Neste bilde viser kanten og ryggen på baksiden, altså den siden 'krateret' skal befinne seg på.
Kan ikke la være å sammenligne denne med Batchelor-vulkanen.

Nytter ikke å si at dette har isen lagt igjen. Så hvorfor er det ingen som sier at Gaustatoppen er
en gammel vulkan, som en gang hadde et utbrudd på 'baksiden', og at halve toppen forsvant,
slik som Mt.St.Helens USA, og at resten falt ned i krateret. Halvdelen av kronen (cone) sto igjen,
og dette forklarer den skarpe kanten. At det hele består utelukkende av større eller mindre steiner -
kunne ihvertfall ikke se noe fjell som stakk fram i dagen - får meg altså til å spørre.

Hvem har svaret? Er det noen ett eller annet sted, som har tid til å ta seg av dette, og eventuelt prøve å forklare en 'amatør' noe han ikke vet?

utsikt fra halvveis til toppen, også her bare stein.

------------------------------------------------------------------------------------

Svar har jeg fått for lenge siden, men desverre ikke fått lagt det ut før nå.

"Noen geologer har spesialisert seg på forholdene i Norge under siste istid som sluttet for ca.
10.000 pr siden. Det flere km tykke isdekket formet da landoverflaten, skurte fjellet, gravde ut
daler og flyttet på stein, grus og sand og la materialet fra seg i morener."

Men det avstedkommer jo bare et nytt spørsmål. Hvorfor ble ikke Gaustatoppen skurt?

--------------------------------------------------------------------------------

"Har sett på hjemmesiden din vulkaner.no. Veldig bra arbeid! Har lært mye selv om jeg har
doktorgrad i geologi. Men denne biten om Gaustadtoppen er dessverre helt på jordet!
Gaustad toppen består av sedimentærebergarter. Du kan blant annet finne bølgeslagsmerker
på dem. Gaustadtoppen er erodert under de siste istidene som har hjemsøkt nordområdene.
Dersom du trenger bedre forklaring vil jeg gjerne gjøre det en gang, men har dessverre ikke tid nå! Lykke til videre med veldig bra sider!"
----og det var jo oppmuntrende----

---------------------------------------------------------------------------------------------------

"Alle bergarter som er eldre enn 600 millioner år kalles med et fellesnavn for grunnfjell. Svenskene kaller det urberg som vel er et bedre ord. Bergartene i Rjukan området er av grunnfjellsalder fra 1500 mill til 900 mill år gamle. På den tiden var terrengforholdene helt anderledes enn i dag. Det var ingen Gausta-topp."

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Etter utseende kunne Gaustatoppen godt være en vulkan, spesielt når den sees fra N, NV eller NØ.
De lyse stripene nedover sidene slik en ser dem f.eks. fra Miland, gir inntrykk av at det er noe
som har rent nedover sidene. Det kunne vært lavastrømmer, men er jo bare rasfurer eller striper
hvor snefonnene ligger så lenge utover våren og sommeren at vegetasjonen blir forsinket.

Gausta består praktisk talt bare av kvarsitt, altså en lagdelt bergart, opprinnelig avsatt som sandlag
på havbunn. Sandkorne ble så kittet sammen til sandstein, som ved omkrystallisering gikk over til
den mer glassaktige harde bergarten kvartsitt. Den består altså vesentiliig av kvarts

Det havet som sandlagene ble avsatt i, dekket antakelig store deler av hva soj nå er Syd-Norge.
Her var et stort grunnt havområde. Lagene i Gausta ligger ikke flatt, slik de opprinnelig ble avsatt,
de står på skrå med steil helling nedover mot vest. Dette skyldes storstilet folding av hele lagpakken.

Ser en Gaustatoppen nordfra, står den opp som en 800 m høy kjegle over Hardangervidda-platået
som er på ca. 1.000 m. Isen skjøv, tok med seg og la fra seg masse av "jord" og stein på sin vei fra
Hardangervidda, hvis is-skellet lå, og nedover mot SØ. Isen var så tykk at den også dekket
Gaustatoppen i lange tider. Det er derfor helt naturlig at vi finner morenemateriale også på Gausta.
Da isen tok til å smelte, stakk nok toppen en tid opp som en nunatakk av isødet.

Rett bak Rjukan hotell er det oppe i fjellveggen et smalt mørkt lag med gabbro eller amfibolitt, altså
en masse som var flytende smelte og som trengte opp i den sure lavaen etter at denne var størknet.

Slike klumper med gabbro som også finnes flere steder i nærheten, kan ha vært tilførselsrør
for vulkaner som lå høyere opp over fjellmasser som er gjernet av de gravende krefter for
milliopner av år siden.

Fra "Geologiske turer i Rjukan-traktene" av Johannes A. Dons.

-----------------------------------------------------------------------------------