Active volcanoes / Aktive vulkaner:

Paricutin, Mexico



Paricutin, mars 1944. (Fra Foshag and Gonzalez-Reyna (1956))



Paricutin-vulkanen i Mexico er en av verdens nyeste vulkaner. Den ligger på 19.5N, 102.2V
og rager 3,170 m opp i været. Den skiller seg ut fra alle andre vulkaner, ved at vi
mennesker kunne følge hele hendelsesforløpet da den oppsto.
Og det var en spennende begivenhet!

Det begynte om ettermiddagen den 20.februar i 1943, da en bonde i delstaten
Michoacán gjorde klar åkeren sin for såing. Midt i det hele åpnet det seg så plutselig
en 30 m lang sprekk i bakken. Så følte han plutselig at det tordnet (og det tror jeg så
gjerne...) at trærne ristet, og så så han at hele bakken hevet seg 2 meter opp, og
en slags røyk eller fint støv akkurat som askestøv, begynte å komme opp fra sprekken,
med en høy hvistlende lyd. Samtidig ble luften fyllt av en svovel-lukt.

'Da ble jeg redd' sa bonden senere, (hvem ville ikke blitt det? sier jeg...), 'og så prøvde
jeg å løsne en av oksene fra plogen'. Det som faktisk skjedde, var at det under
føttene på bonden ble født en ny vulkan. Neste morgen da han kom tilbake til åkeren
var den nyfødte babyen 10 m høy, og fra toppen ble det kastet ut steiner med stor kraft.


'Hva er det som skjer her på min åker???'

I løpet av denne dagen vokste vulkanen 40 meter til. Om natten ble glødende bomber
kastet mer enn 300 m opp i mørket, og en slagglignende masse av lava rullet ut
over bondens åker.

Den vitenskapelige verden var minst like overrasket som den uheldige bonden over
vulkanens plutselige tilsynekomst. Riktignok er vulkanutbrudd hyppige nok rundt om
i verden, men fødselen til en helt ny vulkan er en ytterst sjeldenhet.

I nordamerika har bare to nye vulkaner dukket opp i historisk tid. En av dem var Jorullu i
det vestlige Mexico, bare 80 km sydøst for Paricutin, ca 200 år tidligere, nemlig i 1759.
Den andre var Paricutin, oppkalt efter den nærliggende landsbyen, som den kom til å
ødelegge. Begge disse to ligger i et område som er kjent for sine vulkaner. Det blir kalt
det Mexikanske vulkanbeltet - en region som strekker seg godt 1200 km fra øst til vest,
tvers over det sydlige Mexico.

Geologer har senere konstatert at utbrudd i vulkan-beltet har lagt fra seg et lag av vulkansk
steinmasse, nesten 2.000 m tykt, og dannet et helt platå. I løpet av sommermånedene
har de fuktige vindene fra Stillehavet gjort dette til et rikt landbruksområde, og dette beltet er
blitt et av de mest befolkede regionene i Mexico.

Selv om regionen i 1943 allerede besto av 3 av landets 4 største byer, Mexico City, Puebla
og Guadalajara, så var området rundt Paricutin, ca 300km vest for hovedstaden, fremdeles
et stille og fredelig område bebodd av Tarascan-indianerne.

Det svakt bølgende landskap lå i et område som nesten ikke hadde erfart vulkansk
aktivitet i historisk tid, og var et av Mexicos vakreste. Selv om det lå flere hundrede
gamle krater rund de små dalførene, var det eneste utbrudd mennesker kjente til,
det som fant sted da Jorullo-vulkanen hadde utbrudd nesten 200 år tidligere. Tarascan-
indianerne hadde ingen legender om vulkanutbrudd i sin historie.


Paricutin, 1946. Foto: K. Segerstrom, U.S. Geological Survey.

Den 19.februar i 1943, dagen før Paricutins fødsel, ble den fredelige landsbygden rystet av
300 skjelv. Tre dager senere, den 22.februar, ankom den første av mange geologer som nå
kom til å våke over Paricutin, og kartlegge konsekvensene.

Mange nye vulkanske fenomen og prosesser ble noen ganger tilintetgjort igjen, nesten før
de var behørig nedtegnet, særlig under Paricutins første år med sin voldsomme vekst og forandringer. I 1943 vokste kronen på vulkanen til 350 meter, fire femtedeler av dens
endelige høyde. Eksplosjoner kunne høres over hele Michoacan-delstaten, og aske
falt ned så langt unna som i Mexico City - og nesten all vegetasjon flere kilometer unna,
ble ødelagt.

1948. Kirken i Paricutin. (Foto: K. Segerstrom, U.S.G.S)

I løpet av sommeren 1943, under vulkanens mest voldsomme periode, sto lavaspruten
hele tiden minst 30m over kraterets kanter. Samme høst kom en ny åpning til syne på
kanten av krateret, og lava ble igjen sendt høyt til himmels. Det følgende år ødela så
lavaflommen de nærliggende landsbyene, men de fleste innbyggere hadde sett sitt
livsgrunnlag, sine åkre og beitemarker, bli ødelagt lenge før det.

Lavastrømmen fortsatte over årene med få avbrudd. Men så i februar 1952, nesten
nøyaktig 9 år efter Paricutins fødsen, kom en siste voldsomme krampetrekningene.
Nå hadde alle landbyboere og bønder forlengst, med myndighetenes hjelp, flyttet til
andre steder. Flere bønder dro bl.a. til California for å arbeide i landbruket der
som sesong-arbeidere.

Kilde: The Wonders of the World, National Geographic Society

Det er sjelden at en vulkanolog får muligheten til å overvære fødselen, veksten og kanskje
til slutt en vulkans død. Paricutin ga dem en slik anledning. Utbruddet som skapte Paricutin
begynte i 1943, og fortsatte til 1952. Det meste av den eksplosive aktiviteten fant sted det
første året, da toppen vokste til 336m. Den fortsatte å vokse de neste 8 årene, men økte bare
med ytterligere 88 m. Vulkansk masse begynte å strømme ut den andre dagen, og fortsatte til
slutten på utbruddet. Lavastrømmer dekket over 25 kvadratkilometer (5x5 km), og nådde
et volum på 1,4 kubikk-kilometer! Hyppigheten av utbruddene avtok gradvis inntil de siste 6 måneder, da voldsomme eksplosjoner igjen inntraff. Ingen ble drept av lava eller aske, men tre mennesker ble drept av lynnedslag som oppsto under utbruddene.


30 september, 1948. (Foto: K. Segerstrom, U.S.G.S)

  Linker:
 coming soon
Google
 
Web www.vulkaner.no




bukkm.gif
ANIMALS

over 250

birdm.jpg
BIRDS

over 500

flower.jpg
FLOWERS

over 225
dolphin.gif
SEALIFE
globe.gif
TRAVEL
globe.gif
VOLCANO


    alfabetisk liste
    alphabetic list



Free Counter
Denne siden er laget ved hjelp av Macromedia Dreamweaver