Nord på Island, i det som kalles den neovulkanske sone og har en nord-syd retning, domineres området av et stort antall sprekker og forkastninger og geotermiske områder. To sentrale
vulkaner finnes her, nemlig Krafla og Askja, og begge har dannet kalderaer.

Selve Krafla-vulkanen danner et bredt lavt skjold, omkring 25 km i diameter, med en kaldera
i midten. Kalderaen måler ca 10 km øst-vest og 8 km nord-syd. Den ble dannet under
forrige istid, og har siden blitt fyllt til randen av vulkansk materiale.

Et høy-temperatur geothermisk område ligger i Kraflas kaldera. Boringer har vist
temperaturer i overkant av 340° C ved 2 kilometers dybde. Et annet liknende område ligger i Námafjall syd for Krafla. Der er det målt temperaturer rundt 290° C i en dybde av 1,8 km.

I nyere tid, dvs etter siste istid, har det funnet sted 18 utbrudd i Krafla-kalderaen og dens nærmeste omgivelser, og omkring 15 i Námafjall-området. Det mest kjente utbruddet var i
årene 1724-1729 og omtales som "Mývatn-brannene".

Krafla-sprekken er 80 km lang og 4-10 km bred, med over 1000 tectoniske småsprekker.
Alle sprekkene i Holocene lava flommer er vertikale på overflaten, og indikerer at
overflatedelen ble dannet under særdeles sterke spenninger i jorden.De lengste sprekkene
er fra 4-10 km.

Kröfluvirkjun - geotermisk kraftverk
Klikk på bildet for større gjengivelse.

Vulkansystemet ved Krafla er en av de lengsta vulkansonene på Island. Fra 1975-1984
pågikk de s.k. 'Kraflaeldarna', som var en serie utbrudd som ga vitenskapsmenn mange
nye opplysninger om hvordan vulkanisk aktivitet virker. I området finnes et 60 MW
geotermiskt kraftverk, Kröfluvirkjun.

	Linker:
	Kröfluvirkjun Geothermal Power Plant - Geotermisk kraftverk