Active volcanoes / Aktive vulkaner:

San Juan, La Palma, Kanariøyene



Teneguia i 1971




http://ccdis.dis.ulpgc.es/canarias/lapalma/lapalmac.html

La Palma på Kanariøyene består av to store vulkanske sentre. Det nordlige består av
massivet La Caldera Taburiente, og er lagt ut som nasjonalpark. Den sydligere Cumbre Vieja sprekkedannelsen, som går rett N-S , har vært skueplassen for historiske utbrudd siden det
15. århundrede. Vi nevner her bl.a. Tahuye/Tacande (1585), Volcan Martin (1646),
Volcan San Antonio (1677), Charco (1712) og Nambroque/San Juan/Las Manchas (1949) .
Et utbrudd fra sydspissen av La Palma dannet Teneguia-vulkanen i 1971.
Utbrudd fra sprekker ca 1 km syd for San Antonia vulkanen produserte lavastrømmer
som nådde sydvestkysten.

1949
I 1949 fant det sted et 5-ukers lang magmatisk og phreatomagmatisk utbrudd langs den
aktive vulkanryggen, Cumbre Vieja, på La Palma. To åpninger, Duraznero og Hoyo Negro, produserte betydelige pyroklastiske avsetninger. Utbruddet startet den 24 juni, med dannelsen
av et nytt krater, som fikk navnet Duraznero. Hoyo Negro, som hadde utbrudd i 2 uker, sendte
opp flere blokker og bomber. Kraterkantene ble endret under utbruddene, og kollapser av
veggene mot sydvest og vest førte til askeopphopninger nedenfor disse.

At et utbrudd var nært forestående var egentlig et faktum, for i årene før hadde man
gang på gang opplevd svake til middels jordskjelv i området. Noen ganger førte dette
også til ødeleggelser. Det gamle fyret på Punta de Fuencaliente ble et eksempel på dette,
da det mistet toppen.

Nå fantes det ikke noen moderne måleinstrumenter på La Palma på denne tiden ei heller
hadde San Juan vulkanen hatt utbrudd de siste 230 år. I tillegg lå Duraznero-krateret
langt fra bebyggelsen, og ikke kom det lava derfra heller.
Slik så det altså ikke ut til at et utbrudd ville bety noen fare for liv og helse for La Palmas
innbyggere. Imidlertid så ble skjelvene kraftigere, og da kirkeklokkene begynte å ringe
av seg selv - og husene begynte å få sprekker - og askenedfall dekket det meste av
øya, og man begynte å gå med lommetørklær foran nese og munn - ja da var det ikke
lengere snakk om et uvesentlig utbrudd.

10 dager senere åpnet det seg en sprekk halveis ovenfor San Nicolás, og lavaen strømmet ut.
Retningen den tok var rett mot San Nicolás og evakuering ble beordret. Samtidig ble det
holdt en bønnegudstjeneste, og det så ut til å hjelpe. Lavastrømmen stanset et par hundrede
meter nord for stedet, men blokkerte en del av tilfartsveien.

Som før nevnt, gikk det bare noen dager til, så ble et nytt krater dannet da Cumbre Vieja
eksploderte igjen. Denne gangen ble Cráter del Hoyo Negro dannet. Heldigvis fulgte det
ingen lavastrøm med denne gangen.

Det hele varte i noen uker. I slutten av juli ga så Duraznero opp å sende ut mere lava, som hittil hadde flytt lett og hurtig nedover den østre siden av øya, mot Tigalate, og der ble også veien blokkert. Nå var La Palmas landeveisnett delt i to. Bruddet var imidlertid kortvarig, da
oversvømmelsen her bare hadde vart i noen timer.

Noen uker senere ble det hele offiselt erklært for avsluttet. I Tazacorte kommunen hadde de i mellomtiden fått utvidet arealet, da en del av lavaen hadde rukket ut i havet og laget en ny strandsone, syd for Playa Nueva. Montro om den fikk navnet 'Veldig Nueva Playa'?

1971
Den 26.oktober, efter flere dagers seismiske rystelser, åpnet det seg en sprekk på sydspissen
av La Palma, hvor gass freste ut, og steinfragmenter ble kastet opp i luften. Ingen lavastrøm
ble observert. 28.oktober meldes at tre åpninger genererer lava-fontener og lavaflommer
som har nådd ned til havet.

Fram til den 30.oktober var bare tre åpninger aktive. Sprekken er 300 m lang, og går
nesten i N-S retning. Den nordligste åpningen kaster lapilli og store bomber 500-700 m opp
i luften. Åpningengen her har bygd opp en krone på 180 m høyde, og har spredt et tynt dekke
av lapilli over sydøstsiden. Den sydlige åpningen kaster bare bomber og Scoria.
(Scoria: En bombestørrelse(> 64 mm) pyroklast som er irregulær i form og vanligvis
meget seig. Den er vanligvis tyngre, mørkere og mere krystallisk enn pimpestein
.)
Flommen fra den midtre åpningen har nådd havet, og holder på a danne en ny strandsone.
Skader har forekommet, men det har vært lite ødeleggelse.

