Ved slutten av 1950 begynte man å merke hyppige jordskjelv
rundt Mt.Lamington. De øket i hyppighet og styrke i begynnelsen
av januar. Den 15 januar, kunne man se en røyksøyle
stige Plutselig, den 21 januar, reiste det seg en 12.000 m høy mørk
sky av damp og aske. Vinden Det meste gikk nordover, hvor en kjempestor glødende sky
for fram med en hastighet av 30 m/s, I eftertid ble det foretatt et grundig studium av Taylor, og han konstaterte at lufttrykket ikke bestandig beveget seg bort fra vulkanen. I noen tilfeller virket det som landskapet bestemte både retning og hastighet, og i andre tilfeller oppsto det lokale varianter både av retning og styrke. Noen mennesker overlevde, mens andre rundt dem ble drept.. Trær ble funnet uberørt, mens andre som sto i nærheten var fullstendig jevnet med jorden, eller brent opp. Man har også konstatert at temperaturen i glødeskyen her, var mye lavere enn den som kom fra Mt.Pelée i 1902. I landsbyen Higaturu, ca 10 km fra krateret, omtrent samme avstand som byen St.Pierre fra Mt.Pelée, var ikke temperaturen høy nok til å antenne eller forkulle noe. Man mener at temperaturen her bare lå rundt 200°C i 1 til 2 minutter.
Flere lignende eksplosner fant sted fram til midten av mars, hvorefter
aktiviteten avtok, for å
|