp
som en nunatakk av isødet.
Rett bak Rjukan hotell er det oppe i fjellveggen et smalt mørkt
lag med gabbro
eller amfibolitt, altså
en masse som var flytende smelte og som trengte opp i
den sure lavaen etter at denne var størknet.
Slike klumper med gabbro
som også finnes flere steder i nærheten, kan ha
vært tilførselsrør
for vulkaner som lå høyere opp over
fjellmasser som er gjernet av de gravende krefter for
milliopner av år siden.
Fra "Geologiske turer i Rjukan-traktene" av Johannes
A. Dons.
-----------------------------------------------------------------------------------
|
|