Den nordligste åpningen, Teneguia 1, er den mest aktive, og sender ut tyktflytende lava som
har nådd havet øst for fyret på Punta de Fuencaliente. Utkastingen av scoria bomber og
lapilli er praktisk talt kontinuerlig. Den sydlige åpningen, Teneguia 2, sender også ut lava,
som faller ned på klippen i sjøkanten. En ny kuppel er under utvikling syd for Teneguia 1.

1 November. Aktiviteten øker. Teneguia 1 har fått tynnere lava, og kuppelen ved nr 2 vokser.
Ved middagstid dannet det seg en ny åpning, Teneguia 3, 300 m nord for nr 1. Denne sender uavbrutt bomber og scoria, men ikke lava. I løpet av ettermiddagen kommer flere sprekker til
syne på kuppelen ved nr 2, og flere ras forekommer idet kuppelen ser ut til å kollapse.

2 November. Nr 1 som tidligere. Nr. 3 øker aktiviteten om morgenen, avtar styrken på eksplosjonene om ettermiddagen. Om natten kommer bare gass ut. Kuppelen på nr 2 har
endret seg til en stor lavablokk.

3 November. Nr 2 sender ut tyktflytende lava, og fortsetter å kaste ut bomber.

5 November. Nr.1 har fortsatt aktivitet og lavautbrudd. En vertikal sprekk har vokst fram
på kanten av kronen, som nå når 100 m opp fra der den begynte å vokse. Nr 2 har sluppet
ut store mengder lava siste to døgn, og 4 lavastrømmer når klippene på vestsiden.
Nr.3 sender å bare ut litt røyk nå og da.

6 November. I løpet av morgentimene ramlet hele sydveggen på Nr. 1 ut, og lavaen flyter nå sydover mot nr.2. Like over middag kollapset begge kronene på Nr. 1 og Nr. 2 fullstendig,
og en pyroklastisk flom farer nedover sydvestskråningen. Noe av den tok også retning
nordvestover, og fulgte kysten et stykke. Lavaflommer fra begge kraterne rant ut i
havet hele kvelden.

8 November. To dager med ny aktivitet, og Nr. 1 sender fortsatt tyktflytende lava ut i
havet vest for fyret, mens det kaster lapilli og bomber opp i luften. Nr 2 og nr 3 er nå rolige. Sprekken mellom nr 1 og nr 3 vokser fortsatt og nye sprekker kommer til syne på
sydvestsiden av nr 3. Gass med SO2 siver ut fra de nye sprekkene.

9 November. Kl. 22.00 i går kveld dannet det seg en ny åpning, Teneguia nr 4 der
fumarolene var mest aktive i sprekken mellom nr 1 og nr 3. Den nye åpningten består faktisk
av tre åpninger, som alle slipper ut gass under høyt trykk, og sender bomber 100-150 opp i
luften. I løpet av natten bygger disse tre opp en 20 m høy kant, og endrer seg til en dobbelt
jet-maskin som sender ut to søyler med gass og pulverisert lava under meget høyt trykk.
Lyden fra nr 4 er som lyden av en jetmotor som tar av. Fumaroleaktiviteten rundt øker,
mens nr 1 fortsetter som før. Nr 2 og 3 er fortsatt passive.

10 November. Nr.1 sender ut mere lapilli enn før. Lavaflommen fra dens senter er nå mere tyktflytende, og flyter meget langsomt, mens den danner svære lavablokker på 5 til 25 m
lengde. Nr. 4 fortsetter sin jet-lignende konsert med lava og lapilli. Tidlig om morgenen ble
en liten ny åpning synlig 75 m ØNØ for Teneguia nr 4. Hvite gasser strømmet opp derfra,
og økte kraftig om kvelden, men gassutslippet avtok samtidig. Sist på dagen økte aktiviteten
fra alle sentre, Nr. 1 sender ut flytende lava gjennom 5 eller flere steder, og i nr 4 området,
har fem nye små åpninger samme rytme og utbrudd som selve nr 4.

11 November. Nr. 1 ektiv hele dagen, men er nå tyktflytende igjen. Hele dagen har den
også sendt lavafragmenter 400 m opp i luften. Nr. 4 er som før, men økte sent på kvelden.
De nye åpningene har dannet to små kroner på nordsiden av nr 5, som begynte med to
åpninger, og endte opp med en. Den andre, Teneguia 6 hadde bare en enkelt åpning.
Begge var meget aktive med jetliknende støy og med kraftige gass og lavautbrudd.
I tillegg sendte de to mindre lavaflommer i nordøstlig retning.

12 November. Nr 1, 4 og 5 sender scoria og lapilla uopphørlig. Nr. 1 produserer også
pyroklastisk materiale. Nr. 4 og 5 veksler med utbrudd og høye lyder. Kronene rundt nr 4
og nr 5 vokser, og har nådd hhv 50 og 25 m høyde, og vokser sammen med nr 1 som nå når
110 m igjen. Kronen på nr 6 er overdekket av nr 5.

