Dr Simon Day, ved Benfield Greig Hazard Research Centre på University
College London,
England, tror at en av sidene på Cumbre Vieja fjellryggen på
La Palma i Kanariøyene,
er ustabil - og kan ramle ut i havet.
Under utbruddet i 1949 fra San Juan-vulkanen på
La Palma, oppsto det en sprekkdannelse
på flere kilometers lengde, og den fortsetter muligens under
jorden og fjellmassivet. Langs hele
denne sprekken kan fjellmassivet rase ut i havet, fra Puerto Naos
til Punta de Fuencaliente
(se kart under aktive vulkaner: San Juan-vulkanen) og slippe løs
mer enn
200 kubikkkilometer materiale..... (okt.97)
|
"Hvis jeg bodde i Miami eller New York
og hørte at vulkanen Cumbre Vieja fikk et utbrudd, ville
jeg følge meget nøye med på de neste nyhetssen-dingene...."
|
|
Prof Bill McGuire
|
Sveitsiske forskere
som har laget modeller av et skred på La Palma,
sier at en halv milliard tonn stein som faller i vannet på en
gang, ville
danne en tidevannsbølge på 650 meters høyde, og
den ville spre
seg ut over hele Atlanterhavet i høy hastighet.
Bølgen
ville naturligvis minske på sin vei over Atlanteren, men ville
fortsatt være mellom 40 og 50 meter høy når den
når kysten av Amerika. En slik bølge ville skape kaos
i Nord-Amerika inntil 20 kilometer
inn over land.
Dette ville naturligvis
ikke bare berøre beboerne på selve La Palma, men også
beboere på den andre siden av havet - beboere som aldri før
i sitt liv ville ha hørt
om La Palma overhodet.
Som
følge av en rapport som nylig ble publisert i
the Journal of Volcanology and Geothermal Research, har Londons Geologiske
Selskap skrevet til en minister i England, for å
gjøre ham oppmerksom på farene som vil fremkalles av
en slik mega-tsunami bølge
i Atlanterhavet.
Vitenskapen har kjent til den ødeleggende kraften
til tsunamier, enorme tidevannsbølger -
i mange århundreder. Så sent som i 1998 ble over 2.000
mennesker drept av en stor bølge
som traff kysten av Papua New Guinea. Den ble utløst av et
jordskjelv ute i havet, men
forskere tror at langt større bølger vil kunne fremkalles
av gigantiske skred på land.
Den største bølgen man har registrert
i historien, ble bevitnet i Alaska i 1958, og ble utløst av
en tårnhøy klippe i Letuya-bukten. Den resulterte i en
bølge som var høye enn noen skyskraper
på jorden, og slo ut trær opp i 500 meters høyde
fra strandkanten!
Geologiske studier har funnet beviser for enorme skred
andre steder, f.eks. på Hawaii,
Cape Verde-øyene og på Reunion i det Indiske Hav. Nylig
er det også framlagt en rapport fra
Italia om et historisk skred fra Stromboli-vulkanen. Mere
om dette senere.
Når det gjelder vulkanen
på La Palma, har man konstatert at det er flere kratere
hvorfra et
utbrudd kan komme. Det er også tenkelig at vann som er fanget
mellom lagene i fjellet, kan frembringe trykk så stort at det
leder til at hele fjellveggen vil falle ut under et fremtidig utbrudd.
En tidevannsbølge på 650 m høyde,
ville ha en bølgelengde på mellom 30 og 40 km, og reise
vestover og krysse hele Atlanterhavet med en hastighet på 720
km i timen! Man forsikrer dog
om at man ikke tror at en slik katastrofe vil inntreffe før
om noen tiår............
Det kan enda komme opp til fem flere utbrudd fra Cumbre
Vieja før vestsiden kollapser, blir
det sagt. Kanskje også 10 eller 20 - vi vet rett og slett ikke....
Men se det slik: Hvis jeg
bodde i Miami eller New York og hørte at Cumbre Vieja hadde
utbrudd, ville jeg følge
godt med på de neste nyhetssendingene.
Det skal dog sies at når man snakker om at fjellveggen
kan rase ut i havet, så snakker man
om geologiske tidsperioder - og de er litt lengere en vanlige måneder
og år.... Sydvestsiden
av øya ramler ikke ut sånn uten videre. Før det,
så må vulkanen få et nytt utbrudd, og det
midt i sprekken. I tillegg så blir nå den vulkanske aktiviteten
målt på seismiske instrumenter,
og enhver økning av sprekken vil bli målt nøyaktig.
