|
Virkningene av utbruddet
Heldigvis hadde både 'The Philippine Institute of Volcanology
and Seismology' (PHIVOLCS) og 'U.S. Geological Survey' forutsagt
et større utbrudd, og dette førte til at minst 5000 liv
og minst 1.7 milliarder.kroner i verdier ble reddet. Luftfarten ble
advart mot askeskyen fra utbruddet den 15. juni, og de fleste unngikk
den. Allikevel dro et antall jetfly vest for Philippinene inn i askeskyen,
og dette førte til 700 millioner kr. i ødelagt materiell.
Selv om mye materiale ble tilstrekkelig beskyttet, ble strukturen til
de to største amerikanske militærbaser på Philippinene
meget sterkt ødelagt..
Omkring 20 millioner tonn (!) med svovedioksid
ble pumpet opp i atmosfæren i løpet av utbruddene i 1991,
og spredningen av denne gass-skyen rundt omkring jorden, førte
til av den globale temperaturen sang midlertidig (fra 1991 til 1993)
med omrking 0,5°C.
Utbruddet har dramatisk forandret utseendet av det sentrale
Luzon, der det bor omkring 3 millioner mennesker. Omkring 20.000 innfødte
Aeta-høylendere (den største gruppen av
negritos, en gruppe negroide dvergfolk, som holder til i høylandet
på øya Luzon - Noen som har lyst til å finne ut mere
om dem? Tar gjerne med en ekstra side her om hva dette er for en del
av menneskeslekten)- ble fullstendig fordrevet fra sitt område,
og de fleste venter fremdeles(1997 !)
i tilbakeføringsleirer til den dagen kommer da de kan vende hjem.
Omkring 200.000 mennesker som evakuerte fra de lavereliggende
områder rundt Pinatubo før, under og efter utbruddene,
har vendt tilbake, men står i stadig fare for mudderflommer (lahar),
som til nå har begravd utallige byer og landsbyer. Rismarker og
sukkerplantasjer som ikke ble begravd, har kommet seg. Dem som ble begravd
vil være ubrukelige i mange, mange år framover.
Ovenstående deler I og II, er overveiende hentet
fra en USGS artikkel, skrevet av
Chris Newhall, James W. Hendley II, and Peter H. Stauffer
Paper version published in 1997
Bakgrunnen
Før April 1991, da dampeksplosjoner sto ut fra tre små
kratere på norsiden av Pinatubo, hadde vulkanen vært i sovende
tilstand i 500 år, og tropisk vegetasjon hadde overtatt dekoreringen
av vulkansidene. Samtidig hadde befolkningen i regionen vokst til nesten
1,000,000 mennesker, med byer, landsbyer og hundredevis av tettsteder,
så vel som den største amerikanske militærbasen på
Phlilippinene ble bygget på de store brede skråningen rundt
vulkanen.
Da Pinatubo våknet igjen i April 1991, satte både PHIVOLCS
og USGS igang en utvidet overvåking av vulkanen. Mens de undersøkte
truselen fra Pinatubo, oppdaget de at de store åsene rund Pinatubo
hovedsakelig var skapt av utallige store mudderflommer
av vulkansk materiale (lahar) fra tidligere kraftige utbrudd, som også
har bygd opp vulkanen. De konkluderte med at lahar igjen ville komme
veltende nedover vulkanskråningene i dens neste store utbrudd,
og være en fare for alle bosetningene som var blitt bygget opp
mens vulkanen hadde holdt seg i ro de siste 500 årene.
 |
I august 1991, 2 måneder
efter at Pinatubo eksploderte i et voldsomt vulkansk utbrudd,
ble huset (se taket til venstre), som ligger langs Sacobia-Bambam
elven 25 kilometer fra vulkanen, begravd av en hurtig- gående
mudderflom av vulkansk aske og debris (lahar), som følge
av kraftig regnskyll. Det innfelte bildet viser huset før
det ble begravd. Legg merke til hvor høyt over elvebredden
det dengang lå!.
(Foto av Raymundo S. Punongbayan, PHIVOLCS.)
|
Naturen og årsakene til lahar
Eksplosive utbrudd legger fra seg enorme mengder aske og annet vulkansk
materiale på vulkanens skråninger. Lahar
blir til når intenst regnskyll, smeltet snø og is, eller
plutselig sammenbrudd av en naturlig dam, blandet med dette løse
vulkanske materiale, skaper mudderflommer (lahar) som kan bli meget
farlige og ødeleggende.
Til tross for at lahar inneholder minst 40% (i vekt)
av vulkansk aske og stein/lava-fragmenter (debris),
noe som gjør dem tyktflytende og seige som sement/betong, strømmer
de hurtigere enn klart vann gjør det. Disse mudderflommer kan
fare nedover sidene på en vulkan med en hastighet på over
65 km i timen, og kan dra mer enn 80 km avsted. Lahar som inneholder
mest debris (opp til 90%), beveger seg hurtigst, og er også den
mest ødeleggende.
|
|
Landsbyen Lourdes, bygget på
sletter ca 25 km norøst for Pinatubo, ble oversvømmet
av en enorm, hurtigflytende mudderflom med vulkansk debris (lahar)
i månedene efter det voldsomme utbruddet i juni 1991. Siden
det utbruddet har lignende mudderflommer ødelagt hjemmene
til mer enn 100.000 mennesker i områdene rundt Pinatubo
|
-
|
