Active volcanoes / Aktive vulkaner:

Huaynaputina, Peru
(Chiquiomate, Chequepuquina)



Utsikt vestover, mot tre åpninger og i bakgrunnen Rio Tambo-dalen.
(photo courtesy of  S. de Silva)




Langt syd i Peru ligger en av den nyere verdens mest berømte vulkaner, nemlig Huaynaputina, i en høyde av 4.200 moh,
på 16°37'S og 70°53'V. Den er idag en rolig, flat kuppel på et høyt platå, men i året 1600 var den i aller høyeste grad aktiv.



  Siste nytt alltid øverst. Nedenfor er de eldste begivenheter øverst.

I året 1600 kom det et kraftig utbrudd fra Huaynaputina. Utbruddet ødelag de omkringliggende områder og la dem øde, inkludert et dusin landsbyer som ble fullstendig tilintetgjort. Man har
nylig prøvd å rekonstruere utbruddet (hvertfall på papiret), et utbrudd som er det største
som har funnet sted siden spanjolene erobret Syd-Amerika og Andes-fjellene.

Det er særlig på bakgrunn av dokumenter fra den gang at man idag har fått en ide om hva
som foregikk. Undersøkelsene er igangsatt for å hindre at nye utbrudd vil komme uforberedt,
og at man skal få en analyse av hva man i så fall kan vente.

Det var altså tidlig på året 1600at man i de sentrale deler av Andes-fjellene opplevde det
største utbruddet på de siste 400 år. Huaynaputina, en liten vulkan på kanten av det høye vulkanske platå som vi finner i det sydlige Peru, 75 km fra byen Arequipa, nær en annen
berømt vulkan, El Misti.

Fra den 19.februar til den 15 mars regnet aske og lapilli ned over omgivelsene, og fyldige pyroklastiske flommer smadret minst 10 landsbyer, og drepte 1.500 mennesker på sin vei
samtidig som de omdannet landskapet i en avstand fra 30 til 60 km unna. Ialt ble 5.000 km²
berørt av dette utbruddet.

Utbruddet besto av tre hovedfaser. Den første, den plinianske, var den mest intense og den som var størst i styrke og omfang. Den 19 februar sto en skyhøy aske og røyksky hele 35.000 moh, dvs omtrent 30 kilometer over vulkantoppen! Den slapp ned nærmere 8 kubikk-kilometer aske
og vulkansk masse i løpet av de neste 19 timene. Utbruddet kunne observeres av vitner opp
til 600 km nordvest for vulkanen, og rester av utbruddet finnes den dag i dag 350 km unna.

Neste eksplosive fase, den ignimbritiske, varte fra den 24. til den 27.februar, og jordskjelv
som skyldtes utbruddet, førte til at katedralen i Arequipa, 75 km unna, ble ødelagt. I løpet av denne fasen, rant pyroklastiske flommer, rike på pimpestein, ned gjennom den dype Rio Tabmo-dalen opp til 40 km nedover, og ned en del andre dalsøkk og kløfter på alle sider av vulkanen.


Utsikt mot krateret og videre ned i Rio Tambo-dalen
http://volcano.indstate.edu/physPRpics.html

Fra den 28.februar til den 15.mars kom så en ny serie av askerike pyroklastiske utbrudd. De skyldtes hovedsakelig overflatevann som kom i kontakt med oppstigende magma. Materiale herfra finnes enda idag 60 km fra vulkanen. En del av dette materialet korket Rio Tambo dalen flere steder og dannet demninger som førte til at midlertidige innsjøer oppsto. Da materialet i demningenge så etterhvert ga etter, førte det til voldsomme flommer av mudder og vulkansk materiale som ødela alt på sin vei over 120 km km nedover helt ut til Stillehavskysten.
Beretninger fra den gang taler om at 'fisk ble kokt i elvene'.

I månedene etter utbruddet, forekom flere skred av pyroklastiske avsetninger på vulkanskråningene, noe som førte til såkalte sekundære pyroklastiske flommer, ikke direkte forårsaket av et utbrudd, og noen beretninger forteller at himmelen var formørket av støv og
aske i nesten 9 måneder etter det første utbruddet.


Nederste markering viser avsetninger etter den plinianske fasen,
dernest pyroklastiske flommer, og øverst senere laharer osv
Bildet er tatt 5 km vekk fra krateret. .
Photo : Jean-Philippe Eissen © IRD

Hvordan kunne så et så voldsomt utbrudd forklares? En teori går ut på at samtidig som magma kom opp gjennom røret i vulkanen, kom det i kontakt med overflatevann. Vannet fordampet,
noe som førte til at magmaen ble spredt når den kom opp i luften, da denne blandingen i seg selv var nok til at eksplosjonen ble voldsom. Man mener at det under den plinianske fasen kom opp mer enn 100.000 tonn (!) magma. Ialt skal det ha kommet opp 13 kubikk-kilometer masse,
og det berørte området av hele utbruddet skal ha vært på over 85.000 km².

I ettertid heller man til den teori at dette ikke er den vanlige måten Huaynaputina oppfører seg på. Man mener at den tidligere bare har hatt et lignende utbrudd, omkring 9.700 tidligere. Lignende utbrudd er imidlertid ikke ukjente i det sydlige Peru, hvor andre plinianske utbrudd har funnet
sted innenfor de siste 2.000 år. Et lignende utbrudd i dag ville ha fått langt større konsekvenser,
da det nå bor mer enn 25.000 mennesker i regionen, og over 700.000 i Arequipa, den neste største byen og det økonomiske senter i Peru.

En annen kildler oppgir mengden vulkanske aske og pimpestein til 20 km³ og at denne ble
fordelt over et område på minst 300,000 km² i det sydlige og vestligePeru, vestre Bolivia,
og det nordlige Chile. Utbruddet omtales her som det største i historisk tid i Syd Amerika,
og det rangerer nå som et av verdens største historiske utbrudd. I Grønlandsisen skal man
ha funnet merker etter asken, og likedan i isbreer både på den nordlige og sydlige halvkule.
Utbruddet skal ha hatt en styrke på 6 på VEI-skalaen, og det fortelles om skip 1.000 km
vest for Peru, langt ute i Stillehavet, som ble berørt av askenedfallet.

Google
 
Web www.vulkaner.no




bukkm.gif
ANIMALS

over 250

birdm.jpg
BIRDS

over 500

flower.jpg
FLOWERS

over 300
dolphin.gif
SEALIFE
globe.gif
TRAVEL
globe.gif
VOLCANO


    alfabetisk liste
    alphabetic list



Denne siden er laget ved hjelp av Macromedia Dreamweaver