13 November. Om morgenen sendte nr 4 ut nye lavamengder, som i løpet av ettermiddagen
nådde vestkysten. I mellomtiden økte nr 1 aktiviteten og sendte ut mere lava enn vanlig, og
denne nådde vestkysten 4 steder - og øker landarealet betraktelig....

14 November. Intensiteten idag var lavere enn gårsdagens. Nr. 1 sender ut lava, lapilli
og bomber. Nr 4, 5 og 6 bare lapilli og noen bomber.

15 November. Midt på dagen, etter en tid med liten aktivitet, sendte nr 5 ut en kraftig lavaflom i sydøstlig retning, og som nesten nådde veien til fyret på sydspissen. Nr 1 og 4 økte igjen utover dagen, med bombekasting til rundt midnatt. Kronene på nr 1, 4, 5 og 6 har vokst sammen.
Høyden er nå 125 over 'bakkenivå'.

16 November. Aktiviteten fra flere kratere er intens.. Nr 1 pøser fortsatt ut tykk lava, som
danner store klumper underveis, og fordeler seg i 6 forskjellige strømmer ned mot vestkysten.
Nr 4 er minst like aktiv som nr 1, og nr 6 holder fortsatt koken. Mellom nr 4 og nr 5 dukker
det nå opp to små åpninger som sender opp flammer og enkelte mindre bomber.

17 November. I løpet av natten vokste kronen på nr 4 så kraftig at den dekket over
åpningene på nr 5 og 6. En ny åpning dannet seg under NØ-kanten på dette nye store krateret.
Lavaen fra nr 4 danner nå en større platform ved foten av vestskråningen ute i havet.
I løpet av ettermiddagen kollapser så en del av den nordlige kraterkanten på nr 4 av sin
egen vekt, og glødende materiale danner en flom av flytende scoria og lava som fyller
området mellom hovedvulkanen og den mindre kronen på nr 3.

18 November. Midt på natten begynner nå nr 6 å sende ut flytende lava. I nr 4 avtar
lavaflommen, og nr 1 og 4 sender fortsatt lapilli og lava opp i luften. Mot midnatt kom det
bare gass fra åpningene, og både den seismiske aktiviteten og lavaflommen og utbruddene
og - ja - alt sammen stanset helt opp. Og det var det.

1996
En undersøkelse av Cumbre Vieja ryggens vulkaner indikerte ingen endring i forhold til hva som kunne konstateres da nye instrumenter ble satt opp i oktober 1994.

1997
Under utbruddet i 1949 fra San Juan-vulkanen på La Palma, oppsto det en sprekkdannelse
på flere kilometers lengde, og den fortsetter muligens under jorden og fjellmassivet. Langs hele
denne sprekken kan fjellmassivet rase ut i havet, fra Puerto Naos til Punta de Fuencaliente,
og slippe løs mer enn 200 kubikk-kilometer materiale.....(okt.97)

Det skal dog sies at når man snakker om at fjellveggen kan rase ut i havet, så snakker man
om geologiske tidsperioder - og de er litt lengere en vanlige måneder og år.... Sydvestsiden
av øya ramler ikke ut sånn uten videre. Før det, så må vulkanen få et nytt utbrudd, og det
midt i sprekken. I tillegg så blir nå den vulkanske aktiviteten målt på seismiske instrumenter,
og enhver økning av sprekken vil bli målt nøyaktig. De siste fire årene har den ikke beveget
seg så mye som en centimeter. Så det er ingen grunn til å spre panikk - hverken på denne
siden eller på den andre siden av Atlanterhavet.....(okt.97)

La Palma er en ung øy - og fremdeles vulkansk aktiv. Omtrent hvert 30 år så har en vulkan et utbrudd. I de siste 500 år er det registrert tilsammen 17 utbrudd. Men nå kommer ikke lengere utbruddene overraskende, da oppstrømmende magma gir fra seg CO2 gass (svoveldioksid) Gassene forener seg med grunnvannet, og på La Palma vil nå dette bli målt daglig med nye instrumenter som er utviklet i Japan. (nov.97)

Desember 1997 - nå betraktes San Juan-vulkanen som en av de mest aktive på jorden....
5 nye instrumenter vil nå bli installert i tillegg til de nåværende.

En seilbåt på vei mellom Gran Canary og Tenerife, oppdaget i desember 1997 en helt ny
vulkan på havbunnen. Krateret når 500 m opp fra bunnen på 2.225 meters dyp. Man
mener at vulkanen en gang kanskje stakk opp av havet, og senere har sunket. En ny
ekspedisjon vil bli sendt ut i 1998 for å undersøke denne nyoppdagede vulkanen nærmere.

  Linker:
 Tenk om...... La Palma
 La Palma's geologi, med fantastiske bilder/marvellous photos!
Google
 
Web www.vulkaner.no




bukkm.gif
ANIMALS

over 250

birdm.jpg
BIRDS

over 500

flower.jpg
FLOWERS

over 225
dolphin.gif
SEALIFE
globe.gif
TRAVEL
globe.gif
VOLCANO


    alfabetisk liste
    alphabetic list



   Free Counter
Denne siden er laget ved hjelp av Macromedia Dreamweaver