De siste fire årene har den ikke beveget
seg så mye som en centimeter. Så det er ingen grunn til
å spre panikk - hverken på denne
siden eller på den andre siden av Atlanterhavet.....(okt.97)
(hentet fra en artikkel på BBC's
Sci/Tech onsdag 4.oktober, 2000)
3. og siste avsnitt er lagt til senere her
Følgende er
et utdrag fra en artikkel i The Independent, 24.6.1996:
Tsunamier kan også oppstå når
store landmasser sklir ut i havet. Det har ikke vært sett
i
historisk tid, men vitenskapsmenn har nå identifisert La
Palma som en mulig risiko.
"Det er en fare for at den siden av vulkanen som
vender mot vest, kan rase ut i
Atlanterhavet", sier Professor Bill McGuire ved The Centre
of Volcanic Research i
Cheltenham, som nylig var med på en ekspedisjon til La Palma
"Det kan bokstavelig talt skje i løpet av
de neste uker eller måneder eller år", sa han.
"Men like gjerne om 100 år eller mer inn i framtiden.
Øya er meget ustabil og dette er
noe som kan skje ganske snart".
La Palma er ikke bare den steileste øya
i verden, men har også vært den mest vulkanske
aktive øya på Kanariøyene i løpet av
de siste 500 år. Det har vært to utbrudd på
øya i dette århundrede alene - det siste var i 1971.
Selve vulkanene er ikke særlig farlige. La
Palma-lavaen beveger seg så langsomt at de
fleste mennesker lett kan løpe fra den, så det ikke
er noen grunn til engstelse for de mange
turister som besøker øya.(?) Den virkelige faren
ligger i den muligheten at et utbrudd kan
få hele uholdbare vulkanryggen til å kollapse.
Probelemet begynte med et utbrudd i 1949, da adskillige
kubikkkilometer fjellmasse
skled noen få meter mot havet. Det åpnet seg også
en to kilometer lang sprekk,
som lett kan sees idag.
Det er ikke bare frykt for at et fremtidig utbrudd
vil føre til at fjellet beveger seg igjen,
men neste gang det skjer, vil skredet ikke stanse opp før
det har nådd havet. Hvis det
skjer (når?), vil en derav følgende tsunami-bølge
bli katastrofal.
"Det har vært tre slike kollapser i øyas
historie", sier Juan Carlos Carracedo fra
The Spanish National Research Council. Ikke bare landskapet har
arr etter disse
katastrofer, men undervanns foto viser fjell fra toppene på
gamle vulkaner langt ute
i havet. "Faren for en ny kollaps er overhengende. Den eneste
måten å gardere seg mot
skader, er å studere øya omstentlig nok".
Ved å overvåke endringene i formen
på fjellsidene, håper teamet ikke bare å oppdage
om den vestre siden glipper taket på grunn av gravitasjonen,
men også å kunne forutsi om
den sovende vulkanen begynner å bli rastløs igjen.
Før et utbrudd, sveller
vulkaner alltid opp.
Denne utøking av massen kan være usynlig for det
menneskelige øye. Kun ved å overvåke
tilstanden til fjellgrunnen med meget følsomme
instrumenter, kan små endringer oppdages.
Sent på året 1994, satte vitenskapsmenn
opp et nettverk av stasjoner på fjellsidene,
og målte med stor nøyaktighet avstanden mellom dem.
After ett og et halvt år, kom de
tilbake for å måle nettverket igjen. Hvis avstanden
mellom stasjonene var blitt større i løpet
av denne perioden, ville det tilsi at enten så hadde fjellveggen
begynt å skli, eller at grunnen
hadde sunket på grunn av at flytende lava beveget seg under
vulkanen.
For øyeblikket viser resultatene at det
ikke har vært noen bevegelse. Mens resten av oss
kan trekke pusten lettet, er målingene meget verdifulle
for vitenskapsmennene for det gir
dem et holdepunkt, og viser hvordan vulkanen oppfører seg
under normale forhold.
Skulle fremtidige målinger og studier åpenbare
at vulkanen har endret seg fra dagens status,
så er muligheten for at Amerikas kyst kommer til å
bli oversvømmet mere enn fryktelig
virkelighet enn et mulig framtidsperspektiv.
